Buardalen ved Odda kan by på et av Europas mest spektakulære brelandskap. Her velter Folgefonna seg utfor bratte stup i brearmene Øvre og Nedre Buarbreen. En blytung fottur kan gi deg noen helt unike naturopplevelser.
Folgefonna – Vår tredje største isbre
Som bakgrunn i bilder av den kjente fruktblomstringen i Hardanger, kan man ofte se Folgefonna. Isbreen troner som en hvit krone på toppen av fjellene på vestsiden av Sørfjorden, eller østsiden av Kvinnheradsfjorden og Maurangerfjorden om man ser den fra den kanten.
Folgefonna er delt i tre, og Sørfonna (154 km²) er det norske fastlandets tredje største isbre, etter Svartisen og Jostedalsbreen. De to andre delene er Midtfonna på 10 km², og Nordfonna som dekker 26 km².
Isdekket når høyest på Sørfonna, litt øst for turisthytta Fonnabu. Det høyeste punktet på isen ligger 1648 m.o.h. Men Nordfonna er ikke langt bak, her er høyeste punkt 1644 m.o.h.
Oppsprukket breis nær Buardalen.
Kjente brearmer fra Folgefonna er Buarbreen på østsiden, og Bondhusbrea i vest. Begge er utløpere fra Sørfonna. Fra Nordfonna er Dettebreen et blikkfang sett fra Sørfjorden.
I 2005 ble Folgefonna nasjonalpark opprettet som den 25. av Norges nasjonalparker. Verneområdet dekker 545 km², og ligger i kommunene Kvinnherad, Etne og Ullensvang, alle i Vestland fylke.
I tillegg er det opprettet fire landskapsvernområder som grenser opp til nasjonalparken. Det er Ænesdalen, Bondhusdalen, Hattebergdalen og Buer. Alle har som formål å ta vare på den vakre og særpregede vassdragsnaturen i området. Til sammen utgjør alle verneområdene rundt 600 km².
Ved Øvre Buarbreen, Folgefonna.
Buardalen – Et spektakulært brelandskap
Når jeg legger ut på en fottur har jeg alltid håp, eller til og med forventninger om en fin naturopplevelse. I tillegg til brukbare bilder fra turen, naturligvis. Alt blir ikke alltid innfridd, men stort sett har jeg vært heldig.
Så skjer det fra tid til annen at virkelighetens landskap fullstendig overskygger alle drømmer og forventninger. Like sørvest for Odda i Hardanger ligger et slikt landskap.
Buerdalen er rundt fem kilometer lang, og skjærer seg rett vestover fra Sandvinvatnet i Oddadalen til helt oppunder Folgefonna. Sammen med de storslåtte Buarbreene, øvre og nedre, utgjør dette et temmelig unikt brelandskap. Området er da også vernet i Buer landskapsvernområde.
På Reinanuten ved Øvre Buarbreen, Folgefonna.
Begge brefallene som velter ned innerst i dalen er imponerende, men særlig Nedre Buarbreen gir et overveldende inntrykk. Den stuper ned under den bratte Reinanuten, og danner et oppsprukket og dramatisk brefall.
En grusvei fører ca fire kilometer inn til gården Buer, slik at adkomsten til dette vakre landskapet er overkommelig for de fleste med normal form. En mye brukt tursti leder inn til fronten på Nedre Buarbreen. Det er en flott opplevelse å gå inn dit, særlig om høsten når vegetasjonen lyser i gule, oransje og røde farger. Jeg gikk turen inn dit selv et par ganger for noen år siden.
Men ønsker du å få det ultimate inntrykket av Buarbreens dramatikk, er det den tunge fotturen opp til Reinanuten som gjelder. Du må klare en meget bratt og lang oppstigning, men om du bare en gang i livet skal oppleve naturen ved Folgefonna, gjør det her!
Melbær i lia under Reinanuten, Buardalen.
Til topps på Reinanuten
Den merkede stien tar utgangspunkt ved Buer, og den veksler mellom å gå bratt eller veldig bratt opp hele lia på sørsiden av Buardalen. Det er en blytung fottur, både opp og ned. Har du problemer med knærne, blir det vondt å gå ned igjen.
Men belønningen på toppen er det få steder som kan overgå. Her kommer man tett innpå de enorme ismassene som velter ned fra brekappa oppe på fjellet, og landskapet burde kunne ta pusten fra alle og enhver som tar turen opp.
“The finest ice scenery in Europe!” sa Slingsby om Austerdalsbreen i Sogn. Buarbreen kan neppe være langt ned på lista over unike brelandskap i Europa.
Idyll på Reinanuten ved Folgefonna.
Jeg starter min tur opp på morgenen en vakker og skyfri dag sent i august. Det er ganske kjølig i skyggen, noe som passer bra siden jeg legger ut på en tur der bratt og tung stigning kommer umiddelbart etter start.
Det blir ganske riktig en seig tur opp den bratte lia, men etter hvert som jeg kommer høyere, blir utsikten mot brefallene gradvis bedre. Jeg ser at høyt oppe i Nedre Buarbreen stikker et fjellparti frem, slik at brearmen har to brefall akkurat her. Men senere får jeg se at de flyter sammen igjen lengre ned.
Etter rundt tre timers tung vandring, er jeg oppe på Reinanuten, 1296 m.o.h. Jeg har gått bare drøyt tre kilometer, men utgangspunktet ved Buer ligger ca 1000 meter lavere. Det sier litt om turens bratthet og vonde motbakker.
Bresprekker i Øvre Buarbreen, Folgefonna.
Men vel oppe er det god tid til å nyte og ikke minst fotografere utsikten. Det gjør jeg til fulle. Det er et lite tjern på toppen av Reinanuten, og sammen med kartlav-kledte steiner gir det noen fine fotomotiver.
Jeg går helt inn til kanten av breen, som her skråner slakt oppover. Her er det ikke noe problem å gå inn på isen om man har stegjern og isøks. Nå i slutten av august er det meste av fjorårssnøen borte, slik at man kan gå på blåisen, uten fare for å falle gjennom råtne snøbruer.
Men jeg har ikke med noe breutstyr, og må heller tenke på returen. Den blir også tung, siden det er så bratt. Men jeg kommer helskinnet ned, selv om jeg merker det at det har tatt på legger, lår og ikke minst kneledd. Men en spektakulær naturopplevelse har det vært.
Utsikt mot Øvre Buarbreen, Folgefonna.
Kilder:
Geir Thorsnæs – Folgefonna, Store Norske Leksikon (hentet 20.03.2025).
Leif Ryvarden – Folgefonna nasjonalpark, Store Norske Leksikon (hentet 20.03.2025).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 08.07.2017. Sist oppdatert 19.04.2025.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
