Når vi kombinerer ordene vinter og Østerdalen, går tankene hos mange til kulde og frostbitt. Men den mørkeste årstida kommer også med lavt sollys, stille vinterskog og hvite fjellvidder. Vi skal ut i Innlandets vinterlandskap.
Nord i Østerdalen
Glommas dalføre starter ved Røros i Trøndelag, og strekker seg rundt 350 km sørover til elva møter Vorma på Romerike. Glomma har imidlertid mange mil igjen før den når havet ved Fredrikstad, men fra Romerike er det vanskeligere å definere et dalføre langs elva. Det er et flatere og mer vidstrakt åkerlandskap som dominerer her.
Vi skal ikke dvele ved Romeriksslettene, men ta turen langt nord i Østerdalen. Som et av Sør-Norges store dalfører, er Østerdalen et dominerende landskapstrekk øst i Innlandet, eller Hedmark som det het før 1.1.2020.
Dalen er omgitt av runde fjellhøer og skogsåser, og føles ikke så dyp og markant som Gudbrandsdalen lenger vest. De høyeste toppene langs nordre deler av Østerdalen når opp i 1100-1200 m.o.h., og i dalbunnen renner alle norske elvers mor, Glomma.
Ved Slåttåsen nær Tynset, Østerdalen.
Vinterlig roadtrip
Det er helt på tampen av året, like før jul. Desembermørket ligger tett over landskapet i Innlandet. Men stjernehimmelen er i ferd med å vike for den gryende dagen da jeg kjører nordover på riksvei 3 gjennom Østerdalen. Dalen preges av skog og atter skog, og skogens konge kan dukke opp foran bilen når som helst.
Det gjør den også når jeg passerer den nye rasteplassen ved Nordre Bjøråa, noen kilometer sør for Atna. Men elgen det er snakk om er over 10 m høy, og står heldigvis stille. Det er selveste Stor-Elgen, laget i høyglanspolert stål av kunstner Linda Bakke.
Elgen er finansiert av Sparebanken Hedmarks kunstfond, og gitt som gave til Stor-Elvdal kommune. Den er litt av et blikkfang, og del av et prosjekt fra Statens Vegvesen hvor målet er å bedre bilistenes oppmerksomhet. Du kan lese mer om det her.
Storelgen nær Atna, Østerdalen.
Morgentåke i Østerdalen
Det lysner av dag da jeg kjører over grensa til Alvdal kommune, men tåka ligger tett nede i dalen. En del av dagens plan er å fotografere det enorme Jutulhogget fra lufta, men tåka hindrer den planen på morgenkvisten.
Jeg kjører derfor videre, men bare et par kilometer lengre nord løser tåka seg opp. Det er like før soloppgang, så jeg stopper, og får drona opp i lufta. Her er det ingen tid å miste.
Jeg befinner meg ved den vesle grenda Strand, ei drøy mil sør for Alvdal. Stedet ligger mellom Bellingan (1140 m.o.h.) i øst, og Blåvola (1186 m.o.h.) i vest.
De første strålene fra morgensola farger fjelltoppene i rosa og oransje, mens himmelen i nord har et dypt lilla preg. Sammen med det tynne tåkelaget over Glomma, gir morgenlyset en flott stemning over dalen. Med drona lufta får jeg festet den til bildebrikken.
Morgen ved Strand, Østerdalen.
Ved foten av Tron
Turen går videre forbi Alvdal, og rundt det store fjellet Tron. Det reiser seg 1665 m.o.h. mellom Alvdal i sør, og Tynset i nord. Fjellet er et landemerke som kan sees fra store deler av distriktet. Nå skaper den lave sola flotte lyssettinger i drivende skyer langs de blåfrosne fjellsidene.
Jeg har kommet til Tynset, regionsenter i den nordlige delen av Østerdalen. Stedet ligger der Tunndalen møter Østerdalen, og har rundt 2800 innbyggere. Det er omtrent halvparten av kommunens befolkning.
Østerdalen oppleves som ganske vid her ved Tynset, og vakkert kulturlandskap fyller dalbunnen på begge sider av Glomma. Jeg fotograferer landskapet fra lufta, før jeg vender nesen sørover igjen.
Vinterlys ved Tron, Østerdalen.
Gjennom Tylldalen
Tylldalen ligger like øst for Østerdalen, og går parallelt med den. Tylldalen er drøye tre mil lang, og går fra Tronsjøen på ca 700 m.o.h. til Elvål i Rendalen. Øverst i dalen ligger Kalvsvangan, ei lita setergrend under det mektige Tron. Kalvsvangan var vårseter for Olsberggardene nede i Tylldalen.
