Telemarkskanalen er vannveien inn i Telemark, for å sitere en boktittel. Den eldste delen av kanalen fylte 160 år i 2021, og det gedigne byggverket er fylkets viktigste turistattraksjon. Vi har fotografert kanalen fra lufta.
Telemarkskanalen – En kort oversikt
Telemarkskanalen er i dag utvilsomt Telemarks største turistattraksjon, men gjennom den over 160 år lange historien har kanalen betydd mye mer for fylkets utvikling. Kanalen ble bygget fordi handlekraftige mennesker hadde visjonære tanker om industriutvikling, og fordi samfunnet trengte en transportåre til frakt av både folk og gods.
Kanalen var en viktig brikke i regionens utvikling. Samspillet mellom den betydelige kraftproduksjonen og transport av industriprodukter og varer mellom Grenland og øvre deler av fylket la grunnlaget for Telemark som industrifylke.
Men transportåren gjennom Telemark kunne like gjerne vært jernbane eller grusvei. Det ble heftig debattert i politiske kretser på 1840- og 1850-tallet. Men 21. oktober 1854 ble kanalen vedtatt bygget mellom Skien og Norsjø, den delen som heter Norsjø-Skienkanalen. I 1861 ble den offisielt åpnet, selv om den var farbar allerede året før.
Telemarkskanalen nær Spjotsodd, Kviteseid.
Norsjø-Skienkanalen ga båttransport langs hele Norsjø og vassdraget videre til Heddalsvatnet og Notodden. En rekke anløpssteder med brygger ble anlagt, og kanalen fikk stor betydning for utviklingen av Telemarks øvre deler.
Den andre delen av Telemarkskanalen er Bandak-Norsjøkanalen, og den ble bygget mellom 1887 og 1892. Kanalen strekker seg fra Ulefoss ved Norsjø til Dalen i Vest-Telemark, og det er langs den nedre strekningen man finner de mest spektakulære sluseanleggene.
Telemarkskanalen nær Lunde, Nome.
Hele Telemarkskanalen fra Skien til Dalen er 105 km lang, og de åtte sluseanleggene har en samlet høydeforskjell på drøyt 72 meter. Men kanalen er mye mer enn bare sluseanleggene.
En reise på Telemarkskanalen tar deg langs vakre innsjøer og elveløp, omgitt av vakkert kulturlandskap og dramatiske naturattraksjoner. Kulturminnene ligger tett, og det er en stor opplevelse som trekker turister fra inn- og utland.
I dag er det tre passasjerbåter som trafikkerer Telemarkskanalen om sommeren. Den eldste er M/S “Victoria”, som har gått mer eller mindre i fast rute på kanalen siden byggeåret 1882. M/S “Henrik Ibsen” er bygget i 1907, mens M/S “Telemarken” er fra 1951.
St. Olavs Skip ved Bandak.
Kanalen i fugleperspektiv
Jeg bor en spasertur fra Telemarkskanalen, og har i to sesonger fulgt kanalbåtenes ferd fra lufta med drone. Jeg har fotografert alle sluseanlegg og stoppesteder som er i bruk i dag, og noen av de andre flotte stedene og attraksjonene du kan se på reisen mellom Skien og Dalen.
Bildene i artikkelen er fotografert utelukkende med drone, men ikke alltid på maks høyde over bakken. Det er gjerne lavere man finner de beste motivene. Andre av mine dronebilder kan du se i dette galleriet.
Å fotografere Telemarkskanalen fra lufta har vært et spennende prosjekt, og jeg kommer fortsatt til å prøve å perfeksjonere noen av bildene, og kanskje finne nye vinkler. Det betyr at denne artikkelen vil oppdateres og være levende fremover.
Vi skal starte turen vår nederst i vassdraget, ved Hjellebrygga i Skien, og så ta reisen opp hele Telemarkskanalen til Dalen i Tokke. Vi tar med oss avstikkeren til Akkerhaugen ved Norsjø også. God tur!
M/S “Henrik Ibsen” går fra Hjellebrygga, Skien.
Avgang fra Hjellebrygga
To av kanalbåtene som går i fast rute på Telemarkskanalen i dag, starter eller ender ferden ved Hjellebrygga i Skien. Brygga ligger ved Hjellevannet, nær sentrum i Skien. Herfra tar Skien sluser båter fem meter ned til Bryggevannet og Skienselva, men kanalbåtene benytter ikke dette sluseanlegget på den faste ruta.
