I 1994 ga The September When ut “Huggermugger”. Det regnes av mange fans som bandets beste album, og inkluderte den store hiten “Cries Like A Baby”. Morten Abel og co feiret albumets 30-årsjubileum på hjemmebane.
Oppstart og platedebut
I 1987 startet Morten Abel, Helge Hummervoll og Tor Øystein Syvertsen bandet The September When. De trakterte henholdsvis vokal, keyboard og gitar i Mods, som holdt det gående gjennom første halvdel av 1980-tallet. Mods’ hitlåt “Tore Tang” er nærmest å regne for Stavangers “nasjonalsang”.
De første årene bestod av låtskriving og demoinnspilling i Helge Hummervolls hjemmestudio i Tananger. De tre bandmedlemmene reiste jevnlig til London med demotaper for å møte ulike plateselskap. Warner ga best respons, og bandet signerte med den ganske nye avdelingen i Norge.
The September When platedebuterte med et selvtitulert album i september (!) 1989. Det fikk middels kritikker, og solgte rundt ti tusen eksemplarer. Men en spellemannsnominasjon i klassen pop ble allikevel en opptur for det nye bandet.
Før utgivelsen ble Stene Osmundsen og Gulleiv Wee rekruttert som henholdsvis trommeslager og bassist, og bandet holdt flere konserter i kjølvannet av plateslippet. Morten Mølster erstattet gitarist Syvertsen utpå våren 1990.
Førsteplass og spellemannpris
Albumet “Mother I’ve Been Kissed” ble utgitt i mars 1991, og lå til sammen i 25 uker på VG-lista. 3. april nådde plata førsteplassen, og den solgte totalt ca 75 000 eksemplarer. “Mother I’ve Been Kissed” fikk også en spellemannominasjon.
Fra plata ble singelen “Bullet Me” en favoritt i konsertsammenheng, men fikk bare moderat suksess på VG-lista.
Tidlig året etter flyttet bandet til London for en periode på tre måneder. Her ble det låtskriving, øving og jobbing med demoer. I tillegg ble det liveopptredener i diverse klubber.
Vel hjemme holdt The September When en stor konsert sammen med Stavanger Symfoniorkester i Breiavatnet ved sentrum av byen, med rundt 10 000 publikummere.
Utover høsten ble neste plate spilt inn i , og utgitt i midten av februar 1993. “One Eye Open” var tittelen, og endelig fikk bandet sin første Spellemannpris da de ble kårets til Årets spellemann.
Huggermugger, oppløsning og gjenforening
I 1994 var det på’n igjen, og nok et album ble spilt inn. Denne gangen i Studio 1 i Oslo. Plata fikk tittelen “Huggermugger”, og ble utgitt 20. oktober. Det ble bandets største suksess med 100 000 solgte album, og den store hiten “Cries Like A Baby”.
Gulleiv Wee takket for seg i bandet etter utgivelsen av “Huggermugger”, og Torkild Viig overtok bassposisjonen i bandet.
Det ble utstrakt turnévirksomhet i Norge i 1994, og i mai 1995 ble det også en turné i Tyskland som oppvarming for Fury In The Slaughterhouse. I 1996 var det imidlertid over for TSW, og de ble oppløst. Men Huggermugger står igjen som et mesterverk i norsk rock.
Morten Abel tok fatt på en ganske suksessfull solokarriere, med flere vellykkede plateutgivelser og konsertturnéer på slutten av 1990-tallet og utover 2000-tallet. Solorkarrieren er på ingen måte over.
Årene gikk, men i 2007 ble det annonsert at The September When skulle gjenforenes for en gratiskonsert i august 2008, som avslutning av den internasjonale oljemessen i Stavanger. Gulleiv Wee var tilbake på bassen, og dermed var besetningen fra de tre siste platene tilbake i manesjen.
Etter konserten dro bandet på et studioopphold i Frankrike, med sikte på å spille inn noen låter til et nytt album. Det gikk bedre enn ventet, og allerede i desember samme år kom “Judas Kiss”
Albumutgivelsen ble etterfulgt av en serie konserter vinteren 2009. De påfølgende to årene ble det sporadiske spillerjobber frem til 2011, da det på ny ble stille fra bandet. To år senere gikk gitarist Morten Mølster bort.
Ny gjenforening ble initiert i 2019, og en opptreden på Idrettsgallaen ble første spillejobb. Nikolai Grasaasen kom inn som ny gitarist. Flere konserter på diverse festivaler og enkeltarrangement gledet fansen hele sommeren.
