Rendalen kommune i Innlandet har store fjellområder med mye flott natur. Kongen i dette landskapet er utvilsomt Sølen, fjellmassivet som ruver på vestsiden av den vakre Sølensjøen. Vi har vandret den lange turen til topps.
Kongen av Østerdalene
Sølen er et ruvende fjellmassiv i Rendalen kommune, Innlandet. Det reiser seg mellom Renas dalføre i vest, og Sølensjøen i øst. Fjellmassivet består av tre hovedtopper: Søre Sølen (1688 m.o.h.), Midtre Sølen (1755 m.o.h.), og Nordre Sølen (1699 m.o.h.). Mellom de to førstnevnte ligger det dype og steinfylte Sølenskardet med Skardstjønna på rundt 1200 m.o.h.
Fra sør fremstår Sølen med runde og udramatiske former, men på nordsiden stuper midttoppen ned i Nordre Sølenholet i en 400 m høy og stupbratt fjellvegg. Her er det ikke mye som ligner på det tålmodige viddelandskapet som omgir fjellet.
For rundt Sølenmassivet strekker et vidt landskap seg i alle retninger. Ingen topper i nærheten når opp over 1200 m.o.h., og derfor blir Sølen et dominerende blikkfang i dette området. Fjellet er et gedigent landemerke, og det er synlig fra de fleste høyere åser og fjell i Østerdalsdistriktet.
Ved Midtre Sølen, Rendalen.
Landskapsvernområde
Et stort 456 km² område rundt Sølen ble i 2011 vernet som landskapsvernområde. Hovedformålet med vernet er “å ta vare på et natur- og kulturlandskap med stor økologisk, kulturell og opplevelsesmessig verdi, spesielt det karakteristiske Sølenmassivet og omkringliggende landskapsrom med landskapsformer, geologiske forekomster og biologisk mangfold.”
Videre begrunnes vernet slik: “Selve Sølenmassivet med sine topper, dype skar og botner er et karakteristisk landemerke i et omkringliggende relativt flatt område. Landskapet er variert med store vekslinger og kontraster over forholdsvis korte avstander. Mistravassdraget, Sølenmassivet og landskapsrommet rundt Sølensjøen utgjør kjernen der landskapskvalitetene danner et av Innlandets mest særpregede fjellområder.
Ved Halvorsbekken med Midtre Sølen i bakgrunnen.
Området har kvartærgeologisk verdifulle landskapsformer og forekomster. Det ligger sentralt i det østnorske sparagmittområdet med kvartsrike sandsteiner som gir opphav til et surt og næringsfattig jordsmonn. Det finnes store mengder morenemateriale og grunnlendt blokkmark. Det finnes også velutviklede kvartærgeologiske formelementer som spylerenner, rogenmorener, seter, dødisgroper og skuringsstriper.
Næringsfattig lavfuruskog dekker store deler av landskapsvernområdet. Det er tradisjon for lavsanking og for klimatilpasset høsting av skogen ved selektiv hogst. Området er også et tradisjonelt beite- og seterområde. Det ligger sju setergrender og en enkeltseter innenfor landskapsvernområdet.”
På vei mot Skardstjønna i Sølenskardet.
Når marka er bar, er store deler av Sølenområdet lett tilgjengelig. Flere fjellveier tar deg inn i fjellområdet. Fra Øvre Rendal går grusvei østover til Fiskevollen ved Sølensjøen. Veien har forgerninger til Mistdalen og Sølenhytta på nordsiden av Sølenmassivet.
Flere merkede stier tar deg trygt gjennom sentrale deler av området, og flere gamle ferdselsårer uten merking er også fine alternativer.
På toppen av Midtre Sølen, Rendalen.
Topptur til Midtre Sølen
Sammen med barndomskompis og reisekamerat Thor, tar jeg turen til Sølen i slutten av juli. Vi velger en av de mest brukte innfallsportene til fjellmassivet, som går fra hytteområdet ved Gravåsen i Grøndalen. En kort grusvei fører fra fylkesvei 217 nordover til parkeringsplass rett ved grensen til landskapsvernområdet.
Fra parkeringen går vi en tydelig og merket sti nordover i et åpent fjellandskap, mot det ruvende fjellmassivet foran oss. Starten ligger ca 800 m.o.h., og de første hundremeterne går gjennom fjellskog med bjørk og furu. Men det varer ikke lenge før vi er ute i åpent lende. Terrenget stiger nesten umerkelig de første tre kilometerne.
Ved Skardstjønna med Søre Sølen i bakgrunnen.
Ved moreneryggen som kalles Sukkertoppen, deler stien seg i et østre og et vestre spor, som begge fører til Skardstjønna i Sølenskardet. Vi velger det vestre på vei opp, det går litt høyere i terrenget. Det blir litt mer motbakke her, men det er langt fra bratt.
Stien går over Halvorsfløyet og Harahøgda, og videre over Småhøgdene med flere små tjern i dødisgroper fra siste istid. Vi kommer etter hvert opp på et høydedrag på sørsiden av Søre Sølen, og vi får fin utsikt ned mot Skardstjønna.
