Midtre deler av Telemark domineres av et kupert landskap med skogsåser på mellom 300 og 700 m.o.h. Mange av dem er fantastiske utsiktpunkter, der man kan observere blåne bak blåne til alt forsvinner i horisonten.
Til Nomes tak
Nome kommune ligger det som kalles Midt-Telemark. Distriktet omfatter Nome og den nye Midt-Telemark kommune, som består av de tidligere kommunene Bø og Sauherad. Det bor rundt 6500 mennesker i Nome, og de største tettstedene er Ulefoss og Lunde. Undertegnede ble selv innbygger på førstnevnte i 2020.
Nome er kanskje mest kjent for de store sluseanleggene i Telemarkskanalen. Vi må også nevne Ulefos Jernverk, som er Norges eldste industribedrift i fortsatt drift. Men som i mange andre kommuner er det mer å finne for den som leter.
Telemark har mye natur å varte opp med, og kanalkommunen er ikke noe unntak slik sett. Nomes naturområder domineres av til dels høye skogsåser, med blinkende elver og vann i mellom. Norsjø og Flåvatn er de største innsjøene.
De høyeste åsene ligger i Nomes vestlige områder. Aller høyeste punkt finner vi på Knarren, 749 m.o.h., så noe spesielt høyt fjellterreng er det derfor ikke snakk om. Men det er ikke alltid høyden det kommer an på. Vi tar turen til naturområdene i Nomes vestlige deler.
På Luberg i Nome.
Drangedalsheia
Vest for Lunde ligger Drangedalsheia. Som navnet antyder nærmer man seg Drangedal, og fylkesvei 3310 (tidligere 109) går over heia til nabokommunen. Men før man kommer så langt, passeres mye fin skogsnatur med åpen furuskog, fossende elver og idylliske vann.
Ved Gongevatn sentralt på heia er det spesielt fint. Vatnet ligger idyllisk til i åpen furuskog, og omgitt av til dels bratte åser på alle kanter.
Her ved Gongevatn ruver dagens turmål opp over landskapet rundt. Det er Luberg som reiser seg med bratte skrenter og mye nakent fjell på vestsiden av vannet. Toppen må sies å ha en ganske beskjeden høyde på 624 m.o.h., men sett nedenfra virker det i alle fall som en lovende utsiktstopp. Den er uansett et populært turmål i lokalbefolkningen og blant hytteeiere i området.
Opp gjennom Badstudalen ved Luberg.
Gjennom åpen furuskog
Vi tar turen opp til Luberg en solblank formiddag i mai, dog med en del vind. Men vegetasjonen er i ferd med å grønnes skikkelig, og fuglekvitter fyller lufta rundt oss.
Utgangspunkt for turen er en parkeringsplass ved fylkesveiens høyeste punkt, like i nærheten av Gongekleiv. Her er det satt opp en informasjonstavle med kart, men noen unøyaktigheter i informasjonen bør man merke seg. Turens høydeforskjell er f.eks. vesentlig større enn oppgitt på tavla.
“Fenrisulven” ved Luberg.
Stien går i sørvestlig retning, inn i den åpne furuskogen ved Gongekleiv. De første 800 meterne er lette, og går på mye bart fjell og tørre fururabber. Men så begynner stigningen opp gjennom Badstudalen, og her får kroppen litt mer å jobbe med.
Det baller på seg med 200 høydemeter opp gjennom dalen, i noe tettere skog enn nede på flatene ved Gongekleiv. Dalsøkket ligger i ly av vinden fra nordvest, så det blir varmt å ta seg opp de seige bakkene.
Vi kommer etter hvert opp til Lubergholet ved Hestefjelltjønn, og her gjør stien en 90 graders sving mot sørøst. Akkurat her bor selveste Fenrisulven, ser det ut til. En fjellformasjon har tydelig form av et gapende ulvehode, og noen har plassert “tenner” i kjeften.
På tur på Luberg i Nome.
Til topps på Luberg
Landskapet åpner seg gradvis, og vi vandrer etter hvert på skrinnere mark og mye bart fjell. Stigningen er for det meste jevn, med få bratte kneiker. Skogen blir betydelig mer glissen, og etter ytterligere 100 høydemeter er vi oppe på et platå med noe som kan minne om fjellterreng.
Luberg har to topper som er nesten like høye, og vi kommer først opp på den nordligste. Men det er den sørligste som er høyest, og her står toppvarden med turpost. Før vi kommer dit, passerer vi et myrområde med flere små tjern mellom de to toppene på platået. Her er det lagt ut planker og steiner å gå på.
Mot Luberg i Nome.
Så er vi omsider oppe, etter snaue 1,5 times gange. Utsikten åpner seg sørover mot de store skogområdene i Drangedal, østover mot Landsmarka og Grenland, mens Lifjell hever seg mot horisonten i nord. Til tross for den moderate høyden, byr Luberg på et overraskende vidt panorama.
Vi blir sittende en stund på toppen, før vi returnerer samme vei som vi kom opp. Turen ned tok så vidt over 1 time. Total distanse tur/retur er rundt 7 km, og høydeforskjellen er ca 350 m. Turen kan fint anbefales for alle med sånn passelig form.
Ved toppvarden på Luberg i Nome.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 15.06.2022. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