Hjellebrygga har siden 1900 vært avgangsbrygge for kanalbåtene. Langs bryggene står varehaller med støpejernssøyler. Innenfor ligger en staselig murbygning. Det er administrasjonsbygget til Skien-Telemarkens Dampskibsselskap, bygget i 1909.
Båtturen med M/S “Victoria” eller M/S “Henrik Ibsen” starter over det rolige Hjellevannet. Bebyggelsen på Klosterøya og Gimsøy har vi til venstre, mens Hjellen og Blekebakken ligger til høyre. Så passeres Elstrømbrua, og vi er oppe i Farelva, på vei mot de første slusene på turen.
Ved Skotfoss, Skien.
Skotfoss
Men først passeres det gamle industristedet Skotfoss. Det har navn etter Skotfossen, som nå er neddemt. Vassdraget ble i lang tid brukt til tømmerfløting, og her måtte fløterne sprenge løs tømmer som floket seg i fossen.
Det ble utarbeidet planer om regulering av Skotfossen allerede i 1578, av hensyn til tømmerfløtingen. Det regnes blant de første større ingeniør-arbeidene i Norge.
Skotfoss vokste fram i 1890-årene, da Union Co etablerte en papirfabrikk ved fossen. Tettbebyggelsen i Skotfoss ligger på høyre side, med kirken fra 1900 som naturlig blikkfang.
Løveid sluser, Skien.
Løveid sluser
Like ovenfor Skotfoss ligger slusene og kanalen ved Løveid. Her er det tre sluser, som til sammen løfter båtene 10,3 meter. Løveid sluser ble bygget i perioden 1854-1861, i stor grad med håndmakt. Man boret hull i kilometervis med meisel og slegge, før man sprengte ut kanalløpet med krutt.
Ved øvre slusekammer står en byste av amtmann Hans Jørgen Christian Aall (1806-1894). Han var amtsmann i Bratsberg amt fra 1846 til 1877, og en svært populær sådan. Det kom nok mye av hans sjeldne evne til å omgås folk, og et praktisk syn på styre og stell.
Telemarkskanalen ved Løveid, Skien.
Kommunikasjon og transport var noe som særlig opptok amtmannen, og han tok opp spørsmålet om kanal i 1852. Han fikk med seg både amtet, kommunene og private investorer, og klarte på det grunnlaget å få staten til å sette i gang arbeidet. Aall er dermed en viktig brikke i Telemarkskanalens historie.
Fra øvre sluse ved Løveid går en drøyt 300 m lang og smal kanal ut til Norsjø. Nær enden ligger den gamle slusemesterboligen, bygget i sveitserstil rundt 1860.
Løveid sluser ble modernisert i 1980-årene, og de gamle treportene ble byttet med sluseporter i stål. Store deler av de opprinnelige steinmurene ble dekket med betong.
M/S “Victoria” på Norsjø nær Ulefoss.
Norsjø
Innsjøen Norsjø er Norges 18. største, med et areal på 58,5 km². Som det meste av Norges topografi er den skapt av isbreers utrettelige arbeid gjennom flere istider. Selv om den bare ligger 15 m.o.h., er største dybde 176 meter, godt under havnivå.
Ikke lenge etter at båten har lagt ut fra Løveid, passeres Mikaelshula i en bratt fjellvegg på østsiden. Hula ligger rundt 30 meter over vannflaten på Norsjø, men ble dannet av havets brenninger da havnivået var mye høyere enn nå. Hula kan senere ha blitt utvidet av mennesker. Den ble benyttet som kirke i katolsk tid.
Fra Fjærekilen i sør til Akkerhaugen i nord er det 29 km. På begge sider av den store innsjøen ligger flere gamle bryggeanlegg som tidligere hadde anløp av kanalbåtene. Det er Hjelseth brygge, Olsbrygga, Febakke brygge og Årnes brygge på vestsiden, mens Valebø brygge ligger på motsatt side.
Et av de viktigste bryggeanleggene ved Norsjø var Årnes, som ligger nær nordenden av innsjøen. Brygga ble bygget i 1880-årene, og her var det både pakkbod, varehall og dampskipsekspedisjon. I tillegg lå hotell og landhandel her.
M/S “Telemarken” legger til ved Akkerhaugen brygge.
