Vi skal ut på en ny tur til mitt nærmeste fjellturområde, Lifjell i Telemark. Denne gangen er det Nybufjellet mellom Oksladalen og fjellvatnet Holmen som skal utforskes. Her er både vakker idyll og dramatiske stup.
Til Lifjell igjen
Vi skal nok en gang ut på tur til Lifjell i Telemark. Dette relativt bynære området kan på på fjellnatur med både idyll og dramatikk, og er fylt med kulturminner etter en lang tradisjon med stølsdrift. Vi skal gå en rute i de østlige delene av fjellområdet, og følge både merkede stier og navigere i mer urørt terreng.
Målet for turen er Nybufjellet, et fjellparti jeg til nå ikke har besøkt. Fjellet består av ei rekke småtopper, hvor den høyeste når 1142 m.o.h. Mot øst stuper fjellet bratt ned i Oksladalen, med nærmere 200 høydemeter til dalbunnen. I vest ligger innsjøen Holmen, og i sør finner vi det idylliske Kloppesteintjønn. Nord for Nybufjellet reiser Mjeltenuten seg, med 1096 m.o.h.
På t-merket sti i Oksladalen, Lifjell.
Opp gjennom Oksladalen
Det er en fin ettermiddag i midten av august da jeg starter turen på et av de mest brukte utgangspunktene for turer på Lifjell. Parkeringsplassen ved Jønnbu ligger 750 m.o.h., og gir forholdsvis lett tilgang til de østlige delene av fjellområdet. Herfra går stier i flere retninger, og jeg følger den t-merkede stien som går vestover under Krintoliane og Krintofjellet.
Terrenget stiger ikke så mye de første 2,5 kilometerene, og det er ganske lettgått. Jeg passerer Anebudalen og Anebunatten, og følger stien der den dreier i nordvestlig retning inn mot Oksladalen.
Oksladalen skjærer seg inn mellom Nybunuten og Okslanuten, som danner en slags port inn til snaufjellet ved Okslasetra. Jeg kommer frem hit etter ca 40 minutters gange fra Jønnbu. Den gamle setervollen er en vakker plass under Nybunuten, og man kan se spor etter tidligere tiders stølsdrift. Her har nok bønder, budeier og andre fjellfolk opplevd mangt og mye. Vi tar en kikk på et minne fra 70 år tilbake.
Idyll ved Langetjønn i Oksladalen, Lifjell.
Møte med huldra
Fjellheimen har til alle tider vært kilde til sagn og myter. Men de som levde tett på naturen i tidligere tider, følte det nok mer som realiteter. Nils Folkestad drev seter ved Hollane fra midten av 1920-åra. Han fortalte til journalist Eivind Heide om et møte med huldra, en av de mest kjente skikkelsene fra norsk mytologi.
Det hendte natta mellom 3. og 4. juli 1950, og Nils sverget på at dette var gudsens sanning. Det var ei klar og fin sommernatt, da huldra hadde dukket opp like ved Okslasetra. Nils var på vei med kløv til setra ved Hollane da huldra kom gående forbi. Hesten ble ikke skremt, men Nils måtte sette seg ned. Han kunne ikke la være å se på henne, og hun hadde snakket til ham.
Kveldslyset reflekteres ved Langetjønn i Oksladalen.
Huldra spurte hvor langt Nils skulle, og da hun fikk vite det sa hun at hesten ikke orket den store kløven. Hun mente han måtte legge litt over på folen han hadde med. Huldra spurte videre om hvor mange kyr de hadde på Hollane, og ville vite om de hadde noen svarte. Nils fortalte at han ble helt nummen, og skjønte det var huldra han snakket med.
Etter hvert kom han liksom til seg selv igjen, og spurte: “I Jesu Kristi navn, hvem er du?” Da hørte han en hjerteskjærende fæl låt, og huldra forsvant. Nils følte seg like god igjen, men da han kom ned til bygda igjen, hadde håret hans blitt helt hvitt på denne ene natta.
På Nybufjellet ved Oksladalen, Lifjell.
Til topps på Nybufjellet
Jeg fortsetter turen opp gjennom den vakre Oksladalen på god sti, uten å se noe til huldra. Jeg passerer det idylliske Langetjønn og kommer etter hvert opp til Skardtjønn på 1002 m.o.h. Her forlater jeg stien, dreier nesten 180 grader, og følger kanten av de bratte stupene mot dalen jeg nettopp kom opp.
Naturen her er dramatisk, med flott utsikt ned i Oksladalen. Klokka er halv sju på kvelden, og dalen ligger nå i skygge. Jeg fisker frem dronen fra sekken, og tar noen luftige bilder av det heftige landskapet.
Flyttblokk på Nybufjellet, Lifjell.
Etterpå bærer det videre i småkupert terreng, tvers over Nybufjellet, og videre mot Rjupetjønn. Her har jeg vært før, og det er et av mine favorittsteder på Lifjell. Det idylliske tjernet ligger stille i den fine sommerkvelden, med Rjupetjønnuten ruvende i sør. På ny tar jeg frem dronen, og fotograferer sommerfjellet fra lufta.
Klokka drar seg mot åtte, og sola er i ferd med å gå ned. Jeg må rive meg løs, og går ned et kort dalføre til Kloppesteintjønn. Her kommer jeg inn på en merket sti som tar meg tilbake ned i Oksladalen, og videre tilbake til utgangspunktet ved Jønnbu. Klokka er nesten ni da jeg er tilbake ved bilen. Turen har tatt snaue fire timer, inkludert fotopauser. Mye vakker fjellnatur har jeg fått se, og den nye ruta har inspirert til videre utforsking av dette fantastiske fjellområdet.
Ved Rjupetjønn, Lifjell.
Kilde:
Magne Kortner og Eilert Kvernes (red.): Sporene videre – Årbok 1988-89-90, Skien-Telemark Turistforening 1990.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 08.01.2021. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