En idyllisk vinterstemning omgir de gamle og grå seterhusene da jeg stopper for å ta en nærmere kikk. Det er stille, og dempet desemberlys preger det snøhvite vinterlandskapet.
Jeg sender dronen i lufta og tar noen oversiktsbilder, før jeg vasser i dyp snø inn på setervollen. En hare har satt sine spor under ei bjørk, og jeg finner flere fotomotiv mellom de gamle tømmerhusene.
Vinterstemning ved Kalvsvangan, Tylldalen.
Over Hanestadkjølen
Turen går videre nedover hele Tylldalen, og jeg kommer etter hvert ned til Rendalen. Derfra går veien videre over Hanestadkjølen tilbake til Østerdalen.
Oppe på høydedraget mellom de to dalførene ligger Harrsjøen, eller Harsjøen som brukes. Den er ganske stor, den dekker ca 2,3 km², og ligger på 676 m.o.h.
I nordenden av sjøen ligger den gamle setra Harrsjøvollen, og noen fritidshytter. Landskapet er vidt og åpent, og det har nok vært godt fiske i vatnet. Det ligger flere gamle naust ved Harrsjøen.
Desemberidyllen er som tatt ut av et postkort da jeg passerer. Den lave sola henger over Klettane i sørenden av sjøen, og farger vinterlandskapet i et gulaktig skinn. Et lett snødryss kommer drivende, men det er over like fort som det kom.
Desemberstemning ved Harrsjøen, Hanestadkjølen.
Vinterkveld ved Jutulhogget
Jutulhogget er et av de merkeligste og mest imponerende geologiske naturminner vi har i Norge. Det er en enorm canyon nesten skjærer seg tvers over høydedraget mellom Østerdalen og Tylldalen.
Juvet strekker seg 2,2 km fra Barkald i Østerdalen, til Hoggtjønna i Tylldalen. Fjellveggene er opptil 250 m høye, og store steinurer dominerer nede i kløfta. Området ble fredet som naturreservat i 1989.
Mange sagn beskriver hvordan Jutulhogget ble til. De fleste handler om fiendskap mellom Rendalsjutulen som ville hogge seg i vassrenne inn til Rendalen, og Elvdalsjutulen som ville ha vannet i Glomma for seg selv. Opprinnelsen har imidlertid en mer vitenskapelig forklaring, men den er ikke mindre dramatisk.
Jutulhogget nær Barkald, Østerdalen.
Mot slutten av siste istid, for ca 10400 år siden, lå en svær innsjø over Nord-Østerdal. Den var fire ganger større enn dagens Mjøsa, og har fått navnet Nedre Glomsjø. Den var demt opp av en stor brearm fra den store innlandsisen som var på retrett.
På et tidspunkt ble trykket for stort, og isdemningen brast. En megaflom presset seg ut under isen, og gravde ut det enorme Jutulhogget på et par dager. Nye beregninger viser at så mye som 1 – 1,5 millioner kubikkmeter vann pr sekund skylte nedover Rendalen og Østerdalen. Til sammenligning har dagens Glomma en middelvannføring på 705 kubikkmeter pr sekund.
Forskerne regner nå med at flodbølgen var 90-95 m høy så langt sør som Elverum. Det må ha vært katastrofe for mennesker og dyr som holdt til området på den tida. Du kan lese mer om nye studier av megaflommen fra Nedre Glomsjø på forskning.no.
Trolsk stemning ved Jutulhogget, Alvdal.
Riktig så dramatisk stemning er det ikke når jeg tar turen opp til juvkanten på ettermiddagen. Tåka fra morgenen har for det meste løst seg opp, og de siste strålene fra kveldssola varmer flekker i landskapet.
Veien opp til juvet er ikke brøytet, men det er hjulspor å følge slik at jeg kommer meg ganske lett opp til parkeringsplassen. Jeg går de få meterne bort til kanten, og får dronen opp i lufta.
Jutulhogget er trolsk i seg selv, men litt tåke i bunnen her og der gir enda mer magi til det dramatiske landskapet. Nysnø på furuskogen og kveldslyset gjør vinterkvelden til en naturfotografs drøm.
Jeg fanger det storslåtte landskapet fra lufta så godt jeg kan, før jeg pakker sammen og kjører nedover Østerdalen igjen. En stor naturopplevelse rikere.
Jutulhogget nær Barkald, Østerdalen.
Kilder:
Riksveg 3 Trafikantenes opplevelse – Bjøråa Rasteplass, Statens Vegvesen (hentet 17.05.2021).
Bård Amundsen – Jutulhogget ble til på et blunk, forskning.no (hentet 17.05.2021).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 20.05.2021. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
