Mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen ligger store fjellområder med alt fra rolige seterfjell til dramatiske 2000-meterstopper. Fra Hedmarksvidda i sør til Rondane i nord er turmulighetene mange. Bli med på topptur lengst sør i Rondane nasjonalpark.
På Venabygdsfjellet
Venabygdsfjellet ligger mellom Stor-Elvdal i Østerdalen og Ringebu i Gudbrandsdalen. Som i de fleste fjellområder i de østlige delene av Innlandet, er det runde former og rolige linjer som dominerer. De høyeste toppene når mellom 1400 og 1500 m.o.h., mens det meste av snaufjellet ligger på rundt 1000 m.o.h. Den kanskje mest kjente toppen er den 1424 m høye Muen, som ligger som et pyramideformet blikkfang sentralt i området.
De fleste kjenner dette fjellområdet fra fylkesvei 27, som går over fjellet fra Venabygd til Enden. Veien er for det meste åpen helårsåpen, men det er stoppforbud på deler av strekningen om vinteren, av hensyn til den sårbare villreinstammen i området. Miljømyndighetene ønsker å begrense antall skiturister i de viktige vinterbeiteområdene på fjellet, spesielt øst for Muen.
Ved Ramshytta på Venabygdsfjellet.
Både øst- og vestsiden av Venabygdsfjellet har mye hyttebebyggelse, spesielt gjelder det rundt Venabu og Spidsbergseter på Gudbrandsdalssiden. Her ligger også flere hoteller, camping, dagligvarebutikk og fjellkapell. Det er et yrende liv her, både sommer og vinter.
Som nevnt begrenses ferdselen midt på vinteren, men fra påske gir et omfattende løypenett fantastiske muligheter for skiturer i fjellterrenget. Et like omfattende stinett gir like flotte turmuligheter når marka er bar. Høstfargene kan være usedvanlig vakre i dette området, med store fjellbjørkeskoger i randsonene, og tett i tett med dvergbjørk høyere opp.
Flyttblokk ved Ramshøgda på Venabygdsfjellet.
Ut på topptur
Den høyeste toppen på Venabygdsfjellet er Store Ramshøgda. Den rager 1463 m.o.h., og ligger nord for fylkesveien. Den er målet for vår tur, og utgangspunktet er Gututjørnet. Det ligger nettopp ved fylkesveien der den tidligere fylkesgrensa mellom Hedmark og Oppland gikk. Etter fylkessammenslåingen er det nå “bare” kommunegrense mellom Stor-Elvdal og Ringebu.
Det er en nydelig og skyfri sommerdag på Venabygdsfjellet. Jeg starter turen med to kilometers gange i nordvestlig retning, på grusvei frem til Ramshytta. Det er en gjeterhytte hvor sauebøndene holder til under oppsyn med de rundt 5000 sauene som er på beite i sommerhalvåret. Fra Ramshytta går turen videre på sti, og like bak hytta går grensa for Rondane nasjonalpark.
Rondane ble Norges første nasjonalpark da den ble opprettet i 1962. Da var det det sentrale fjellpartiet konsentrert rundt de kjente 2000-meterstoppene som ble vernet. Mer enn 40 år senere ble nasjonalparken utvidet, og strekker seg nå helt ned hit til Venabygdsfjellet. Verneområdet dekker et areal på 963 km².
Tyrihjelm ved Ramstindan, Venabygdsfjellet.
Avstikker til Ramstindan
Jeg fortsetter på stien opp fjellskråningene bak Ramshytta, forbi bautaen som markerer nasjonalparkgrensa. Terrenget stiger moderat, og stien er velbrukt og tydelig. Store Ramshøgda ruver i nord, men vest for stien stikker det opp to topper som har noe så sjeldent som tindenavn. Sjeldent så langt øst i Innlandet er det i alle fall.
Det er Ramstindan vi ser her, to topper med bratte stup mot sør. Og sett fra de rette vinklene har de absolutt tindeform. Dette må utforskes nærmere, og jeg bøyer av fra stien. Jeg legger ruta under sørveggen på Østre Ramstind, og finner et vakkert fjellterreng der det vokser både snøsøte og tyrihjelm nedenfor stupene. Her er landskapet litt mer dramatisk enn ellers på Venabygdsfjellet.
Jeg klyver opp et lite brattheng mellom de to Ramstindene, og går til topps på den østre tinden. Fjellet er betydelig slakere på nordsiden. Østre Ramstind når 1334 m.o.h., mens den vestre er ni meter lavere. Utsikten er upåklagelig. Sørover strekker de flate viddene rundt Muvatnet seg, omringet av Bølhøgdene og Muen. I vest blinker det i Jotunheimens snøkledte tinder, mens i nord ser vi Rondanes takkete stortopper.
Ved Ramstindan på Venabygdsfjellet.
Til Store Ramshøgda
Men vi skal videre. Jeg går noen høydemeter ned mot nordøst, og fortsetter i lett terrenge mot Store Ramshøgda, den høyeste toppen i dette området. Også den har bratte sørvegger, men stien går enkelt opp gjennom et lite skar fra vest. Jeg følger den til topps, og står med ett på en stor og bred toppflate. Det er som en gedigen steinrøys, frostsprengingen har arbeidet hardt her.
Man ser langt i alle retninger fra Ramshøgda, 360 grader med skog og fjellterreng i blåne bak blåne. Foruten Jotunheimen og Rondane, ser vi nå Alvdal vestfjell mot øst, med Storsølnkletten som midtpunkt. Lenger unna blåner det i Sølen ved Rendalen. Sørover strekker Ringebufjellet seg mot Hedmarksvidda.
Det er stille på toppen denne varme og klare sommerdagen, og jeg er alene på toppunktet en stund før en annen fotturist kommer vandrende. Jeg fotograferer det jeg tenker blir bra å ha i arkivet, før jeg tusler ned langs stien til Ramshytta igjen. Denne turen er ganske lettgått, og kan trygt anbefales fjellvandrere i alle aldre.
På Store Ramshøgda, Venabygdsfjellet.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 03.01.2021. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
