Sørvestlandet har mye vakker natur å vise frem til oss veifarende. Det finnes ikke så rent få kulturperler heller. Bli med på en tur fra Jærens flate kystlandskap, til det mektige fjordlandskapet innerst i Sunnhordland.
Strålende turvær
Pinsen 2020 kom med strålende vær over Sør-Norge, sola skinte fra skyfri himmel det meste av langhelga. Jeg så værmeldingene, og la ut på langtur. Reisen gikk fra Telemark og ned til sørvestlandet, hvor jeg først besøkte Eigerøy fyr. Det kan du lese om og se bilder fra i denne artikkelen.
Langs Jærstrendene
Turen gikk videre langs Jærkysten, hvor jeg fulgte rv 44, eller Nordsjøveien som den også kalles. Den går noen steder helt ned i fjæresteinene, og følger en vakker kyststrekning med et dansk preg. Lange sandstrender med store sanddyner innenfor veksler med rullesteinstrender.
Området har et rikt fugle- og planteliv, og den 70 km lange kysten ble fredet allerede i 1977. Det aller meste er vernet i Jærstrendene landskapsvernområde, men områder med dyreliv- og plantelivsfredning og fredete geologiske naturminner overlapper hverandre. Totalt verneområde er ca 193 km², og det strekker seg fra Ogna i sør til Tungenes i nord.
Første stopp på min tur ble ved Varhaug, som ligger omtrent midt på kyststrekningen. Nede i fjæra ved Nord-Varhaug ligger en gammel kvern, med tørkehus og tufter etter en bygning til. Jeg har ikke klart å spore opp informasjon om denne kverna, så jeg vet ikke hvor gammel den er eller hvem som bygget den. Kvernhusene ligger idyllisk til når finværet stryker over det åpne landskapet. Men når vinterstormene dundrer inn fra Nordsjøen bare noen meter unna, er nok inntrykket et annet.
Gammel kvern ved Nord-Varhaug, Jæren.
Varhaug gamle kirkegård
Like sør for kvernhusene ved Nord-Varhaug finner vi Varhaug gamle kirkegård. Den ligger også helt ute i havgapet, og innenfor Jærstrendene landskapsvernområde. Kirkestedet har ligget her siden middelalderen, og den første kirken ble reist på 1200-tallet. Det er imidlertid tegn på at kirken ble reist på et enda eldre hedensk kultsted.
Det har stått flere kirker på stedet, den siste ble revet i 1905. Ny kirke ble bygget på Odland, et par kilometer mot sørøst. Dagens kapell på den gamle gravplassen ble reist i 1951. Det skjedde på privat initiativ, og kapellet har 14 sitteplasser fordelt på 15 m².
Kapellet har kirkeklokker fra 1791, de ble tidligere brukt i kirken på stedet. På gravplassen ligger over 300 russiske sjøfolk. De omkom under et skipsforlis like utenfor Varhaug i 1842.
Varhaug gamle kirkegård, Hå kommune, Rogaland.
Utstein kloster
Vi skal nordover, og kjører E39 forbi Stavanger og Randaberg. Vi forlater Jæren, og kommer ut på Ryfylkeøyene. I det som tidligere var Rennesøy kommune, finner vi Mosterøy.
Den ytre delen av øya er adskilt fra resten av en kort kanal, og kalles Klosterøy. Her ligger Utstein kloster, Norges eneste bevarte middelalderkloster. Det ligger i flotte omgivelser ved Klostervågen, omgitt av et nydelig kulturlandskap.
Utstein er nevnt i historiske kilder fra 1000-tallet, som kongsgård for Harald Hårfagre etter slaget i Hafrsfjord i 872. Selve klosteret ble bygget fra 1260-årene, men det er sannsynligvis eldre bygningsdeler i anlegget. De kan stamme fra den tidligere kongsgården. Kirkebygget ved klosteret er enestående i Norge, tårnet er plassert midt mellom skip og kor.
Utstein kloster, Stavanger.
Klosterliv
Munkene ved Utstein kloster tilhørte augustinerordenen. Klosterlivet var preget av streng disiplin med regelmessig bønn, skriftlesning og messer. På det meste var det neppe mer enn 12 munker ved klosteret, men de hadde trolig et betydelig antall tjenestefolk som stod for blant annet gårdsstell, bygningsarbeid og matlaging. Klosteret kontrollerte flere større jordeiendommer, og dette ga nok inntekter til å brødfø opp mot 250 mennesker hvert år.
Etter reformasjonen ble klosteret stående ubebodd i lange perioder, noe som medførte at bygningene forfalt. Christopher Garmann (1720-1779) ble utnevnt til fogd (skatteoppkrever) for Ryfylke i 1749. Da overtok han Utstein kloster etter sine foreldre, og flyttet dit i 1750. Anlegget ble satt i stand, men med en del store forandringer. Klosterbygningene ble værende våningshus for gården fram til 1930-årene.
Rundt 1900 ble kirkens kor og tårn restaurert, mens resten av klosteranlegget ble satt i stand i 1950- og 60-årene. Da ble også Stiftelsen Utstein Kloster dannet. Stiftelsen ble konsolidert med Museum Stavanger (MUST) i januar 2012. Utstein Kloster forvaltes nå av museet, som setter opp konserter og publikumsarrangementer gjennom heleåret. Museet har også har en samarbeidsavtale med Utstein kloster Hotell, som leier ut lokalene til kurs, konferanse og selskap.