Før vi begynner på Bandak-Norsjøkanalen mot Dalen, tar vi avstikkeren til nordenden av Norsjø. M/S “Telemarken” trafikkerer strekningen Lunde – Akkerhaugen i sommersesongen. Båten har sin base ved Akkerhaugen brygge, som ligger på vestsiden av Sauarelvas utløp i Norsjø. Ved brygga er det sommerkafé med liv og røre gjennom hele sesongen.
På motsatt side ligger skulpturparken Patmos, som viser samtidskunst. Like bortenfor ligger Norsjø Ferieland med egen kabelbane for wakeboard.
Akkerhaugen ligger i gamle Sauherad kommune, nå slått sammen med Bø til Midt-Telemark kommune. Dette er fruktdistriktet i Telemark, og eplehagene ligger tett mellom Akkerhaugen og Gvarv.
Ved Ulefoss sluser, Nome.
Ulefoss sluser
Midt på vestsiden av Norsjø ligger det gamle og tradisjonsrike industristedet Ulefoss. Det er kommunesenter i Nome, som ynder å kalle seg Kanalkommunen. Det er med rette, får man kanskje si, ettersom alle seks sluseanleggene i Bandak-Norsjøkanalen ligger innenfor kommunegrensene.
Bandak-Norsjøkanalen åpnet i 1892, og den begynner her ved Ulefoss. Ulefoss sluser gir kanalen en bratt start, og løfter båttrafikken 10,7 meter forbi Ulefossen i Eidselva, som vassdraget heter her.
Det er tre sluser i anlegget, som ligger like ved siden av Ulefos Jernværk, Norges eldste industribedrift i fortsatt virke. Du kan lese mer om Ulefoss her.
M/S “Victoria” på Eidselva ved Lanna, Nome.
Lanna
Ovenfor Ulefoss sluse følger et rolig parti på Eidselva. Langs vestbredden ligger en lang rekke med karakteristiske og vakre trehus. Denne bebyggelsen vokste frem etter åpningen av kanalen i 1892.
Her ved Lanna kom flere butikker, overnattingssteder, apotek, meieri, kaféer, hotell, skysstasjon og mer til. Det var handel og virksomhet i nesten alle bygningene langs kanalen. Det var også to brygger her, Tvarabrygga og Åheimbrygga.
Aaheim Hotel var særlig kjent, det hadde en flott park og brygge ved kanalen. Allerede i 1870 hadde den driftige Rasmus Nicolay Hanssen begynt å ta i mot overnattingsgjester, og etter hvert utvidet han med hotell og skysstasjon. Åheim hadde dessuten den eneste scenen utenfor byene i Telemark, og her var et mangfoldig underholdningsliv i glansdagene.
Ovenfor Lanna passeres et velutviklet ravinelandskap på vestsiden av elva. Deler av det er fredet i Nedre Rønningkåsene naturreservat.
Eidsfoss sluser, Nome.
Eidfoss sluser
Det neste sluseanlegget i Bandak-Norsjøkanalen er Eidsfoss, og tar kanalbåtene forbi Eidsfossen. Her er løftehøyden 10 meter, og de høyeste sluseportene i hele Telemarkskanalen finnes her. Den gamle slusevokterboligen ligger idyllisk til oppe i skråningen ovenfor.
Ved siden av slusene ligger Eidfoss kraftverk fra 1964. Installert effekt er 15MW, og gjennomsnittlig årsproduksjon er 84 GWh.
Ved Eidsfoss er det mange som velger å forlate kanalbåten for en liten stund, og gå til fots den drøye kilometeren opp til neste sluseanlegg, Vrangfoss. Det er en trivelig spasertur langs et vakkert stykke av Telemarkskanalen.
Vrangfoss sluser, Nome.
Vrangfoss sluser
Det desidert største anlegget i Telemarkskanalen er Vrangfoss sluser. Her er fem sluser med en samlet løftehøyde på 23 meter. Det er et imponerende byggverk med store, flotte steinmurer og sluseporter i tre. Fra brua over kanalen er det super utsikt mot anlegget.
Før kanalisering og oppdemming var Vrangfoss et nesten umulig sted for tømmerfløting, og det er opphavet til navnet på fossen. Elva falt 25 meter på en to km lang strekning gjennom ei trang kløft med steile bergvegger, og det hendte at tømmerflokene kunne bli liggende i flere år.
