Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om Vidar Westergrens bortgang. Et kjært familiemedlem, en kjær venn, og et raust og kunnskapsrikt menneske har forlatt oss. Det gjør vondt å skrive disse minneordene.
Minneord
Mine barns onkel, min tidligere kones bror, og ikke minst min gode, gode venn gjennom 24 år, Vidar Westergren, gikk bort natt til mandag 13. oktober, bare 47 år gammel. Sorgen er stor over at et varmt, raust og hjelpsomt familiemedlem er borte for alltid.
Vidar var en naturglad og kunnskapsrik mann, samtidig som han var nysgjerrig og lærevillig. Helt siden barndomsdagene på Tingsaker i Lillesand var han interessert i fugler og dyr, og mye ute i nærområdets skoger.
Etterhvert ble dykking og maritim historie den store hobbyen, og han var aktiv i Norsk Forlishistorisk Forening i flere år. De senere årene delte han også min interesse for naturfoto, og han ble på svært kort tid meget flink med kameraet. Han hadde utvilsomt et medfødt talent for bildekomposisjon, noe dette turtipset vitner om.
Jeg ser tilbake på mange gode minner fra turer til lands og til vanns i Sørlandsnaturen, og husker spesielt den flotte turen til Vestlandet i 2010, med to fantastiske dager ved Nigardsbreen i Sogn.
Vidar bisettes fra Vestre Moland kirke onsdag 22. oktober, og hans siste ønske var at asken skulles spres på havet ved Lyngholmen utenfor Skauerøya i Lillesand. Han etterlater seg samboer og hennes tre barn, foreldre, to søstre og deres respektive familier. Mine tanker og dypeste medfølelse går nå først og fremst til dem.
(Dette innlegget er publisert med samtykke fra nærmeste familie.)
Publisert 16.10.2014. Sist oppdatert 04.03.2025.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.