En gang var Tyssestrengene i Hardanger Norges høyeste foss målt i fritt fall. Den var sammen med Ringedalsfossen et par steinkast unna en stor turistattraksjon, før de begge ble tvunget i rør til kraftproduksjonens tjeneste. Men en svært sjelden gang kan man få oppleve fossen i sin naturlige tilstand.
Industristedet ved fjorden
Ved Sørfjorden i Hardanger finner vi det gamle industristedet Tyssedal. Det ligger på østsiden av fjorden, noen kilometer nord for Odda. Industrien vokste frem på begynnelsen av 1900-tallet, og det var tilgangen på billig vannkraft som trakk industrigründeren Sam Eyde til Tyssedal.
Et industristed vokste frem, og et aluminiumsverk ble anlagt ved fjorden. Senere ble det ilmenitt-smelteverk her, som fortsatt er i drift. I dag bor snaut 600 mennesker i Tyssedal.
Opphavet til kraften er Tyssovassdraget, som har sine kilder inne på Hardangervidda på rundt 1200 m.o.h. Vannet faller først ned i Ringedalsvatnet mer enn 700 m lavere. Videre gjenstår enda 460 høydemeter ned til fjorden, og dette gir et stort kraftpotensial i vassdraget.
Tyssestrengene ved Ringedalsvatnet, Hardanger.
Kraftutbygging
Den første utbyggingen av Tysso stod ferdig i 1918, og omfattet oppdemming av Ringedalsvatnet med et mesterstykke av datidens ingeniørkunst i den svære Ringedalsdammen. Kraftverket Tysso I ligger nede ved fjorden, og produserte strøm frem til 1989 da det ble erstattet av en nyere løsning.
Det gamle kraftverket ble fredet i 2000, og er idag en del av Kraftmuseet, Norsk vasskraft- og industristadmuseum.
Fosseturisme
Ringedalsvatnet ligger på ca 460 m.o.h., mens fjellplatået på Hardangervidda som nevnt ligger rundt 700 m høyere. Denne høydeforskjellen skapte to av Europas flotteste og høyeste fossefall her, og mot slutten av 1800-tallet var disse en stor turistattraksjon.
Turistene ble rodd over vatnet til Ringedalsfossen, som dundret utfor fjellsidene ved østenden av vatnet. På veien kunne man også se de gigantiske Tyssetrengene, Norges høyeste foss målt i fritt fall.
Fallet er oppgitt til å være hele 312 m loddrett. Det var en naturkatedral av episke dimensjoner, men samfunnets behov for kraft vant over naturromantikk og turisme.
Gammelskog ved Ringedalsvatnet, Hardanger.
Overløp
I 1967 åpnet kraftverket Tysso II, som utnytter Tyssovassdragets fall fra Hardangervidda og ned til Ringedalsvatnet. Det første til at både Tyssestrengene og Ringedalsfossen ble tørrlagte.
Sistnevnte kan man oppleve i perioder med mye nedbør, oftest på høsten. Da blir det av og til overløp i vannmagasinet ovenfor fossen, og man kan se en flik av gammel storhet. Det skjedde eksempelvis høsten 2011, og mine opplevelser av den hendelsen kan du se i denne bildeserien.
For Tyssestrengene skjer slike overløp aldri, alt vann i Tysso forsvinner inn i driftstunnelen. Men en sjelden gang må den stenges for nødvendig vedlikehold, og da slippes naturlig vannføring ut i det tidligere elveløpet ned i Tyssebotn.
Da gjenoppstår Norges høyeste frie vannfall i noen dager. Men det kan imidlertid gå tiår mellom hver gang dette skjer, så det er veldig langt fra hverdagskost.
Min tur
I september 2001 inntraff slikt vedlikeholdsarbeid, og da mener jeg det ble opplyst at det var første gang siden kraftverket åpnet i 1967. Det var altså 34 år siden forrige gang det rant vann i Tyssestrengene.
Tilfeldighetenes spill førte til at jeg så et TV-innslag om det sjeldne synet, og dagen etter skulle jeg på jobb i Bergen. Bedre timing kunne jeg neppe få, og på veien vestover ble det en avstikker ved Tyssedal. Jeg kjørte opp til Ringedalsdammen, og parkerte bilen der den gamle anleggsveien langs vatnet starter.