Samtidig med byggingen av kanalen i årene 1887-1892 ble det også anlagt en steindam ved Vrangfoss. Den er 32 m høy, og hele 21 meter tykk i bunnen. Vrangfoss kraftstasjon ligger inne i fjellet ved dammen.
Telemarkskanalen ved Vrangfoss, Nome.
Nedenfor slusene er det bygget en drøyt 200 meter lang steinmur, for å skape en roligere innseiling til anlegget. Monogrammet til kong Oscar II er hugget inn i fjellveggen her, og ovenfor ligger et flott stoppested og utsiktspunkt som har vært mye brukt av turister opp gjennom årene.
Kanalens sag ligger også her på nedsiden av Vrangfoss sluser. Den ble bygget i 1940-årene, og er fortsatt i bruk til å sage de kraftige dimensjonene som trengs til vedlikehold og sluseporter, bygninger og annet. Ei smie finnes også her, og den benyttes bl.a. til å lage jerndeler til slusene.
Ovenfor sluseanlegget ligger den gamle og staselige slusevokterboligen i sveitserstil. Den har en lang og overbygd veranda med fin utsikt mot slusene og kanalen. Rett ved øvre sluse ligger en liten vaktbu, også bygget i sveitserstil.
På Straumen nær Eidsbygda, Nome.
På Straumen mot Lunde
Fra Vrangfoss går ferden på den såkalte Straumen, som fikk sin nåværende form da vassdraget ble oppdemt. Båten glir rolig gjennom trange sund, og bredere partier omgitt av vakkert kulturlandskap.
Ved Fosse like ovenfor Vrangfoss var det steinbrudd, der stein til byggingen av det store dam- og sluseanlegget ble tatt ut. Steinen ble fraktet på en skinnegang i de stupbratte fjellsidene ned til Vrangfoss.
Midt mellom Lunde og Vrangfoss passeres Nomevatn, et gruntvannsområde som også ble til som følge av oppdemmingen ved Vrangfoss. Her ligger et fuglefredningsområde med noen av Telemarks beste raste- og beiteområder for ender, svaner, gjess og mange andre fuglearter.
Nærmere Lunde passeres Lunde kirke fra 1872, en langkirke i sveitserstil med enkel nygotikk. En eldre steinkirke sto opprinnelig på stedet, den ble revet i 1870.
Lunde sluse, Nome.
Lunde sluse
Lunde er det andre større tettstedet i kanalkommunen Nome. Her ligger Lunde sluse, med ett slusekammer og løftehøyde på tre meter. På en lekter ved slusa ligger Telemarkskanalens gamle, dampdrevne mudringsmaskin. Den er antakelig Norges eldste anleggsmaskin, og ble restaurert av Telemarkskanalens Venner.
Ved Lunde sluse er det gjestehavn for småbåter, og innenfor denne er det bevart et stykke av de gamle nåledamskonstruksjonene som ble brukt i Telemarkskanalen tidligere. Vannet ble regulert ved å ta opp eller sette ned “nåler” av tre, som egentlig var tykke, firkantede stolper.
Ved slusa ligger Slusekroa og Sluseparken. Her arrangeres konserter og utstillinger gjennom sommeren, og det er et yrende liv her. Kanalbåtene M/S “Victoria” og M/S “Henrik Ibsen” møtes på sine faste ruter på Straumen ovenfor Lunde sluse. Lunde er også endestasjon for M/S “Telemarken” på sin rute fra Akkerhaugen.
Kjeldal sluse, Nome.
Kjeldal sluse
I likhet med Lunde har Kjeldal sluse ett slusekammer, med den samme løftehøyden på tre meter. Her ligger en gammel slusevokterbolig, og på nordsiden av elva ligger et gammelt nålehus. Det var lager for “nålene” som ble brukt i den gamle nåledammen som stod her tidligere.
De gamle dammene ved Kjeldal og Lunde er erstattet av gummidammer. Dette er en japansk konstruksjon, og består av en “gummipølse” montert på et fundament i betong. Vannstanden reguleres ved å pumpe eller slippe ut luft i “pølsa”. Dammene var blant de første i sitt slag i Europa.
Hogga sluser, Nome.
Hogga sluser
Det siste sluseanlegget på vår vei mot Dalen, er Hogga sluser. Her er det to sluser, med til sammen sju meters løftehøyde.
