Naturen i Telemark har mer enn Gaustatoppen og gamle vannveier. På Tuddalsfjellet mellom Hjartdal og Tinn ligger et istidsminne i ei bratt fjellside. Her var det store krefter i sving for ti tusen år siden.
Spennende hule
Telemarksnaturen er variert, og har mange fine attraksjoner å by på. Vemork og Gaustatoppen er velkjente, men i umiddelbar nærhet til disse finnes et mindre kjent turmål: Rett over grensa til nabokommunen Hjartdal ligger Hulderhola på Tuddalsfjellet.
Hula ligger nærmere bestemt i Heddersfjell på østsiden av Heddersvatn, og borer seg rett inn i den bratte fjellsida. Den er rundt 20 m dyp, og 5-6 m høy ytterst. Høyden avtar inn mot bunnen, men den utvider seg litt igjen og danner et lite kammer innenfor hovedhula. Gulvet er fylt av steinur, som i snøsmeltinga om våren er vannfylt.
I Hulderhola på Tuddalsfjellet.
Sagn
Som med mange andre huler i Norge, knytter det seg sagn og historier til dem. Slik også med Hulderhola. Her verserer fortellinger om en hund som skal ha jaget en hare, og forsvunnet inn i hula. Den kom ut igjen ved Håkanesnuten, ei mil unna.
Etter reformasjonen skal det også ha vært holdt katolske messer i Hulderhola, en historie den deler med mange tilsvarende fjellformasjoner. Graden av pålitelighet i det historiske materialet kan vel imidlertid variere.
Bratt steinur ved Heddersvatn.
Hvordan ble Hulderhola til?
Så hva har skapt Hulderhola? Den ligner veldig på havgrotter vi finner mange steder langs norskekysten, f.eks. i Trøndelag. De ligger i et belte ca 100 m over dagens havnivå, noe som stemmer godt overens med landhevingen etter siste istid.
Men Hulderhola ligger 1250 m.o.h., så det er helt uaktuelt at havet har hatt noe med saken å gjøre. Jeg funderte på om bølger i en stor, bredemt innsjø under en istid kunne ha vasket ut hula, og sjekket teorien med geolog Jon Erik Eriksen i Harstad.
Ved Hulderhola med Gaustatoppen i bakgrunnen.
Eriksen støtter teorien om et istidsfenomen, men tenker mer spesifikt at vann med høyt trykk over en periode, f.eks. ved en brefront, kan ha gravd ut hula. Kanskje kan det ha skjedd relativt fort også (i geologisk perspektiv), litt som Jutulhogget i Østerdalen.
Heddersfjell skal visstnok også representere et paleisk landskap, en rest av landskapet som var her før det ble formet i nyere (tertiær) tid. Men det er tvilsomt om Hulderhola er skapt så langt tilbake i historien.
På tur langs Heddersvatn, Tuddalsfjellet.
På fottur
Fylkesvei 651 går over Tuddalsfjellet, fra Svineroi i Tinn, til Tuddal i Hjartdal. Veien er vinterstengt, men om sommeren gjør den det flotte fjellområdet lett tilgjengelig. Fra Stavsro går sti rundt Heddersvatn, og turen til Hulderhola er omtrent 4 km lang.
Turen går i flott fjellterreng ved det idylliske vatnet, og ved Heddersos har turistforeningen lagt bru over elva Gjuva. Her ligger dessuten rester etter et mye eldre bru-anlegg. Gaustatoppen danner en fin bakgrunn i landskapet.
Turen til Hulderhola er lettgått det aller meste av veien, men de siste drøyt hundre metrene er temmelig bratte. De stiger hundre høydemeter også, men tau er lagt ut for å hjelpe på opp- og nedstigning.
Jeg tok med min kjære datter på turen midt i juni, og vi fikk oppleve Tuddalsfjellet i vindstille og delvis skyet vær. Sola brøt gjennom nå og da, og det ble en skikkelig fin fjelltur for oss begge. Anbefales som et godt alternativ til Gaustatoppen.
Gaustatoppen danner bakgrunn i det flotte landskapet ved Heddersos.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 11.07.2018. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
