Bandak er en langstrakt innsjø i Telemark, kanskje best kjent som en del av Telemarkskanalen. Reisende med kanalbåtene kan nyte synet av vill og vakker natur langs hele sjøen. Men hvordan ser det ut ovenfra?
Langs Bandak
Bandak ligger trygt plassert i hjertet av Vest-Telemark. Innsjøen strekker seg øst-vest mellom Dalen og Skarprud, henholdsvis i Tokke og Kviteseid kommuner. Bratte fjellsider reiser seg høyt til værs på begge sider av Bandak, og det er lite bebyggelse langs vannet.
Unntakene er Dalen i vestenden, Lårdal omtrent midt på nordsiden, Bandaksli på sørsiden, og Roeid/Skarprud i østenden.
Det er for det meste veiløst langs innsjøen, men en grusvei tar deg mellom Dalen og Bandaksli. En kort grusvei går også mellom Lårdal og Verket på nordsiden.
Fra Donstadskredin mot Lårdal ved Bandak.
Bandak ligger 72 m.o.h., og dekker et areal på rundt 26 km². Lengden er 27 km, og bredden på det meste 1,7 km. Navnet stammer i første ledd antakelig fra “band”, som betyr strimmel eller stripe. Andre ledd kommer trolig fra det norrøne “agr”, som har betydningen vann eller innsjø. Det stemmer jo særdeles godt med sjøens form.
Terrenget ved Bandak er vilt og temmelig utilgjengelig. Fra dekk på en av kanalbåtene som trafikkerer sjøen, kan du nyte synet av stupbratte fjellsider der skogen så vidt klorer seg fast. De høyeste toppene når over 900 m.o.h., med Raudbergnuten på 950 m som den høyeste.
Lårdalsstigen går mellom Lårdal og Dalen i vestenden av Bandak. Der kan du oppleve den ville naturen fra oven.
I den andre enden av sjøen, i fjellet på sørsiden, ligger St. Olavs Skip. Det er en stor fjellformasjon som kan minne om en båt når man ser den nede fra sjøen. Men hvordan ser det ut fra fjellkanten over? Det skal vi prøve å finne ut av.
St. Olavs Skip sett fra Bandak.
På flomskadd vei over heia
Jeg har lenge fundert på å fotografere St. Olavs Skip fra fjellet ovenfor, ikke bare fra båtdekket på kanalbåtene. Men terrenget ser svært vilt og utilgjengelig ut. Ingen merkede stier tar deg fram heller.
Imidlertid går en god grusvei over heia fra Sinnes i Vrådal, og over mot liene ved Bandak. Den skulle kunne hjelpe et godt stykke på vei, og det letteste ville jo være å sykle. Spesielt med el-sykkel, trodde jeg.
En ettermiddag midt i juni syklet jeg dermed i vei oppover liene fra Sinnes. Total stigning er på rundt 500 m, så el-motoren var til god hjelp. Men da jeg kom opp til Hjerpedalen etter ca 3 km sykling, viste det seg at et stort stykke av veien rett og slett var borte.
Det var vasket bort av en kraftig flom, og bare en nesten uframkommelig haug av store steiner og dype grøfter lå igjen. Enkelte steder var fast fjell synlig i det som før var kjørbar vei.
Ok, det så ut til å være en strekning på rundt 150 m, så jeg trillet den tunge el-sykkelen over stokk og stein, fjellgrunn og grøft. Håpet var at veien videre var intakt, og ganske riktig, det så bra ut når jeg kom rundt svingen. Men Adam var som kjent ikke i paradis særlig lenge. Et par hundre meter lenger opp var veien igjen rasert.
Flomskadet vei på Sinnesheia i Vrådal.
Slik fortsatte det videre opp gjennom dalsøkket som kalles Langedrag. Bekken hadde tydelig vokst seg kjempestor, og herjet fælt.
Etter Langedrag gikk det bedre igjen, veien gikk vekk fra bekken som hadde vist slike krefter. Men ved Vindlausdalen var det på’n igjen. Her hadde en annen bekk gjort kort prosess med flere hundre meter av veien.
Det må ha kommet enorme nedbørsmengder på kort tid, for her er nedslagsfeltet bare 0,5 km². Når det skjedde har jeg ikke funnet ut, men det vil trolig koste store summer å reparere veien.
Det var bare å gi opp, og la sykkelen stå. Dermed ble det et par kilometer ekstra å gå, men det gikk uansett mye fortere enn å dra med seg den tunge sykkelen.
Ruiner ved Glimmergruva på Sinnesheia.
Gruvedrift på Sinnesheia
Opprinnelig hadde jeg tenkt å sykle frem til det som kartet er merket Glimmergruva. Herfra er det bare snaut to kilometer å gå frem til fjellkanten mot Bandak.
Under andre verdenskrig ble det drevet bergverk på Sinnesheia. På høyden mellom Ljosvatn og Urtjønn ble det drevet dagbrudd på glimmer, et mineral som var etterspurt til våpenproduksjon pga av evne til å tåle sterk varme.
