Røst er den ytterste øygruppen og den minste kommunen i Lofoten. Øyriket omfatter 304 øyer, holmer og skjær, og byr på enestående fuglefjell og vakker kystnatur. Hva med en liten sykkeltur her, ytterst mot storhavet?
Ytterst i Lofoten
Røst er øygruppen som ligger lengst vest og ytterst i Lofoten. Den er egen kommune, og med rundt 10 km² landareal er den minst i Nordland. Røst omfatter i alt 304 øyer, holmer og skjær.
Røst er viden kjent for sine fuglefjell: Vedøya, Storfjellet og Nykan. Her lever millioner av sjøfugl som lunde, krykkje, lomvi, alke og skarv. Bestandene varierer med tilgangen på mat i havet, hovedsaklig sildeyngel.
Røstlandet er den største øya, og den huser flertallet av de snaut 500 innbyggerne. De fleste lever av fiskeri, med Lofotfisket fra januar til april som årets mest hektiske periode. Da er det et yrende liv i havna på Røst.
Fiskeressursene i havet har gitt livsgrunnlag her ute i lang tid. For eksempel har tørrfisk vært eksportvare fra Røst i flere hundre år. Italia mottar en stor del av denne eksporten, og mange tilskriver dette en helt spesiell hendelse.
Fargesterkt fiskegarn på Tjuvøya, Røst.
Pietro Querinis forlis
En januardag i 1432 forliste et italiensk handelsskip utenfor Røst. Mannskapet drev i land på en av de mange små øyene her ute. Lederen deres var handelsmannen Pietro Querini fra Venezia. Det fullastede skipet de kom med hadde seilt fra Kreta i april året før, med kurs for Flandern.
Uvær og mange uhell satte sitt preg på reisen, og det var ikke før i november at målet var i sikte. Men igjen ble de handelsreisene rammet av en kraftig storm, og skipet ble ført langt ut av kurs. Det drev uten ror og rigg dit været tok det i en måneds tid.
Det er flatt på Røstlandet.
Til slutt måtte mannskapet forlate skipet, og gå i livbåtene. Det skjedde den 14. desember 1431. Den minste livbåten ble fort borte, og 21 mann mistet livet. Den største hadde 47 mennesker ombord, og de holdt seg flytende.
Etter 20 døgn drev de i land på ei av de mindre øyene på Røst. Da var bare 16 av mannskapet i live, og de ble på øya i enda 29 døgn før folk fra Røst fant dem. Kun 11 av mannskapet på 68 overlevde.
Stavøya ruver bak Kankholmen.
Querini selv var blant de overlevende, og alle ble værende på Røst i tre og en halv måned. Querini skildret oppholdet, og beskrev menneskene på øyene med respekt og takknemlighet. Dette er den eneste detaljerte kilden som finnes om livet i Nord-Norge på 1400-tallet.
Det er nok heller tvilsomt om Querinis opphold og beretning var starten på tørrfiskeksport til Italia. Man finner ikke noe vesentlig handel med denne varen før på 1700-tallet.
Høst i anmarsj på Grimsøya, Røst.
Høst på Røst
Som tidligere nevnt er Røstlandet den største av øyene på Røst. Den dekker allikevel bare 3,6 km², og er ganske så paddeflat. Høyeste punkt ligger kun 11 m.o.h.
Dette gjør øya ideell for sightseeing ved hjelp av sykkel, noe vi ville benytte oss av på vår tur. Vi hadde overnattet på Røst Bryggehotell, og der fikk vi leid sykler for dagen vi hadde til rådighet.
Vi var på Røstlandet i slutten av august, og høsten var i anmarsj. Men vi var griseheldige med været, for sola velsignet oss med lys og varme fra en lettskyet himmel.
Det blåste imidlertid ganske hardt, men lufta var mild og vinden var ikke så vanskelig å hanskes som vi først fryktet da vi kikket ut på morgenen.
Morgen på Tjuvøya, Røst.
Røstlandet rundt
Røst Bryggehotell ligger på Tjuvøya, som er forbundet til Røstlandet med en kort veifylling. Det var utgangspunktet for sykkelturen vår, og vi la lystig i vei nordover langs fylkesveien.
Før vi krysset over til Røstlandet, tok vi en avstikker over Ner-Kvaløya og Stor-Glea. Herfra var det fint utsyn mot Vedøya og Storfjellet. Den karakteristiske Trenyken kunne skimtes i bakgrunnen.
