Den mest kjente toppturen ved Lustrafjorden i Sogn, er utvilsomt den til Molden. Toppen ruver 1120 meter over fjorden, og byr på et spektakulært skue mot fjord og fjell. Vi har gått kveldstur til fjellet.
Verdens nest lengste fjord
Sognefjorden på Vestlandet er vår lengste og dypeste fjord. Den er 205 kilometer lang, målt fra Sognesjøen ved Ytre Sula, til Skjolden innerst i Lustrafjorden. Sognefjorden er forøvrig verdens nest lengste fjord, og den lengste uten isdekke.
Utenfor Vadheim er fjorden hele 1303 meter dyp, mens ved munningen mot storhavet i vest er dybden bare 100-200 meter.
Sognefjordens hovedløp går omtrent i rett øst-vestlig retning, men flere fjordarmer skjærer seg inn i fjellene mot både sør og nord. I den ytre delen er disse fjordarmene ganske korte, slik som Høyangsfjorden, Vadheimsfjorden og Arnafjorden.
Lenger inn finner vi adskillig lengre fjordarmer, som Fjærlandsfjorden, Aurlandsfjorden med Nærøyfjorden, og Lustrafjorden. Her i de innerste fjordene er landskapsrelieffet av ganske episke dimensjoner. Fjellene i Hurrungane når 2400 m.o.h., og ligger bare en drøy mil unna Lustrafjorden.
På Molden ved Lustrafjorden.
Molden ved Lustrafjorden
Det er nettopp Lustrafjorden som er en dominerende del av omgivelsene for fjellturen vi skal ut på denne gangen. Fjorden er ca 40 km lang, og går i en nordlig bue fra den innerste delen av Sognefjorden. Lustrafjorden trenger seg inn mellom fjellene i Breheimen og Jotunheimen.
Litt nord for der fjorden gjør en skarp sving mot nordøst, ligger fjellet Molden. Det reiser seg 1120 m.o.h., med bratte stup og lier ned mot den grønne fjorden. Men fjellet har ellers runde former, og utmerker seg ikke med noen tindeform.
Lodalskåpa og Jostedalsbreen lokker i det fjerne.
Det er den spektakulære utsikten som har gjort Molden til et svært yndet og mye besøkt turmål de siste årene. Turen er moderat krevende, uten svært bratte og utsatte partier. Men du må forsere drøyt 600 høydemeter, noe som gjør at det ikke er en lett spasertur allikevel.
Det er flere ruter til toppen, men utgangspunktet for den letteste ligger ved grenda Mollandsmarki på sørsiden av fjellet. Her er det opparbeidet en stor parkeringsplass ved turens start. For å komme hit må du ta av riksvei 55 ved skiltet avkjøring mot Molden, og kjøre ca 2,5 km på grusvei.
Varde på Molden ved Lustrafjorden.
Min tur
Jeg tok turen til Molden en varm sommerkveld i slutten av juni. Nettopp varmen gjorde at jeg utsatte turen til utpå kvelden, jeg ønsket å unngå den tunge oppstigningen i den verste solsteiken.
Jeg la i vei fra parkeringen rundt klokka 19, og fulgte den tydelige stien opp gjennom skogen. Den besto av en blanding av furu, gran og bjørk.
Stigningen på denne ruta er ganske moderat, det blir sjelden særlig bratt. Etter ca 1 km gange kom jeg opp til en gammel traktorvei, som jeg fulgte videre i snaut 400 meter. Ved en skarp sving mot høyre gikk ruta ut på skogssti igjen.
Veiviser mot Molden.
Like etter tok en avstikker ut til Skjødnaklanten, en kolle med fabelaktig utsikt mot Hafslo-dalføret. Jeg tok en liten rast her i den varme kveldssola, før jeg fortsatte opp gjennom lia.
Skogen fikk etter hvert mer preg av fjellbjørkeskog, mens gran og furu slapp taket. Her og der var det murt opp steintrapper, utført av de etter hvert så kjente nepalske sherpaene.
Ved Svarthiller med Lustrafjorden i bakgrunnen.
Forbi Svarthiller
Etter en times gange, 2,5 km og 350 høydemeter, var jeg oppe ved Svarthiller. Det er en gammel støl her oppe i sørsiden av Molden, og her byr turen på den første virkelig flotte utsikten.
Svarthiller ligger på ca 850 m.o.h., og man ser ned på Lustrafjorden langt under. Kulturlandskapet ved Mollandsgrendi lyser grønt på samme side av fjorden, mens Ornes med Norges eldste stavkirke sees på den andre.
Like ovenfor stølen ligger ei lita hule, en heller, som kan ha vært opphavet til navnet Svarthiller. Den danner i alle fall et fint fotomotiv med stølen nedenfor.
Lita hule ved Svarthiller.
Jeg fortsatte videre oppover, og kneika ovenfor Svarthiller er den bratteste på turen. Den er imidlertid ikke så høy, så de færreste vil ha problemer med å forsere den.
Turen min gikk videre i stadig mindre stigning mot toppen av Molden. Etter å ha passert et lite skar, delte stien seg, og jeg tok ut til høyre mot fjellkanten. Jeg regnet med at den beste utsikten fantes der.
Spektakulær utsikt fra Molden mot Lustrafjorden.
Episk utsikt mot fjorden
Etter rundt to timers gange var jeg oppe på toppen av Molden, 1120 m.o.h. En stor steinvarde står på en haug lenger vest, den har høyden 1116 m.o.h. Men det er på østtoppen man finner den beste utsikten.
Jeg gikk noen meter nedover til et lite fremspring med en varde. Her var stedet for å fotografere den spektakulære utsikten mot Lustrafjorden. Panoramaet foran meg var helt enestående episk i det varme kveldslyset.
Kveldssola varmer steinbua på Molden.
Lustrafjorden buktet seg innover mot Skjolden i nordøst, med Nes og Høyheimsvik på vestsiden. På østsiden steg bratte lier opp mot høyfjellet i Hurrungane, som lurte i bakgrunnen med kjente topper som Store Skagastølstind (2405 m.o.h.), Store Ringstind (2124 m.o.h.) og Austanbotntindane (2203 m.o.h.). Alle var lette å identifisere gjennom telelinsa. I nord kunne jeg skimte Lodalskåpa (2083 m.o.h.) bak Jostedalsbreen.
Jeg fotograferte med både speilreflekskamera og drone, før jeg begynte å tenke på returen. Men sommerkvelden var så varm og stille, og toppen var folketom nå på kvelden. Så jeg satte meg ned en stund, og bare nøt utsikten der oppe.
Kveld på Molden ved Lustrafjorden.
Jeg gikk etter hvert bort til vesttoppen med varden, og fikk med meg et fint fotomotiv med den nyoppførte steinbua som står på en kolle mellom de to toppunktene. Så begynte jeg å rusle nedover stien igjen.
Jeg tok det med ro, og fant flere fine motiv i det de siste solstrålene for dagen sveipet over det mektige landskapet. Jeg var nede på parkeringen rett før midnatt, etter rundt fem timer på tur. Det ble en strålende flott naturopplevelse på Molden denne junikvelden. Jeg anbefaler den varmt for alle som er litt fjellvante.
I sherpatrapper på Molden.
Kilder:
Svein Askheim, Geir Thorsnæs: Sognefjorden, Store Norske Leksikon (hentet 13.07.2024).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 14.07.2024. Sist oppdatert 14.07.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