Det er ca 5,5 km å gå til der veien møter Tysso, og jeg la entusiastisk i vei. Fossen hadde rent fritt i flere dager, og det var en ganske stor spenning i om det fortsatt var slik, eller om vedlikeholdsarbeidet var avsluttet. Men den ble fort utløst framme på brua over elva, det bruste ganske godt nede i juvet.
Tysso og Tyssestrengene, Hardanger.
Ved Trolltunga
Man kan ikke se fossen fra den gamle anleggsveien, så man må opp gjennom den ganske ulendte lia mot Tyssebotn. I 2001 fantes ingen sti opp her, så jeg gikk først opp på feil side av elva, hvor det blir for bratt til å komme langt nok opp.
Det viste seg at det var østsiden av elveløpet som gjaldt. I dag tror jeg det er bedre sti, siden det er anlagt en via ferrata opp til Trolltunga fra Tyssebotn. Den nå verdenskjente fjellformasjonen ligger bare 400 m fra der Tysso en gang stupte ned i den samme avgrunnen.
På min tur i 2001 møtte jeg et par karer på vei ned fra Tyssebotn. De hadde kjørt ens ærend fra Vennesla på Sørlandet for å se fossen, og de virket godt fornøyde selv om tåkedotter og ruskete vær hadde skygget litt for sikten.
Jeg var ganske våt etter et par regnbyger på veien, regntøy er for pyser. Men nå var været i ferd med å lette litt, og da jeg kom opp på “skuddhold” kunne jeg se hele de flotte Tyssestrengene.
Tyssestrengene ved Ringedalsvatnet, Hardanger.
Griseflaks
Så skjedde det som ofte har skjedd på mine turer rundt om i Norge: Jeg hadde griseflaks igjen. For været lettet ikke bare litt. Etter noen minutter traff de første solstrålene Tyssestrengene, og med regnbuen som oppstod i fosserøyken var det bare å nyte det sjeldne synet.
Vannet svevde ned som i sakte film, men den enorme høyden og perspektivet ble allikevel vanskelig å ta inn ordentlig. Det var en spesiell følelse å oppleve fossen, som jeg til da kun hadde sett på et dårlig svart/hvitt-bilde i mine foreldres gamle leksikon.
Jeg fotograferte litt innimellom, men her tok jeg meg god tid til bare å se og høre på fossen. Jeg får kanskje aldri sjansen igjen.
Våt retur
Etter hvert måtte jeg rive meg løs, og begynne på tilbakeveien. Jeg hadde tørket opp, og lett til sinns gikk jeg ned lia, og ned på anleggsveien. Sol og skyer kjempet om himmelplassen, og skapte fine stemninger i høstkvelden.
Men like før jeg var tilbake ved bilen, kom et kraftig regnskyll og jeg var like våt igjen. Ikke fullt så stemningsfullt kanskje, men det var ikke mange minuttene å kjøre ned til gamle Tyssedal hotell og et tørt og varmt rom.
Sola varmer fjellsidene ved Ringedalsvatnet, Hardanger.
Nye muligheter?
Denne opplevelsen står friskt i minnet hos en fosseentusiast, sjelden som den er. Men høsten 2017 var det på ny vedlikeholdsarbeid ved anlegget, og fossen rant fritt i noen dager til, “bare” 16 år etter forrige gang.
Det gikk jeg dessverre glipp av, for arbeidet var ikke varslet noe sted jeg hadde oversikt over. Det kan dermed tyde på at det blir en stund til neste mulighet, og jeg må kanskje avfinne meg at 8. september 2001 ble mitt eneste besøk ved Norges høyeste foss i fritt fall. Men det satt i alle fall rett i sikringsboksen, som Fridtjof ville ha sagt det.
Farvel til Norges høyeste foss.
Kilder:
Geir Thorsnæs – Tyssedal, Store Norske Leksikon (hentet 02.04.2024).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 31.03.2019. Sist oppdatert 02.04.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
