Geiranger på Sunnmøre har lenge vært en av Norges mest kjente turistdestinasjoner. Reiseglade mennesker fra hele verden besøker den vesle fjordbygda hver sommer. Men trafikken av cruiseskip er kanskje i ferd med å nå taket.
Turistdestinasjon
Geiranger og Geirangerfjorden er en av Norges største turistdestinasjoner, med attraksjoner som Dalsnibba, Flydalsjuvet og Ørnevegen. Og for ikke å glemme fjorden med fossene De Syv Søstre, Friaren og Brudesløret.
Langs fjorden ligger også de berømte hyllegårdene Skageflå og Knivsflå som ørnereir høyt oppe i de stupbratte fjellsidene.
Geirangerfjorden ble sammen med Nærøyfjorden i Sogn satt på UNESCO’s liste over verdens naturarv i 2005. Geiranger fikk på slutten av 1800-tallet veiforbindelse østover mot Skjåk i Oppland, og med det skjøt turismen fart.
I 1956 kom veiforbindelse videre mot Eidsdal. I tillegg anløper et betydelig antall cruiseskip den lille bygda med 200 fastboende. Og nettopp dette begynner å bli en stor utfordring for det vesle samfunnet.
Ved Ørnesvingen, Geirangerfjorden.
Viktig næring
Over 700000 turister besøker hvert år Geiranger. De aller fleste av disse ankommer i løpet av juli måned. Da sier det seg selv at det blir trangt om plassen på et sted med bare 200 innbyggere. Det blir et yrende liv, som naturligvis er viktig for de som lever av reiselivet på stedet og i resten av regionen.
Turismen er voksende, og har blitt en betydelig næring i Norge. Vi ønsker å vise frem det flotte landet vårt til så mange som mulig, men det er enkelte områder som får en svært stor belastning. Lofoten i Nordland, Preikestolen i Rogaland, og Trolltunga i Hardanger er eksempler på dette. Og nettopp Geiranger kan også føyes til på den lista.
Masseturisme ved Flydalsjuvet, Geiranger.
Fjordlandskap i blårøyk
Sammen med min samboer var jeg på vei til Romsdalskysten på ferie midt i juli, og vi la veien om Geiranger denne gangen. Der fikk vi merke belastningen som stedet blir utsatt for hver sommer. Vi stoppet ved Flydalsjuvet, og gikk frem til utsiktsplatået ved attraksjonen.
Snakk om overfylt sted! Det var helt fullstappet på plassen, med flere busser, og flere hundre mennesker der. Nede på fjorden lå to svære cruiseskip, som sørget for en blå dis av eksos over det storslåtte fjordlandskapet.
Det er selvsagt forståelig at turister fra hele verden ønsker å oppleve norske fjorder og fjell, men vi må sørge for at vi ikke sager over greina vi sitter på. For vår opplevelse av Geiranger denne sommeren kan umulig være god Norgesreklame.
Det kan hende vi var uheldige, og kom på det mest hektiske tidspunktet. Det kan også være at utenlandske turister med bolig i forurensede storbyer ser annerledes på det. Men vi følte for å komme oss vekk fra Geiranger så fort som mulig. Det er i alle fall ikke godt nytt for handel og næring i fjordbygda.
Blå eksos-dis over Geirangerfjorden.
Vakre Herdalen
Vi kom oss opp Ørnevegen til Ørnesvingen, og fortsatte etter en kort stopp over til Eidsdal. Her tok vi en avstikker til Herdalssetra, som ligger idyllisk til i den grønne og vakre Herdalen. Høyt over fellesetra kneiser den 1557 m høye Heregga. Ved setra beiter både sau og geit, og sørger for å holde det flotte kulturlandskapet i hevd.
Her var det betydelig roligere enn i Geiranger, så vi tuslet rundt en stund blant de gamle, men godt bevarte stølshusene. I alle fall til en ganske kraftig byge med vind og småregn kom feiende over fjellene fra sør. Da var det bare å komme seg inn i bilen, og fortsette reisen mot kysten.
Turen gikk videre over fjorden til Linge og Valldal, og derfra via Stordal og Sjøholt til Brattvåg og Harøya. Der ventet noen fine dager hos familie på Romsdalskysten.
Sauer beiter fredelig på Herdalssetra i Herdalen.
Oppdatering 1.1.2020: Norddal kommune er nå slått sammen med Stordal til den nye Fjord kommune.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 10.08.2018. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
