På Værøy, langt ute i Lofoten, ligger ei fraflyttet grend under stupbratte fjell. Skjermet mot storhavet i vest, men allikevel værhardt når østavinden kommer feiende over Vestfjorden. Her utviklet det seg en helt spesiell fangstform.
Ute i storhavet
Langt ute i Lofoten ligger Værøy, en liten øykommune mellom Moskenes og Røst. Til tross for et begrenset landareal, finner du mye særdeles vakker natur her. Turkisgrønt sjøvann bølger mot hvite sandstrender under stupbratte fjell.
Flere fuglefjell vitner om fisk i havet rundt øya, men dessverre har fuglebestandene vært i tilbakegang over mange år. Men lundefuglen hekker ennå i Måstadfjellet sør på Værøya.
Værøy kommune omfatter hovedøya Værøy på 15,7 km2, den ubebodde Mosken på 1,5 km2, og et hundretalls mindre øyer, holmer og skjær. Mellom Mosken og Moskenesøya går den kjente tidevannsstrømmen Moskenesstraumen.
På Værøya, Lofoten.
På Værøy og Mosken dominerer bratte fjell som reiser seg rett opp fra den store havflaten. Berggrunnen er prekambrisk grunnfjell, og svært gammelt. Høyest rager Nordlandsnupen på Værøya med 449 m.o.h.
Hovedøya har imidlertid litt av strandflaten intakt, spesielt på innersiden av fjellrekka mot vest.
På denne strandflaten, ved Sørland og Sørlandsvågen, finner vi det meste av bebyggelsen på øya og dermed i kommunen. Det er også noe bebyggelse på nordspissen av øya, ved Nordland.
Ved Sørlandsvågen på Værøya, Lofoten.
Snaut 700 innbyggere finner sitt utkomme her ute i havet. Fiskeri er naturlig nok den viktigste næringsveien med både fangst og foredlingsindustri. I 2020 ble det ilandført drøyt 71 000 tonn i Værøy kommune, med en samlet verdi på nesten 550 millioner kroner. Det gjør Værøy til den største av kommunene i Nordland når man måler ilandføringsverdi.
Naturbasert reiseliv og turisme sysselsetter også en andel av befolkningen på Værøya. Den ville naturen med de vakre strendene, fuglefjellene og fiskeværene trekker mange reisende til øya. Pundsanden (eller Puinn-sainna på dialekt) ble nylig kåret til en av verdens vakreste strender av et internasjonalt reiselivsmagasin.
Værøya har også en lang og spennende historie. Hulemalerier i en hule ved Pundsanden er 3000 år gamle. Vi skal ta turen til en fraflyttet grend ikke langt unna, den ligger under stupbratte fuglefjell på en sørligste delen av øya.
Fra Håen mot Måstad på Værøya, Lofoten.
Fuglefangergrenda under Måstadfjellet
Måstad er ei lita grend på Måstadhalvøya sørvest på Værøya. Måhornet, Måstadheia og Måstadfjellet skjermer grenda mot det verste været fra sørvest, vest og nordvest, men østavinden kan nok ta hardt i her ute.
Ingen vei går til Måstad. For å komme hit må man enten ankomme i båt, eller gå stien fra Nordlandshagen langs den svært værutsatte vestsiden av Værøya.
Historien forteller at Måstad har vært bebodd siden 1200-tallet, men i hustufter ved Eidet like ved er det funnet spor datert til 900 f.Kr. Ved Måstad er det drevet kombinasjonsbruk med fiske, jordbruk og fuglefangst kanskje så langt tilbake som vikingtida.
Ved Måstad på Værøya, Lofoten.
Navnet Måstad kan ha sammenheng med det islandske mannsnavnet Már, et navn som er ukjent i Norge. Betydningen er ganske enkelt “måke”, som er en tallrik fugl på Måstadhalvøya og resten av Værøya.
På det meste var det rundt 150 fastboende i Måstad. De levde naturlig nok primært av fiske, men spedde på livsgrunnlaget med enkelt jordbruk og husdyrhold. Men det er fuglefangsten som er den mest unike delen av historien om Måstad.
På yttersida av Værøya, Lofoten.
Fangst i Lundura
På den andre siden av fjellet, i den vestvendte Lundura, hekket tidligere millioner av sjøfugl. Spesielt lundefugl, kalt havets papegøye på grunn av det fargerike nebbet, har vært tallrik opp gjennom århundrene. Noe navnet vitner om.
Flere andre navn på vestsidene av fjellene forteller oss hvor viktige sjøfuglene var for folket i Måstad. Skarvhamran, Krykkjesteinan og Lundsteinen øverst i Lundura sier sitt.
Kjøttet fra fuglefangsten ble saltet og lagret utover høsten, og fungerte som et kjærkomment tilskudd i husholdningen når fisket sviktet.
Ved Ytretussen på Værøya, Lofoten.
I tillegg sanket Måstadfolket egg etter måke, alke og lomvi. Mens måkeegg var ferskvare, kunne alke- og lomviegg holde seg lengre om de ble lagret nedgravd i tørr sand.