Sølenskardet deler det mektige fjellmassivet i to. Det skjærer seg inn mellom Søre og Midtre Sølen, som reiser seg 450-550 meter over bunnen av skaret. Landskapet er preget av enorme mengder stein, men ved Skardstjønna er det vegetasjon og lett å finne teltplass for de som leter etter det.
Steinete terreng ved Sølenskardet.
Svalestup ved kanten
Ved tjernet har vi gått drøyt åtte kilometer, og har dermed rundt to igjen. Men det er her det meste av høyden skal forseres, og det blir brattere. Dessuten vandrer vi inn i et steinøde av episke dimensjoner. Sølenmassivet er ei gigantisk steinrøys, i likhet med mange andre høye fjell i denne delen av landet. Frostforvitring har jobbet hardt her de siste ti tusen årene.
Vi tar fatt på stigningen mot Midtre Sølen, som er den høyeste av toppene i fjellrekka. Fra Skardstjønna på 1200 m.o.h. må vi opp 555 høydemeter til toppen. Det er slitsomt med 12 kg fotoutstyr på ryggen, og tilsvarende for mye fett på magen. Men han jeg går sammen med har ingen av delene, så det går nok en del lettere for ham. Men jeg karrer meg opp jeg også, uten å bruke altfor mye tid.
Dramatisk fjellnatur ved Midtre Sølen.
Utsikten blir gradvis videre, sør- og østover går den mot et tilsynelatende endeløst viddelandskap. Det omkringliggende terrenget er flatt, med snaufjell eller glissen fjellskog. Fjernt i øst blinker det i Femunden.
Nærmere toppen åpner utsikten mot nord, og ned i det dramatiske Nordre Sølenholet. Fjellet stuper bratt ned i den gamle brebotnen, og det er mye som minner om toppene i Rondane her.
På vei ut mot kanten av stupet tråkker jeg på en løs stein, og mister balansen. Et par steg klarer jeg å holde meg oppreist, men må gi tapt, og går på trynet i ura. Jeg klarer å ta meg for, og nesetippen bare så vidt toucher steinen. Heldigvis er det mange meter frem til kanten, så det er aldri noen fare for å falle utfor. Men det minner om at man må ferdes varsomt i dette terrenget, det kan bli fatalt å miste konsentrasjonen på feil sted.
Ved Midtre Sølen, Rendalen.
På Rendalens tak
Det tar i underkant av fem timer å nå toppen fra utgangspunktet ved Gravåsen. Sprekere folk enn meg klarer det nok betydelig fortere, inkludert turkamerat Thor. Men jeg kan jo også skylde på at jeg skal ta bilder på turen, på den måten kamufleres litt av den dårlige formen.
Men opp kommer vi begge to, og klarer å time det slik at vi er alene på toppen en stund. Dermed kan jeg fiske frem dronen i en fei, og ta noen flybilder uten å forstyrre andre turgåere.
På Midtre Sølen med utsikt vestover.
Siden Sølen ligger i ensom majestet i et flatt landskap uten høyere topper rundt, blir naturlig nok rundskuet deretter. Man ser ekstremt langt i alle retninger. I vest ruver Rondane og Jotunheimen med sine 2000-meters topper, og i nordvest kan vi skimte Snøhetta på Dovrefjell.
Østover strekker et flatt skogslandskap seg innover mot Sverige, men før det ligger vannspeilene i Sølensjøen, Isteren og Femunden. Sørover strekker Østerdalene seg med Elvdalen, Osdalen og Rendalen som de nærmeste.
På Midtre Sølen med Sølensjøen i bakgrunnen.
Retur i sommerkvelden
Været er upåklagelig denne julidagen, det er en varm og vindstille sommerdag med mye sol. Men etter behørig fotografering, må vi rive oss løs, og starte på nedturen. Men først tar vi en avstikker ut på en liten fortopp som går ut mot nord. Her får vi en brutal utsikt mot den enorme nordveggen på Midtre Sølen, og jeg får festet et noen dramatiske bilder på minnebrikken.
Så legger vi i vei ned mot Skardstjønna igjen. Det er en drøy tur i den svære steinrøysa, så det er godt å komme ned til Skardstjønna og bekken der nede. Medbrakt drikke har tatt slutt for lengst, så det er ekstra godt å slukke tørsten der nede.
På vei mot Storfløyet ved Sølen, Rendalen.
Vandringen tilbake til Gravåsen tar vi nå langs den østre stien, da slipper vi de ekstra høydemeterne over høydedraget ved Søre Sølen. Men det er langt å gå i et vidstrakt landskap, så det føles litt endeløst en stund. Men vi kommer frem utpå kvelden, etter totalt ni timer på tur.
Sølen leverte utvilsomt varene denne sommerdagen, det ble en flott friluftsopplevelse i både idyllisk og imponerende fjellnatur. Selve toppen er jeg nok ferdig med, men en tur inn til Nordre Sølenholet en sprakende høstdag virker forlokkende. Så vi ses nok igjen, Sølen og jeg.
Kveldsvandring på Storfløyet ved Sølen, Rendalen.
Kilder:
Naturbase faktaark – Sølen landskapsvernområde, Miljødirektoratet (hentet 07.09.2023).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 08.09.2023. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