Utstein kloster, Stavanger.
Den lille øykommunen Bokn
Pinseturen gikk videre fra Rennesøy, med ferge over Boknafjorden. E39-sambandet Mortavika – Arsvågen er et av landets mest trafikkerte, og tok meg over til den lille øykommunen Bokn. Den består av tre bebodde øyer: Ognøya, Austre Bokn og Vestre Bokn. I tillegg kommer 123 mindre øyer og holmer. Kommunen har ca 850 innbyggere, de fleste bor i bygdene Føresvik og Alvestadkroken. Begge ligger på Vestre Bokn. Her ligger også kommunens høyeste punkt, Boknafjellet på 293 m.o.h.
Bokn var representert med få bilder i arkivet mitt, så derfor tok jeg en liten rundtur på øyene. Det ble fotografering av kulturlandskap ved Vatnaland, og dronefoto av holmer og skjær ved Litla Kjeøya. Jeg stoppet også ved den flotte eikeskogen ved Gunnarstadvatnet, og ved Bokn kirke fra 1847. Den er en klassisk langkirke med 300 sitteplasser.
Til slutt ble det mer dronefotografering ved Boknasundbrua, som tar E39 over Boknasundet mellom Austre og Vestre Bokn. Det er ei såkalt fritt frembygg-bru, som er 385 m lang. Den ble åpnet i 1991.
Bokn kirke, Bokn, Rogaland.
Langfossen ved Åkrafjorden
Etter litt lunsj gikk ferden videre nordover på E39. Ved Haugesund tok jeg av, og kjørte inn på E134 innover mot Etne i Vestland fylke. Veien går etter hvert langs den vakre Åkrafjorden, og innerst i fjorden finner vi en av de store attraksjonene i denne delen av landet.
Her dundrer den mektige Langfossen ned fra fjellet. Fossen faller 600 m utfor de stupbratte fjellsidene, før vannmassene passerer under veien og havner i den turkisgrønne fjorden.
Jeg stoppet naturligvis ved fossen, som nå var ekstra imponerende med stor vannføring på grunn av snøsmeltingen i fjellet. Luftens baron måtte til pers, for jeg ville ha bilder av fossen fra oven. Jeg gikk et stykke vekk fra parkeringsplassen, til motsatt side av elva.
Der fant jeg en grei landingsplass, og dronen fikk tatt bilder av Langfoss fra nye vinkler. Det ble også en runde med det vante speilreflekskameraet, før jeg kjørte videre.
Langfossen ved Åkrafjorden, Etne.
Til Rosendal
Siste etappe denne dagen gikk gjennom Oddadalen og Folgefonntunnelen, før jeg fulgte den koselige veien langs Maurangsfjorden og Hardangerfjorden frem til Rosendal i Kvinnherad. Kveldssola varmet li og fjell, og naturen her i Sunnhordland viste seg fra smørsida.
Rosendal er kommunesenter i Kvinnherad, og har rundt 800 innbyggere. Stedet ligger idyllisk til mellom fjorden og mektige fjell. Høyest rager Melderskin og Bjørndalstindane, begge når 1426 m.o.h. I Rosendal ligger Kvinnherad kirke, ei flott steinkirke fra 1250. Men det er Norges eneste bevarte baroni Rosendal er mest kjent for.
Kvinnherad kirke, Rosendal.
Baroniet Rosendal
I 1658 giftet Norges rikeste arving Karen Mowat seg med den danske adelsmannen Ludvig Rosenkrantz. De fikk gården Hatteberg her i Kvinnherad som bryllupsgave, og det var nettopp her de bygde seg et lite slott som fikk navnet Rosendal. Det stod ferdig i 1665, og godset ble senere opphøyd til lensbaroni av kong Christian V av Danmark.
Fra 1745 var baroniet i Rosenkrone-slektas eia, før det i 1927 ble gitt som gave til Universitetet i Oslo. DWRS (Den Weis-Rosenkroneske Stiftelse) er tilknytttet universitetet, og har idag eieransvar for anlegget. Dette omfatter slottet, park, hage og kulturlandskapet rundt, i tillegg til husmannsplassen Treo, Fruehuset og Avlsgården.
Ved Baroniet Rosendal, Kvinnherad.
Det lille slottet ved Baroniet Rosendal er omgitt av et historisk og vakkert hageanlegg. Her finnes en renessansehage og kjøkkenhage, og utenfor ligger en romantisk landskapspark med gangveier, benker og fontener under store, gamle løvtrær. Fra hagen ser man de store fjellene i bakgrunnen, og like bortenfor bruser det i Hattebergfossen. I motsatt retning blinker Hardangerfjorden.
Det er en flott opplevelse å rusle rundt i parken ved baroniet Rosendal en varm forsommerkveld, slik jeg fikk oppleve på min tur. Jeg avsluttet den strålende dagen på en benk nede ved fjorden, der jeg så kveldssola duppe ned bak fjellene på den andre siden.
Forsommerkveld ved Rosendal.
Kilder:
Varhaug gamle kirkegård, Wikipedia.
Utstein kloster, utsteinkloster.no.
Bokn, Wikipedia.
Rosendal, Wikipedia.
Baroniet Rosendal, baroniet.no.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 25.07.2020. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
