U2 skulle være kjent for de aller fleste med et lite snev av interesse for musikk. Det irske bandet har holdt det gående i mer enn 40 år, og er udiskutabelt et av verdens største. Jeg fikk oppleve artistene på hjemmebane i Dublin denne sommeren.
Fire fyrer fra Dublin
U2 er et av verdens største rockeband gjennom tidene. I samme slengen kan det nevnes som en kuriositet at de er en av Irlands største eksportartikler. Bandet ble i alle fall formet tilbake i 1976, da Larry Mullen Jr hang opp en lapp på skolen i Dublin, der han søkte etter noen å starte et band med.
Adam Clayton, Dave Evans (aka The Edge) og Paul Hewson (aka Bono) ble de utvalgte, og fire år senere debutalbumet Boy gitt ut. Gjennom energiske konserter og omfattende turnévirksomhet både i Europa og USA, bygger de seg møysommelig opp en større og større fanskare.
October gis ut året etter, og i 1983 kommer plata War, med den da kontroversielle låta Sunday Bloody Sunday. I 1984 gir de ut The Unforgettable Fire, og låta Pride (In The Name Of Love). Albumet utforsker nye musikalske retninger. Live Aid i 1985 gir bandet enda hetere status, og veien mot toppen blir stadig kortere.
U2 i Croke Park, Dublin 22. juli 2017.
Da albumet The Joshua Tree slippes i 1987, slår U2 gjennom for alvor. Den omfattende verdensturnéen som følger blir for en parademarsj å regne, og bandet tar steget opp i den absolutte verdenselite. Jeg får min aller første konsertopplevelse, sammen med 50 000 andre, på Eriksberg i Gøteborg, da The Joshua Tree World Tour tar turen innom byen en grå junidag samme år.
Resten er historie, sies det. Det gjelder i høyeste grad for de fire fyrene fra Dublin, som har gitt ut album og turnert verden over hele tida siden starten. Albumene har fått varierte anmeldelser, men Achtung Baby fra 1992, og All That You Can’t Leave Behind fra 2001 er utvilsomt blant deres beste.
U2 i Croke Park, Dublin 22. juli 2017.
Sommerkveld i Croke Park
Jeg har opp gjennom årene forsøkt å få med meg en konsert på hver U2-turné siden 1987, og har stort sett lykkes med det. Unntaket var dessverre Elevation-turnéen i 2001. Nå var det imidlertid ny turné på gang.
The Joshua Tree Tour 2017 går sin seiersgang gjennom Nord-Amerika, Europa og Sør-Amerika fra mai til oktober i år. Med 52 konserter totalt feirer turnéen 30-årsjubileet for utgivelsen av The Joshua Tree.
Jeg har i mange år drømt om å oppleve en konsert med U2 i deres hjemby Dublin. Konsertene på enorme Croke Park Stadium har legendestatus, så da et show ble annonsert der denne sommeren, måtte jeg forsøke å få med meg det. Da billettene ble lagt ut for salg i januar, klarte jeg å klore til meg en.
U2 i Croke Park, Dublin 22. juli 2017.
The Joshua Tree er for meg tidenes beste album. Førstesida må være den sterkeste låtsamlinga man kan tenke seg, med Where The Streets Have No Name, I Still Haven’t Found What I’m Looking For, With Or Without You, Bullet The Blue Sky og Running To Stand Still. Sammen med resten spilles samtlige låter fra plata i original rekkefølge under hver konsert på denne turnéen, så det var bare å glede seg.
Croke Park har kapasitet til 80 000 tilskuere. Det er bare Wembley Stadium i London og Camp Nou i Barcelona som er større i Europa. Med euforiske hjemmefans lå det an til en sommerkveld man sent vil glemme.
U2 i Croke Park, Dublin 22. juli 2017.
The Joshua Tree 2017
Den 22. juli var det dags, og etter et kvarters gange fra hotellet var jeg på plass på den kjempestore arenaen utpå ettermiddagen. Det var bare kvart fullt da den tidligere Oasis-stjernen Noel Gallagher varmet opp med sitt band High Flying Birds. Allikevel skapte han god stemning for de 20000 som hadde kommet, med en blanding av egne låter og gamle Oasis-hits som “Wonderwall” og “Don’t Look Back In Anger”.
Ved halv ni-tida gikk så det lokale bandet på scenen, og de startet med en serie eldre hits under enkel belysning. Bad gjorde som alltid et solid inntrykk, mens Pride (In The Name Of Love) fikk ekstra fart på folkemassen.
U2 i Croke Park, Dublin 22. juli 2017.
Så begynte den gigantiske skjermen å gløde intenst i rødt. Introen til Where The Streets Have No Name runget ut over det kraftige lydanlegget, og så var The Joshua Tree 2017 i gang.
Hjemmefansen gikk totalt bananas da hele albumet kom på løpende bånd, visuelt backet av bilder og effekter skapt av showdesigner Willie Williams og fotograf Anton Corbijn. Det ble akkurat så fett som ventet, en episk konsertopplevelse vel verdt reisen til Dublin og Croke Park.
U2 i Croke Park, Dublin 22. juli 2017.
Showet fortsatte med senere materiale, spesielt Elevation fikk hjemmepublikummet helt av skaftet da Larry Mullen snudde seg og formet et hjerte med hendene mot folkemassen, blåst opp på den store skjermen. På t-skjortas bakside hadde han ordet “home”.
Det hele rundet av med “The Little Things That Give You Away”, en ny låt som peker fremover mot neste album og turné. En verdig avslutning på en meget spesiell konsertkveld. Selv om jeg stod relativt lagt bak, hadde jeg en fin god oversikt over arenaen. Stemningen er jeg sikker på var like god fra scenekant til bakerste rad. Jeg gleder meg til fortsettelsen.
U2 i Croke Park, Dublin 22. juli 2017.
Settliste
U2 – Croke Park, Dublin, Irland – 22. juli 2017:
Sunday Bloody Sunday
New Year’s Day
Bad
Pride (In The Name Of Love)
Where the Streets Have No Name
I Still Haven’t Found What I’m Looking For
With Or Without You
Bullet The Blue Sky
Running To Stand Still
Red Hill Mining Town
In God’s Country
Trip Through Your Wires
One Tree Hill
Exit
Mothers Of The Disappeared
Miss Sarajevo
Beautiful Day
Elevation
Vertigo
Ultraviolet (Light My Way)
One
Happy Birthday To You
The Little Things That Give You Away
U2 i Croke Park, Dublin 22. juli 2017.
Publisert 15.08.2017. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