Trenyken skimtes bak Vedøya, Røst.
På Stor-Glea ligger den lokale Joker-butikken. Her bunkret vi opp litt niste før vi syklet videre. Turen gikk forbi et hav av tomme fiskehjeller før vi kom inn på selve Røstlandet.
Her fulgte vi fylkesveien langs østsiden av øya. I havet øst for oss tronet den pyramideformede Stavøya, et kjent landemerke her. Vi passerte Røst kirke fra 1899, før vi satte kursen mot en eldre kirke.
Ved Gammelkirka på Røstlandet.
Gammelkirka
Arkitekten bak Slottet i Oslo, Hans von Linstow, laget rundt 1830 flere mønstertegninger til bruk for kirkebygg i Norge. På Røst skulle man bygge kirke omtrent på samme tid, men utbyggerne feiltolket tegningen.
Kirka ble bygget etter innvendige mål istedenfor utvendige, og derfor ble den mindre enn planlagt. Gammelkirka var en solid steinkirke med utvendig kledning i tre.
Murkunst i Gammelkirka, Røst.
Med bare 78 sitteplasser ble den etter hvert for liten, og folket på Røst ville ha en ny og større kirke. Da måtte den gamle rives. Røst var underlagt Værøy menighet, og kunne derfor ikke ha to kirker.
Nye Røst kirke med 270 sitteplasser sto ferdig i 1900, og siste gudstjeneste i den gamle ble avholdt 19. august. I dag står bare steinmurene igjen , men Gammelkirka er en kulturattraksjon på Røst. Den står alene ute i et åpent, gresskledt landskap som minner om Shetland eller Færøyene.
Gatekunst på naust, Røst.
Gatekunst og steingjerder
Fra Gammelkirka går vi tilbake til veien og syklene, og fortsetter turen. Vi er allerede når nordenden av Røstlandet, og tar turen til Neset. Herfra går vei via molo ut til Nes-Sundskjeret og videre til Skausundskjeret.
Sammen med Røstlandet omslutter disse holmene Nesvågen, som dermed er skjermet for de verste av værets utfordringer her ute. Rundt Vågen ligger boligbebyggelse, gamle sjøhus og brygger i skjønn forening.
Et annet fint trekk ved kulturlandskapet på Røstlandet, er de mange sirlig oppmurte steingjerdene som deler ulike jordteiger. Igjen minner landskapet om Færøyene, men også Jæren gir lignende inntrykk.
Steingjerder preger landskapet på Røstlandet.
Flere næringsbygg og noen gamle naust vegger er dekorert med flott gatekunst. Røst har flere ganger vært vertskap for Upnorth Street Art Festival.
Vi fikk se mange idyller og flott kystlandskap på vår sykkeltur rundt på Røstlandet og små øyene like ved. Mange tomme fiskehjeller vitnet om annen aktivitet tidligere på året, men nå sto de i naken kontrast mot himmel, hav og fjell.
En betongvegg er flott dekorert på Røst.
Det var sent i turistsesongen, så en båttur ut til fuglefjellene får vente til neste besøk. Vi syklet rundt på øya fra tidlig morgen til godt utpå dagen, før vi gjorde oss klare for hjemreise på ettermiddagen.
Widerøe tok oss fra Røst til Bodø på en snau halvtime, og derfra bar det hjem med to veldig fornøyde turister etter fine dager i nord. Med besøket på Røst hadde jeg dessuten fullført mitt store fotoprosjekt med fotografering i alle Norges 426 kommuner. Det kan man jo tillate seg å være bitte litt stolt av.
Ved Nesvågen på Røstlandet.
Kilder:
Nils M. Knutsen – Pietro Querinis forlis på Røst i 1432, Cassiopeia Forlag 1994 (hentet 03.04.2024).
Norgeshistorie – Pietro Querinis beretning fra Røst, Universitetet i Oslo (hentet 03.04.2024).
Finn H. Eriksen – Røst og Pietro Querinis «bidrag» til tørrfiskeksporten, Fiskeribladet 2017.
Gammelkirka informasjonstavle, Røst kommune (hentet 04.04.2024).
Se flere bilder fra denne turen
Oppdatering 1.1.2024:
Som følge av region- og kommunereformene fra 2020 og 2024, er antall kommuner i Norge nå 357.
Publisert 29.10.2017. Sist oppdatert 07.04.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
