Vestfoldkysten rommer mye flott kystnatur med svaberg, sandstrender og frodig løvskog. Små, idylliske strandsteder ligger mellom knausene, og kyststiene binder det hele sammen. Vi skal besøke den lille Herfellbukta, like ved Ula i Larvik kommune.
Loshavna Ula
På Vestfoldkysten, helt ut mot Skagerrak, finner vi det lille og koselige strandstedet Ula. Stedet ligger i Larvik kommune, og er kjent for svaberg og sandstrender. Ula er et ekte sommerparadis for de som er glad i bading og soling.
Det gjenspeiles i de tallrike fritidsboligene som omgir grenda. De rundt 200 faste innbyggerne får selskap av det mangedobbelte i feriesesongen.
Navnet Ula uttales med tjukk l, og kommer av det norrøne urd, som betyr ur eller steinur. Ulakollen ligger like ved havna, og har nettopp steinur på sørøstsiden.
Ula vokste frem på andre halvdel av 1700-tallet, og fiske og losing var hovedgeskjefter. Fra begynnelsen av 1800-tallet berettes dessuten at losene i Ula tjener på å innbringe vrak og forlatte skip i både krig og fred.
Ved Ula i Larvik.
Ula var hjemsted for den kjente losen Anders Jacob Johansen, bedre kjent som Ulabrand. Han ble født i 1815, og tjenestegjorde som los fra ca 1850. Det var farvannene inn i Oslofjorden som var losenes virkeområde, og losene måtte selv oppsøke skutene som hadde behov deres tjenester.
Det var “først til mølla-prinsippet” som gjaldt. Lospenger ble utbetalt til den som kom først fram, og deretter loste skipet trygt til havn.
Ulabrand omkom i en høststorm i 1881, da losbåten hans forliste på åpent hav sør for Tjøme. Årsaken til forliset ble aldri kjent. Ulabrand har fått et monument i grå granitt på et utkikkspunkt rett ved Ula.
Vandring i koselige Ula.
Herfellbukta
Like øst for Ula finner vi Herfellbukta. Det er ei sørvendt og ganske trang havbukt, med friarealer og badeplass innerst. Navnet Herfell er gammelt, og stammer fra det samme som Herføl på Hvaler.
Det tolkes som “et sted der hæren kunne gjemme seg”, og da i betydningen skipshær eller skipsflåte som kunne finne et skjulested innaskjærs. Herfellbukta er krokete, så den har nok vært godt egnet.
Men det var ikke alle som kom seg i sikkerhet langs kysten. Rett utenfor Herfellbukta ligger vraket av skonnerten “Helene af Linden”. Navnet kan også være “Helene af Emden”, ettersom det ble brukt av samtidens presse. Førstnevnte er imidlertid brukt i norske offentlige registre.
På svabergene ved Herfellodden.
Skipet var i alle fall tysk og hadde en besetning på 10 mann. Skuta forliste den 10. mars 1872 i storm og tåke, men alle mann ble heldigvis reddet. Lasten skipet hadde er ukjent, men en del av inventaret ble også reddet umiddelbart etter forliset.
Området ved Herfellbukta kan ha vært brukt som tilfluktssted i langt eldre tider. Det finnes mulige rester av en bygdeborg på Herfellsteinen, en kolle som ligger rett innenfor bukta. Steinsettinger og gravrøyser fra bronse- eller jernalder finnes også ved bukta.
I dag er Herfellbukta et yndet sted for bading og friluftsliv. En del hyttebebyggelse har naturlig nok privatisert noe av området, men det aller meste av sjøkanten er heldigvis fritt tilgjengelig for alle.
Strandnellik blomstrer ved Herfellbukta.
Solblank vårdag på svabergene
Når solblanke vårdager er på sitt beste, er det så absolutt tid for å besøke Vestfoldkysten. Hele kyststrekningen har godt merkede turstier som ofte følger strandkanten, de såkalte kyststiene. Det er midt i mai, og vi skal avlegge Herfellbukta et besøk.
Den letteste adkomsten får du ved å parkere ved havna i Ula. Her er det avgift i sommerhalvåret, men gratis i vintersesongen. Fra parkeringen følger vi Ulaveien langs østsiden av havna, og tar til venstre ved første mulighet. Her går vi oppover veien med navnet Ulamyra. Idylliske små trehus utgjør bebyggelsen på begge sider.
Svenner fyr sees i det fjerne fra svabergene ved Herfellbukta.