Produksjonen startet i august 1942, og sysselsatte 20-30 mann på det meste. Mannskapsbrakke og smie ble reist. Steinbruddet lå 800 m.o.h., så det var tungvinn produksjon, særlig om vinteren. En taubane mellom Kollmyr og Midthusdokki lettet glimmertransporten noe.
Glimmergruva var i drift til april 1945. Da var det ikke lenger lønnsomt med bergverksdrift så langt inne på heia. Brakkene ble solgt og revet, bare pipa og grunnmurene står igjen i dag. Du kan lese mer om gruvedrifta på Sinnesheia her.
Vilt terreng i Donstadskredin ved Bandak.
I vanskelig terreng
Fra Glimmergruva er det som nevnt snaue to kilometer å gå frem til der Sinnesheia stuper ned mot Bandak. Den første halvdelene kan du følge en gammel traktorvei på østsiden av Ljosvatnet. Den tar deg til et lite tjern ved Kassestykket, men derfra må du navigere i terrenget på egen hånd.
Noen vil kanskje ta turen til toppen av Kassen, 884 m.o.h. Men jeg droppet det. Planen min var å rekke frem før M/S Victoria passerte under fjellet, og nå hadde det tatt ekstra tid på grunn av vanskene på grusveien. Jeg tok derfor kurs mot et lavereliggende punkt fremme på kanten.
Fjellskogen her oppe er litt kronglete å ta seg frem i, men det gikk noenlunde greit. Så stod jeg med ett og kikket ned på den blå vannflata i Bandak, drøyt 700 høydemeter lenger ned. Under meg lå Donstadskredin, og terrenget ned dit så alt annet enn enkelt ut.
Her er høye stup med grov steinur under, og et kaos av skog og bratte fjellknauser. Men ned måtte jeg, om jeg skulle nå frem til utsiktspunktet jeg hadde sett meg ut.
Gammel furuskog i Donstadskredin ved Bandak.
Et par steder ser det ut som det er mulig å ta seg ned fjellskrenten uten sikringsmidler. Det første stedet jeg prøvde ligger nærmest Kassen, men det fungerte ikke. Der ble jeg stoppet av glatte sva halvveis nede. Dermed måtte jeg opp igjen, og runde den øvre fjellformasjonen som feilaktig er merket St. Olavs Skip i på norgeskart.no.
Stedet jeg klarte å klore meg ned til ura, ligger noen hundre meter lenger vest. Det var svært bratt og ulendt, men det gikk da på et vis.
Så var det å ta seg opp gjennom skogen mot utsiktspunktet jeg hadde som mål. Furuskogen her så ut til å være gammel. Ingen spor av hogst var å se. Naturlig nok kanskje, det ville vært svært tungvint å få tømmer ut herfra.
Gamle, vridde tørrfurutrær stod side om side med yngre og friske utgaver, til glede for både fugler og insekter. Biologisk mangfold var hovedgrunnen til at drøyt 12000 dekar av dette området ble vernet i 2019, i det som nå heter Bandaksliane naturreservat.
Ved St. Olavs Skip nær Bandak.
På kanten ved St. Olavs Skip
Målet mitt var et fremspring i fjellskrenten snaue 300 m ovenfor (øst for) St. Olavs Skip. Her må det skytes inn at fjellformasjonen er merket på to steder i norgeskartet på nett, begge er feil. Se dette kartet for korrekt informasjon.
Vel fremme på fremspringet fikk jeg utsikten jeg hadde sett for meg. Under meg, nede i den stupbratte lia, reiste St. Olavs Skip seg 500 høydemeter over Bandak. Det minnet ikke så mye om en båt sett fra denne vinkelen, men mer om et tårn formet som Munch-muséet i Oslo. Det var i alle fall et brutalt stykke Telemarkslandskap.
St. Olavs Skip ved Bandak.
Omtrent kvart over fem kom M/S Victoria tøffende over Bandak, på vei mot Telemarskanalens endestasjon i Dalen. Det ble nok fotografert flittig nede på båtdekket, og det samme gikk jeg i gang med oppe på fjellkanten min. Både drone og vanlig kamera ble tatt i bruk, og jeg fikk etter hvert bildene jeg hadde tenkt meg.
Jeg brukte rundt 6,5 timer på hele turen, men det tok ekstra tid med drassing av el-sykkel over ødelagt vei, leting etter riktig nedgang fra fjellkanten ved Kassen, og ikke minst fotografering.
Med reparert grusvei og riktig rutevalg går nok dette fortere for mange. Om det er noe poeng da. For dette er villmarksnatur av høy kvalitet. Det var en spennende tur i vanskelig terreng, men ga mange flotte naturopplevelser.
På villmarkstur ved Bandak.
Kilder:
Sten Lundbo: Bandak, Store Norske Leksikon (hentet 23.07.2022).
Tor O. Sanden: Gruvedrift i Vrådal (artikkel i Gamalt frå Kviteseid), Kviteseid Historielag 1990.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 29.07.2022. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
