Vi tar en ny tur på Lifjell i Telemark, et nært og kjært fjellområde for oss. I lummert sommervær går turen over en av de høyeste toppene, men værgudene har litt på lager denne gangen.
Gjentakelse
Siden jeg flyttet til Bø i Telemark for 10 år siden, har jeg trålet Lifjell på kryss og tvers til alle årstider. Jeg innbiller meg at jeg begynner å kjenne fjellområdet ganske godt etter alle disse turene, selv om det finnes mye å utforske enda.
Jeg finner allikevel stor glede i å gå i mine egne gamle spor også, noe denne turen er et eksempel på. Min samboer og jeg gikk nesten nøyaktig samme rute for et knapt år siden, en fottur du kan lese om i denne artikkelen.
Fluer og mygg
Ifjor gikk vi turen på sensommeren, helt i slutten av august. Høstfargene hadde begynt å sette sitt preg på naturen. I år gikk vi turen i slutten av juni, i et grønt og minst like flott fjellterreng.
Som sist startet vi fra Stavsholtvegen, og gikk først opp til Valjuvsnatten. Været var varmt og behagelig, noe fluer og mygg også satte pris på. Opp gjennom lia svermet de i store mengder rundt oss, og det var ikke råd å ta en pust i bakken før vi var oppe på snaufjellet. Der var det heldigvis litt trekk i lufta, og flueplagen dempet seg betraktelig.
Droneangrep
På toppen fisket jeg fram dronen, og fikk tatt bilder av Valjuvsnatten med nye perspektiver. Et par svaler likte ikke inntrengeren, så jeg landet maskinen med gang jeg oppdaget dem.
Et sammenstøt med svaler er først og fremst ikke bra for fuglene, så vis hensyn til dyre- og fuglelivet om du bruker drone ute i naturen.
Jeg vil i alle fall ikke ha ansvar for eventuelle fugleunger som sultet ihjel fordi min fotovirksomhet forstyrret eller drepte foreldrene.
Et lite, velment tips: Bruk ALDRI drone til å fotografere fugler, dyr, reirplasser eller hiområder. Bidra til fornuftig bruk av den nye teknologien.
Småkupert
Turen gikk videre mot Langetjønn, en fin idyll rett over tregrensa. På veien prøvde jeg på nye opptak med dronen, jeg ville filme min samboer under vandring i fjellet.
Naturligvis klarte jeg å filme en fin sekvens uten å trykke på opptaksknappen først. Å gå glipp av bilder pga av teknisk svikt eller klønete adferd, er noe av det mest irriterende jeg kan tenke meg. Men, shit happens.
Fra Langetjønn gjorde vi en liten vri på turen, og trakk vekk fra den merkede stien mot Jøronnatten. Vi gikk i stedet over Repetjønnuten og Røksbufjellet.
I det småkuperte terrenget her fant jeg flere fine fotomotiv i de mange hvite flyttblokkene av kvartsitt som lå spredd utover. Hit skal jeg ta turen når kveldssola stryker over lyng og stein.
Torden og hagl
Etter hvert som vi nærmet oss Jøronnatten, ble himmelen i vest mer og mer truende. Det var ikke meldt om nedbør den dagen, men nå hørte vi torden i det fjerne. Vi kunne tydelig se byger komme fra sørvest, men vi håpet de passerte utenfor vår rekkevidde. Det ble med håpet.
Ved Jøronnattliene blie vi innhentet av ei seriøs byge med ertestore hagl. De bombarderte vår lettkledte hud i imponerende og sviende takt, mens et par tordenskrall akkompagnerte vår klagesang. Men den gikk heldigvis fort over. Byga passerte ganske raskt, og temperaturen holdt seg fortsatt i det behagelige sjiktet.
Over toppen
Vi fortsatte vandringen opp til toppen av Jøronnatten, 1275 m.o.h. Fjellet er et av de høyeste på Lifjell, og danner grense mellom kommunene Seljord, Notodden og Bø.
Utsikten er vid, men denne gangen ble jeg mer opptatt av den vakre greplyngen som dekorerte bakken i ganske store tepper. Men det ble mer kjølig i trekken, så vi ble ikke lenge på toppen.
Turen fortsatte ned fra fjellet langs den merkede ruta mot Holmen. Den går i østlig retning, og passerer først det idylliske vatnet Småholman. Derfra er det ikke langt ned til Holmen, et langt større vatn. Her er det forresten godt med fisk, for de som er interesserte i det.
Skybrudd
Vi fikk nok en gang smake naturens luner, da ei ny og særdeles mektig tordensky bestemte seg for å tømme innholdet sitt over våre hoder. Det formelig kokte på Holmen da store regndråper i et uhorvelig antall krasjet med vannflata.
Dette måtte jeg naturligvis ha bilder av, og det var ikke tid til å beskytte kameraet noe videre. Det ble fine bilder, men i overkant fuktig for Canons fine maskineri. Kameraet mistet i alle fall kontakten med batteriet, og stoppet. Dermed ble det ikke flere bilder fra denne turen.
Våte til skinnet fortsatte vi ned gjennom Valjuvet, og etter drøyt fem timer på tur, var vi tilbake ved utgangspunktet. Ruta vi gikk er nesten 16 km lang, og høydeforskjellen er rundt 700 meter.
Nå vet vi også at turen er flott i all slags vær. Og kameraet? Det klarte seg fint, etter å ha tørket opp hjemme i stua.
Oppdatering 1.1.2020: Bø er slått sammen med Sauherad til den nye Midt-Telemark kommune.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 27.07.2019. Sist oppdatert 26.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.