Romsdalen er utvilsomt Norges svar på Yosemite Valley, og jeg går aldri lei av naturen der. Siden jeg fikk førerkort har jeg stort sett besøkt dalen minst en gang i året.Her er aprilbilder fra 2002.
Mer fra Romsdalen
Prosjektet med digitalisering av bilder fra lysbildearkivet ruller ufortrødent videre, og her er en ny serie bilder fra svunne tider. Vi er tilbake midt i april 2002, og atter en gang er det Romsdalen som er i fokus gjennom kameralinsa. Det er bare å venne seg til, for det blir ikke det siste innlegget fra dalen, dette heller.
Nok en gang stammer bildene fra en omvei på tur til Trondheim for TV-sending fra Lerkendal. Når jeg tenker meg om har jeg egentlig alltid likt omveier. Denne gikk i et strålende vær da jeg tok av fra E6 ved Dombås, og durte videre gjennom Lesja og forbi Bjorli før den forjettede dalen åpenbarte seg i ettermiddagssola.
Det var blikkstille og mildt nedover Romsdalen, og det var ikke lenge igjen før det ville begynne å grønnes i liene der. Men oppe blant tindene lå snøen blendende hvit mot den blå himmelen.
Bratte fjell i Romsdalen.
Under mektige fjell
Etter overnatting ved Grand Hotel på Åndalsnes var jeg tidlig oppe. Jeg pleier å være det på de traktene når været er fint. Som mange ganger før, og forsåvidt siden, gikk turen til Arnehølen i Rauma. Elva går i fosser og stryk ovenfor hølen, med Trollveggen og Trolltindan ruvende himmelhøyt over.
Det er nesten så man får følelsen av at fjellene velter over en der nede i dalbunnen. Det er i alle fall en mektig opplevelse å se morgensola farge tinder og vegger i rosa og oransje lys. Ingen som har opplevd det glemmer det så lett.
Ved Rauma under gigantiske Trollveggen, Romsdalen.
Jeg går aldri lei av å se opp på de brutale fjellveggene og sylkvasse tindenålene som omgir Romsdalen. Uten noen som helst sammenligning forøvrig, blir det litt som den gamle tyske Keiser Wilhelm II, som besøkte Romsdalen utallige ganger før første verdenskrig. Med hest og karjol ble han fraktet opp til hotellet på Horgheim, like under Romsdalshorn. Der satt han på verandaen dag etter dag og betraktet de ville fjellene. Han gikk heller aldri lei.
Jeg fotograferte fargespillet på tinder og topper, i fjellvegger og som refleksjoner i de speilblanke vannflatene på Rauma, som fortsatt renner urørt gjennom dalen. Det er like inspirerende og givende hver gang. Og jeg sier det gjerne igjen: I’ll be back.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 17.04.2018. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