Etter ca 500 m gange tar en grusvei ned til høyre (skiltet mot Kjerringvik), og etter få meter går en skiltet avstikker ned til Ølbergvika. Det er så absolutt verdt turen, for nede ved sjøen ligger særdeles flotte svaberg og rullestein.
Her er vi på vestsiden i den ytre delen av Herfellbukta. I mai og juni blomstrer fargerik strandnellik og strandvortemelk der de finner livsgrunnlag. Ute mot Skagerrak i sør ser vi Svenner fyr.
Tilbake ved veiviseren der avstikkeren startet, går vi videre mot den indre delen av Herfellbukta. Det er bare snakk om et par hundre meter gjennom en frodig løvskog, så er vi ved friområdet innerst i bukta.
Her møtes vi av en grønn plen full av løvetann, og midt i bukta stikker Herfellodden ut med fine svaberg, godt egnet for bading og soling. Eldre hyttebebyggelse ligger innenfor bukta, men det meste av strandområdene er fritt tilgjengelig.
Solblank maidag ved Herfellbukta.
Til topps på Kjerringfjellet
Mellom Herfellbukta og Ranvika reiser det bratte Kjerringberget seg. Det er det høyeste punktet i Tjøllingområdet, med 117 m.o.h. Sør for Kjerringberget, på østsiden av Herfellbukta, ligger det 80 m høye Kjerringfjellet.
Disse kollene har fra gammelt av vært brukt som seilingsmerke. Navnet kommer nok av at sjøfarende har sett “kjerringformer” i fjellet, og brukt det som et referansepunkt for gode fiskeplasser.
Kjerringberget hadde sin funksjon i gamle dagers varslingssystem med brenning av varder, eller veter. Navnet Vettadalen vitner om dette, dalsøkket ligger mellom Kjerringberget og Kjerringfjellet.
Under sjuårskrigen 1807-1814 inngikk veten i den lange rekka av signalstasjoner langs kysten. Her var også kystvaktstasjon under første verdenskrig.
På Kjerringfjellet ved Herfellbukta.
Kjerringfjellet er et flott turmål, og du kan nå toppen på merket sti fra Herfellbukta. Følg kyststien videre mot Kjerringvik, og etter en kort vandring på grusvei mellom fritidsboligene, tar stien av til venstre inn i skogen. Stien går gjennom ei kløft i fjellet før den igjen treffer grusvei med parkeringsplass.
Over plassen tar kyststien inn i skogen igjen, og etter rundt 70 m tar en avstikker ut til toppen av Kjerringfjellet. Tross den beskjedne høyden er det et vidt rundskue som møter oss ved varden lengst ut på pynten. Skagerrak ligger blått og stort foran oss, og vi ser hele panoramaet mellom Færder i øst, og Svenner i sørvest.
Flatt svaberg ved Kjerringfjellet.
“Dansegulvet” ved sjøen
Området vi befinner oss i har noen av de fineste svabergene langs hele norskekysten, noe jeg har omtalt i flere artikler tidligere. Som denne fra Fokksund ved Ula.
For spesielt interesserte kan jeg anbefale å ta turen videre fra toppen av Kjerringfjellet, og ned til svabergene ytterst på odden. Her ligger et veritabelt “dansegulv” på nærmere 1500 m², nesten helt flatt. Det er dermed god plass til flere tennisbaner på fjellet. Formasjonen er en del av et fantastisk kystlandskap her ute.
Men å komme seg ned på berget er lettere sagt enn gjort. Det er en kronglete tur med klyving i bratt terreng, og det føles litt som å bevege seg i en labyrint.
Fjellhyller og skråberg må forseres, og du må gjennom einerkratt og over store steinblokker for å komme frem. Men det ser ut til å være den letteste måten å nå målet på. Kanskje kan man komme i land fra sjøen, men det ser vanskelig ut det også.
Til gjengjeld gjør den utfordrende adkomsten at det er få som besøker bergene her nede, så du vil mest sannsynlig ha stedet for deg selv. Uansett hva du velger, er en tur i området rundt Herfellbukta og Ula en fin opplevelse. Jeg har i alle fall blitt veldig glad i Vestfoldkysten.
Fiskeredskap ved Ula.
Kilder:
Per Nyhus – Larvik A-Å, Østlands-Posten AS og Per Nyhus 1999.
Gudmund Olsen – Skipsforlis på Vestfoldkysten, Gudmund Olsen 1993.
Ulabrand, Wikipedia (hentet 6. juli 2021).
Se flere bilder fra Herfellbukta og Ula
Publisert 03.06.2022. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