Trettiårsjubileum
Den 20. oktober i år var det tretti år siden “Huggermugger” ble utgitt, og det er jo verdt å feire en av norsk rocks beste plateutgivelser. Det tenkte heldigvis opphavsmennene på, så i mars ble det annonsert en konsert i DNB Arena i Stavanger den 26. oktober som skulle inkludere albumet i sin helhet.
Den konserten ble utsolgt på kort tid, og billetter til ekstrakonsert dagen før ble fort gjort tilgjengelige.Senere ble konserter i Bodø, Bergen, Trondheim, Drammen, Oslo og Skien lagt til.
Jeg klarte imidlertid å klore meg til en billett til den først annonserte konserten, som skulle avslutte miniturnéen. En mild og fuktig lørdagskveld entret jeg DNB Arena vest for sentrum i Stavanger.
Oppvarmingen var det Hannah Storm som tok seg av. Hun er tilfeldigvis datteren til Helge Hummervoll, men hun stod særdeles støtt på egne ben med stemningsfulle låter.
Tungt og storslått
Så drar kveldens hovedattraksjon i gang. På et gjennomsiktig, hvitt sceneteppe ser vi konturene av bandmedlemmene mens de fremfører to låter fra “One Eye Open”. Det ser ut som et slags skyggeteater, og “Fish Song” (en av mine personlige favoritter) har fått et nytt arrangement i en svært så lovende start.
Så faller teppet, og scenelyset og den store videoskjermen bak scenen lyser opp i oransje toner som sammenfaller med coveret på “Huggermugger”. Åpningskuttet fra plata, “Sometimes Serious” dundrer ut i den store salen, og feiringen av albumet er i gang.
Musikken runger tungt og storslått ut i salen mens videoskjermen og lysshowet veksler mellom oransje og blått gjennom det meste av konserten.
“Huggermugger” spilles som lovet i sin helhet, om enn ikke i den originale rekkefølgen på albumet. Etter “Getting It” får vi høre historien om et plateselskap som var fornøyd med miksen av låter på plata, men de følte at den manglet en ballade.
Den fikk de i form av “Cries Like A Baby”, bandets desidert største hit gjennom tidene. Den har vært en inspirasjon til allsang over det ganske land i snart en mannsalder, og DNB Arena i 2024 blir ikke noe unntak.
Huggermugger 30
Det er etter hvert mange band som har spilt sine største albumsuksesser i sin helhet på konserter. Jeg har friskt i minne U2’s “The Joshua Tree” i Dublin sommeren 2017, og ikke minst “Achtung Baby” i Sphere i Las Vegas i fjor.
Det kan jo være litt problematisk å spille låter som er ukjente for en stor del av publikum, men samtidig en morsom utfordring for bandet å fremføre materiale for første og kanskje siste gang.
Jeg setter i alle fall stor pris på den lettbente “Sounds Nice”, en låt som neppe er fremført live mange ganger utover Huggermugger 30-konsertene.
“Huggermugger”-delen av showet avrundes med nydelige “The Garden Party”. Et mer verdig punktum for platefeiringen er det vanskelig å tenke seg.
Encore i gulldress
Etter en kort pause er gutta tilbake på scenen, nå kledd i gull fra topp til tå. Elvis in Vegas-looken er slående, men musikalsk er det ikke så mye som minner om kongen.
Vi får servert “The Mighty Rosalin”, en nyere låt fra “Judas Kiss”. Det blir den eneste fra den plata, for konserten fortsetter med live-klassikere fra “Mother I’ve Been Kissed” og “One Eye Open”.
“Can I Trust You” og “Bullet Me” er alltid live-favoritter når The September When spiller, og Stavangerpublikummet er med på notene for fullt. Så rundes det hele av med “Slow Down”. Det betyr ikke så mye bremsing som låttittelen skulle tilsi, og låta blir tvert imot en kraftig avslutning av showet.
De fem musketerer i gulldressene samles midt på scenen, bukker, og mottar publikums hyllest til playbacktonene fra The Beatles’ “All You Need Is Love”. Det ble en svært så hyggelig opplevelse i DNB Arena denne lørdagskvelden.
Settliste
The September When – DNB Arena, Stavanger, Norge – 26. oktober 2024
Pretty Lonely Star
Fish Song
Sometimes Serious
Villain
I Can Take It
Getting It
Cries Like A Baby
Real Life
If I Was
Sounds Nice
Leave To Wonder
True Love
The Garden Party
The Mighty Rosalin
No Simple Reason
Mama Won’t Tell You No Lie
Can I Trust You
Bullet Me
Slow Down
Kilde:
The September When, Wikipedia (hentet 07.12.2024).
Publisert 10.12.2024. Sist oppdatert 10.12.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.