U2 er et av verdens aller største rockeband. De har fylt store konsertarenaer, haller og stadionanlegg over hele kloden på sine verdensturnéer. Nå er de ute på tur igjen, over førti år etter starten.
The Larry Mullen Band
I september 1976 ble en lapp hengt opp på oppslagstavla ved Mount Temple Comprehensive School i Dublin, med en melding om at musikere til band søkes. Gutten som hang den opp var den 14-årige Larry Mullen jr. Seks personer møtte opp.
Mullen har senere beskrevet seansen slik: “Det var The Larry Mullen Band i 10 minutter. Så kom Bono og blåste bort en hver mulighet for meg å være sjefen.” Resten er historie, som man sier. En lang historie, skulle det vise seg.
U2 i Ziggo Dome, Amsterdam.
Nattrock
Første gang jeg hørte U2, eller i alle fall visste at jeg hørte dem, var i desember 1982. Da var jeg selv 14 år, og merket meg singelen “New Year’s Day” i et av NRK’s den gang svært få ungdomsprogrammer på radio. Det ble med den låta en god stund.
Blondie, Simple Minds og Depeche Mode var de store bandene for meg på den tida. Stort innslag av synther, det var popmusikk med lite gitar. På TV var dessuten pop og rock nesten fraværende på den ene TV-kanalen man hadde, men natt til 1. mai var et unntak. I god sosialdemokratisk ånd sendte NRK konserter hele natta, med et mål om å redusere antall ungdommer som ravet rundt i gatene og fant på tull.
The Edge i Ziggo Dome, Amsterdam.
Konsertserie
Sannsynligvis var det natt til 1. mai 1984. Statskanalen sendte fra Rockpalast i Vest-Tyskland, blant annet U2 på Lorelei i opptak fra august 1983. Da kom rocken til undertegnede. Det var ingen synth i mils omkrets, bare et elektrisk piano i bruk nå og da. Ellers var det gitar, bass og trommer. Og Bono. Da var det gjort.
Ikke lenge etter kom singelen “Pride”, og albumet “The Unforgettable Fire”. Siden da har det blitt en lang rekke album og påfølgende turneer. Jeg har fått med meg en konsert fra hver turne siden The Joshua Tree Tour i 1987 (med et begredelig unntak av Elevation Tour i 2001).
Sommeren 2017 var det 30 års jubileum for utgivelsen av nettopp The Joshua Tree, og da klarte jeg å klore til meg en billett til konserten i Dublins Croke Park.
Bono og Adam Clayton i Ziggo Dome, Amsterdam.
U2 i Amsterdam
I oktober i år var det jammen dags igjen. Denne gangen var det Experience + Innocence, en fortsettelse av Innoncence + Experience fra 2015. Jeg valgte Amsterdam denne gangen, både fordi jeg aldri hadde vært i byen, og fordi U2 historisk har hatt et spesielt godt forhold til sine nederlandske fans. Dermed blir det som regel høy stemning.
U2 i Ziggo Dome, Amsterdam.
Ziggo Dome var åstedet denne gangen, en ganske ny konsertarena åpnet i 2012. Publikumskapasiteten er 17000, og jeg fikk med meg den første av to utsolgte U2-konserter i begynnelsen av oktober. Stemning ble det i aller høyeste grad, og med et visuelt gnistrende show ble det også en strålende opplevelse. Selv om det begynner å merkes at de fire irske karene har holdt det gående i over 40 år.
Et klart høydepunkt for meg var “Who’s Gonna Ride Your Wild Horses” fra 1991’s “Acthtung Baby”, og den vanvittige “I Will Follow” fra debutalbumet “Boy ” (1980). Nyere sanger som “You’re The Best Thing About Me” og “Get Out Of Your Own Way” var også gode i live-drakt. Som de fleste av U2’s låter faktisk er. Jeg koste meg i alle fall, og håper på flere konserter i årene som kommer.
Bono i Ziggo Dome, Amsterdam.
Settliste
U2 – Ziggo Dome, Amsterdam, Nederland – 7. oktober 2018:
The Blackout
Lights Of Home
I Will Follow
Gloria
Beautiful Day
Zoo Station
Stay (Faraway, So Close!)
Who’s Gonna Ride Your Wild Horses
Elevation
Vertigo
Even Better Than The Real Thing
Acrobat
You’re The Best Thing About Me
Summer Of Love
Pride (In The Name Of Love)
Get Out Of Your Own Way
New Year’s Day
City Of Blinding Lights
One
Love Is Bigger Than Anything In Its Way
13 (There Is A Light)
U2 i Ziggo Dome, Amsterdam.
Publisert 28.12.2018. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