Hogga sluser var et av de mest arbeidskrevende anleggene i Telemarkskanalen, etter Vrangfoss. Det skyldtes svært krevdende grunnforhold, med løsmasser i åtte meters dybde som måtte fjernes med håndmakt.
Dammen ved Hogga demmer opp de tre store innsjøene Flåvatn, Kviteseidvatnet og Bandak. Hogga kraftstasjon fra 1984 ligger inne i fjellet litt ovenfor slusene, og fører vannet i en flere kilometer lang tunnel til det slippes ut nedenfor Lunde sluse.
Vel oppe fra Hogga sluser har kanalbåten kommet seg opp på 72 m.o.h., som er høyden de såkalte vestvannene ligger på. Resten av båtferden går i denne høyden.
Ved Murane i Flåbygd, Nome.
Murane
Gamle Strengenvegen er en gammel trasé av hovedveien mellom Ulefoss og Flåbygd. Strekningen er rundt tre km lang, og følger Straumen i Telemarkskanalen fra Hogga til Hegna sør for Strengen i Flåbygd. Den gamle hovedveien bandt sammen vannveiene på Norsjø og vestvannene.
På Gamle Strengenvegen ligger de 1,7 km lange Murane, en særdeles godt bevart del av veien som ble anlagt i årene mellom 1847 og 1853. Som følge av oppdemmingen ved Hogga måtte det bygges ny vei, og den ble lagt mer eller mindre oppå den gamle. Dagens Murane ble bygd samtidig med kanalen som åpnet i 1892. Den gamle veien kan fremdeles ses under vann her og der.
Murane ble etter hvert for smal for den økende veitrafikken, og ble avløst av ny vei over Stormo på 1970-tallet. Men den gamle grusveien med natursteinsmurer og stabbesteiner er et vakkert eksempel på gammel veibyggingsteknikk, og utgjør sammen med Telemarkskanalen et nasjonalt verneverdig samferdselsmiljø. Murane er vernet gjennom Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.
M/S “Victoria” ved Strengen bru i Flåbygd.
På Straumen gjennom Flåbygd
Båtreisen vår går videre på Straumen gjennom Flåbygd. Her er et særlig vakkert kulturlandskap, under bratte fjellsider med mye bart fjell. Derav navnet Flåbygd, “bygda under flåene”, som betyr nettopp nakent fjell.
Vi passerer Sundbø og Tveit brygge på nordsiden av elva, og like etter Flåbygd kirke fra 1822. Den er opprinnelig bygd etter modell av Skien og Kongsberg kirker, med tårn midt på taket.
Båten glir så under Strengen bru fra 1964, før Strengen brygge på sørsiden av elva passeres. Brygga ble opprinnelig bygget i forbindelse med den allerede omtalte Strengenvegen, som sto ferdig i 1853. Landskapet rundt er et stykke særdeles flott Telemarksnatur.
Før arbeidet med kanalen startet, var det ofte stri strøm forbi Strengen. Men under kanaliseringen ble det bygget en midlertidig dam av sand og jord her, for å stenge vassdraget mens damarbeidene lenger ned pågikk.
M/S “Henrik Ibsen” på Flåvatn nær Høgefjell.
Flåvatn
Det første av de store vestvannene er Flåvatn. Innsjøen dekker 20,1 km², og har største dybde på 121 m. Vannet er snaut 15 km langt, i retning øst-vest.
Ved Flåvatn forandrer landskapet karakter. Fjellene blir høyere og landskapet mer dramatisk. Ved Omnes på nordsiden av vannet, reiser den loddrette fjellveggen på Høgefjell seg, 200-300 meter høy.
Her på Flåvatn forlater vi Nome, og kommer inn i Kviteseid kommune i Vest-Telemark. Vi passerer Kilen, som ligger i ei bukt mot nord. Her er et kapell bygd på dugnad i 1958, og en populær campingplass med fin sandstrand.
Ved Fiskarbekk bodde ei kjempekvinne ved navn Turid Øysteinsdotter (1771-1865). Hun rodde laster med brynestein fra Eidsborg ved Dalen, til Strengen. Et sagn forteller at hun på en av disse turene rodde på et skjær i Flåvatn, ikke langt unna Fiskarbekk. Lasten sank, og skjæret fikk navnet Pråmsteinen. I 2006 fant dykkere fra Norsk Sjøfartsmuseum lasten, og kunne dermed bekrefte sagnet.