For å fange lundefugl brukte fangstmennene flere ulike metoder. Her ved Måstad var den spesielle lundehunden i bruk lenger enn andre steder.
Hunderasen sto i fare for å dø ut da andre verdenskrig brøt ut, men tilfeldigheter gjorde at den overlevde nettopp her ved Måstad. I dag finnes det rundt 700 lundehunder i Norge, og alle stammer fra hundene som levde i Måstad ved krigsutbruddet.
Ørnhus på Værøya, Lofoten.
På Værøya hadde man også utviklet en helt spesiell fangstmetode for havørn. Den ble naturligvis også brukt i Måstad, og gikk ut på at man fanget ørnen med bare hendene.
Det gikk til ved at man murte opp et lite fangsthus, kalt ørnhus, i utkanten av steinura der ørnen jaktet. Ørnhuset hadde en liten åpning mot en åteplass like utenfor. Til åtet festet man en tynn snor som ble ført inn i fangsthuset gjennom åpningen.
Når en ørn landet på åtet, dro fangstmannen åtet sakte nærmere åpningen. Når fuglen var nær nok, grep han den raskt om bena, og dro den inn i fangsthuset der ørnen ble drept umiddelbart.
Ved Eidet på Værøya, Lofoten.
Fraflytting
Som nevnt bodde det opp mot 150 mennesker på Måstad. Men det ble etter hvert tungvint å bo et sted uten vei, havn og kai. Det var bare støer og vorrer for små båter uten motor ved grenda.
Den eneste butikken på stedet ble lagt ned i 1940, og utover 1960-tallet flyttet de fleste fra Måstad. Flertallet bosatte seg på Sørværøy, der havneforholdene var bedre for større fiskebåter med motor.
Den aller siste fastboende på Måstad flyttet i 1978. I dag er sju-åtte av husene bevart, selv om noen ble flyttet til andre steder på Værøy ved hjelp av statstilskudd. Husene i Måstad blir stort sett godt tatt vare på som fritidsboliger. Mens de gamle steingjerdene, støene og vorrene minner om tidligere tiders liv og virke.
På stien mellom Nordlandshagen og Måstad, Værøya.
På tur fra Nordlandshagen til Måstad
Vi ankom Værøy midt på dagen sent i august, og sjekket inn på Lofoten Værøy Brygge ved Sørlandsvågen. Etter litt klargjøring, bar det ut på tur. Vi hadde ikke med bil ut til øya, så en hyggelig drosjesjåfør kjørte oss ut til Nordlandshagen, hvor stien til Måstad starter.
Klokka var allerede halv fire da vi begynte fotturen, så dette ble en kveldstur. Men temperaturen var behagelig, og været var delvis skyet med lite vind. Noen lette og spredte regnbyger passerte rundt øya, men få traff der vi befant oss.
Ved Ytretussen på Værøya, Lofoten.
Stien gikk først gjennom bratt og til dels ulendt terreng på vestsida av Værøya. Den var aldri vanskelig å følge, men stedvis var det langt ned til stein og fjell i fjæra. På det meste gikk stien 60 meter over sjøen.
Etter halvannen kilometer kom vi til litt lettere lende. Ved Slettstranda var det som navnet antyder, litt flatere og bredere strand. Ved nordenden av stranda fant vi noen flotte, havslipte fjellformasjoner.
Fra sørenden av Slettstranda ble strandarealet litt smalere igjen, men etter ytterligere en snau kilometer var vi fremme ved Eidet. Det er en senkning i den bratte fjellrekka, der vi lett kunne komme over til den skjermede Måstadvika på innsiden.
På vei mot Måstad, Værøya.
Fra Eidet tok stien mer form av en gammel vei. Den ble bredere, og flere steder var den murt opp i terrenget med flotte steinmurer. Andre steder var den sprengt inn i fjellet.
Det var snaue to kilometer igjen frem til Måstad, og ved seks-tida var vi fremme ved dagens turmål. Det var stille og rolig der ute, og tilsynelatende var det bare folk i ett av husene denne helga.
Ved Måstadvika på Værøya, Lofoten.
Vi ruslet litt rundt blandt bygningene, og leste på informasjonstavler før vi tok fatt på tilbakeveien til Nordlandshagen. Det ble en nydelig tur tilbake også, med skiftende lys- og værforhold.
Ved åtte-tida var vi tilbake, fire og en halv time etter starten. Vår eminente og trivelige drosjesjåfør kom etter hvert og plukket oss opp, og kjørte oss tilbake til hotellet ved Sørlandsvågen.
Fotturen til Måstad kan anbefales til alle med normalt god form. Men det er også mulig å få båttransport ut dit, for det er reiselivsbedrifter på Værøy som tilbyr slike turer.
Kveld ved Nordlandshagen med Mosken i bakgrunnen.
Kilder:
Geir Thorsnæs, Lars Engerengen – Værøy, Store Norsk Leksikon (hentet 04.05.2024).
Måstad – En forlatt grend på Værøy, visitvaroy.no (hentet 04.05.2024).
Måstad, Wikipedia (hentet 04.05.2024).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 25.10.2017. Sist oppdatert 22.02.2025.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