M/S “Victoria” ved Fjågesund, Kviteseid.
Fjågesund
I vestenden av Flåvatn ligger den idylliske grenda Fjågesund, med fine gårder på begge sider av vassdraget. Vest for bebyggelsen ruver den brutale fjellveggen på Ånås.
Det er mye som tyder på at bosettingen ved Fjågesund er svært gammel. Det er funnet en flintøks her, datert til mellom 3500 og 2800 år f.Kr. Fjågesund kapell fra 1915 er bygget i stavkirkestil.
Kanalbåtene anløper Fjågesund brygge ved behov. Tidligere gikk det en kabelferge over sundet, men det ble erstattet med bru i 1997.
Foruten veien mellom Nome og Kviteseid, går det vei over Fjågesundheia til Drangedal. Nær veiens høyeste punkt kan du gå en relativt kort og enkel fottur til Næring, 776 m.o.h. Toppen gir en formidabel utsikt mot det dramatiske landskapet langs Flåvatn og Fjågesund.
M/S “Victoria” ved Sundkil bru, Kviteseid.
Over Kviteseidvatnet
Fra Fjågesund går en kort elvestrekning, også med navnet Straumen, over til Kviteseidvatnet. Det er det midtre av de store vestvannene, og strekker seg fra Rui til Kviteseid, en strekning på rundt 13 km.
Kviteseidvatnet er omgitt av stupbratte og ganske høye fjell, særlig på nordsida. Her står det ruvende Brakandalsfjellet på 944 m.o.h., og lenger vest det 1044 m høye Brokefjell. På sørsida er det like bratt, og her rager Kollingan høyest med 909 m.o.h.
Nær vestenden av vatnet ligger Kviteseid gamle kirke. Det er en steinkirke bygget i romansk stil, og dateres tilbake til 1260. Like ved finner vi Kviteseid bygdetun, med en vakker samling gamle bygninger fra Vest-Telemark.
Mot nordøst går den trange Sundkilen inn til Kviteseidbyen. På veien passeres Sundkil bru, en svingbru fra 1901. Før brua ble bygget var det fergetransport over sundet. Brua svinges 90 grader når større båter skal passere. Sundkil bru er en av tre bevegelige bruer av en slik type i Norge, og den er fredet.
M/S “Victoria” ved Kviteseid brygge.
Kviteseid brygge
Kviteseidbyen er sentrum i Kviteseid kommune, og ligger innerst i Sundkilen, nordvestenden av Kviteseidvatnet. Kyrkjebø, som stedet het før, vokste frem i takt med båttrafikken på kanalen og vannene. Blant de første etableringene var hotell og garveri, mens krambuer, apotek og meieri fulgte.
En større brann rammet Kviteseidbyen i 1911, og rundt 20 hus brant ned. Noen av husene vi ser i dag, ble gjenreist i jugendstil etter denne brannen.
Kviteseid brygge ligger nede ved vannet, midt i sentrum. Det er bare M/S “Victoria” av de to kanalbåtene som anløper Kviteseid, antakelig fordi M/S “Henrik Ibsen” er litt for bred til å passere Sundkil bru.
Ved Spjotsodd brygge, Kviteseid.
Spjotsodd brygge
Spjotsodd ligger der Strauman kommer flytende fra Bandak. Fra gammelt av var stedet knutepunkt for ferdselen langs Telemarksvassdraget, med ferge over sundet. En 290 m lang hengebru erstattet fergesambandet i 1963.
Spjotsodd brygge ble bygget i 1896, fortrinnsvis for trafikk til Kviteseid i vinterhalvåret. Sundkilen frøs som regel til, og ble umulig å forsere for kanalbåtene. Bryggeanlegget er karakteristisk for Telemarksvassdraget, med flombrygge og varehall.
Spjotsodd ligger svært vakkert til ute på odden mellom Strauman og Sundkilen. Telemarksveien (rv 41) passerer på den nevnte hengebrua like ved.
Ved St. Olavs Skip nær Bandak, Kviteseid.
Langs Bandak
Bandak er den vestre av de store innsjøene i Telemarksvassdraget, og det siste på turen vår. Vatnet dekker 26 km2, og er 27 km langt. Største dybde er hele 325 meter, og Bandak er med det Norges 8. dypeste innsjø.
Naturen er vill og dramatisk, og fjellene på begge sider når opp i rundt 900 m.o.h. Innsjøens bredder er stort sett ubebygde og veiløse, bare mellom Bandaksli og Dalen i vest går vei langs vannet.
Nær østenden ligger de dramatiske steinurene i Donstadskredin på sørsiden av Bandak. Over urene ruver St. Olavs Skip, en stor fjellformasjon med form av et skip når du ser den nede fra vannet.
På Bandak nær Lårdal, Tokke.
Ifølge sagnet skal Olav den hellige ha strandet her med skipet sitt, da han reiste rundt i Norge for å kristne trollene som bodde i fjellene. Det er et vanskelig terreng å bevege seg i, noe vi fikk erfare da vi tok turen til St. Olavs Skip sommeren 2022.
På Bandak forlater vi Kviteseid, og kommer inn i den siste kommunen på turen, som er Tokke. Det er en kommune med store vannkraftressurser.
M/S “Victoria” ved Lårdal brygge, Tokke.
Lårdal brygge
Litt vest for midten av Bandak ligger den lille grenda Lårdal vakkert til i de sørvendte bakkene ned mot vannet. I forbindelse med dampskipstrafikken var bygda tidligere et sentrum i Vest-Telemark, og viktig for varetransport til de øvrige bygdene i området.
Lårdal hadde både sagbruk og trevarefabrikk, og et ullspinneri ble grunnlagt i 1891. Femti år senere hadde spinneriet 750 spindler i drift, og 44 ansatte.
Lårdal har blant de høyeste middeltemperaturene i Norge, og dermed er det et gunstig lokalklima for dyrking av frukt, bær og grønnsaker her. Både druer og appelsiner modnes utendørs i disse liene.
Risen og Gygri ved Lårdalstigen.
Lårdal er ende- eller utgangspunkt for Lårdalstigen, som går langs fjellkanten mellom Dalen og Lårdal. Det er en spektakulær vandrerute med Bandak mange hundre meter under. Det er en ganske krevende tur, og mange går ruta en vei, for så å ta båt eller buss tilbake.
Lårdal brygge ligger nede ved vannet i sørenden av grenda, og anløpes kun ved forhåndsbestilling. Tidligere var det hotelldrift like ved, den hvite bygningen huset Triset Hotel.
Veis ende ved Lastein brygge nær Dalen, Tokke.
Veis ende ved Dalen
Så har vi kommet frem til reisens endestasjon. Lastein brygge ligger ved Dalen i vestenden av Bandak. Dalen er kommunesenter i Tokke.
Lastein brygge har en lang og spesiell historie. Ved Eidsborg, i åsene nord for Dalen, har det vært brutt brynestein siden viktingtida. Steinen ble båret ned på ryggmeis, eller kløvd ned med hest. Ved Lastein ble steinen lagt på flåter, og transportert ned Telemarksvassdraget, og videre ut i verden. Dette regnes som Norges eldste industrieksport, og den ble drevet til inn på 1900-tallet.
Ved Lastein brygge er det i dag kafèdrift gjennom sommersesongen i de gamle varehallene.
Et steinkast unna ligger Dalen Hotel som et Soria Moria slott. Hotellet ble åpnet i 1894 for å ta imot turiststrømmen som fulgte med kanalen. Prominente gjester fra inn- og utland har gjestet hotellet opp gjennom årene, bl.a. flere europeiske konger.
Med det er ferden gjennom Telemarks vannveier fullført. Vi håper du har hatt en fin tur. På gjensyn.
Kanalbåtene møtes ved Lunde, Nome.
Kilder:
Tor Kjetil Gardåsen: Lokalhistorisk reise på Telemarkskanalen, Fortidsminneforeningen 2011.
Knut A. Rosvold: Eidsfoss kraftverk, Store Norske Leksikon (hentet 13.05.2023).
Gamle Strengenvegen, lokalhistoriewiki.no (hentet 13.05.2023).
Sten Lundbo, Lars Mæhlum: Flåvatn, Store Norske Leksikon (hentet 13.05.2023).
Lars Mæhlum: Flåvatn, Store Norske Leksikon (hentet 13.05.2023).
Sundkil bru, Wikipedia (hentet 13.05.2023).
Se flere dronebilder fra Telemarkskanalen
Publisert 16.05.2023. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
