Den sørlige delen av Utah varter opp med noen av klodens aller flotteste naturlandskap. For geologiinteresserte naturfotografer er det en gullgruve av opplevelser. Her er noen glimt fra en av mine første turer i området.
Digitaliseringen fortsetter
Flere digitaliserte lysbilder har funnet veien til arkivet. Denne gangen fra det største landet i verden, nemlig utlandet. Vi besøker en provins i utlandet, nærmere bestemt USA. Vi må også dra tilbake til februar 2002. Da gikk de 19. olympiske vinterleker av stabelen i Salt Lake City, Utah. Der var undertegnede på jobb med datagrafikk til TV-produksjonen ved sendingene fra langrenn og skiskyting. Det var en måned med nesten sammenhengende jobb, men et par fridager ble det tid til. Disse bildene stammer fra den ene av dem, som naturlig nok ble utnyttet maksimalt.
Ved Paria View, Bryce Canyon National Park.
Til Bryce Canyon
Den 22. februar var vi fire kolleger som leide en bil ved flyplassen i Salt Lake City, og kjørte sørover grytidlig på morgenen. Langt sørover. Målet var de berømte nasjonalparkene i det sørvestre hjørnet av Utah: Bryce Canyon og Zion.
Bryce Canyon National Park ligger høyt over havet, på en langstrakt fjellrygg som når over 3000 m.o.h. På østsiden av ryggen har naturen skapt et av jordklodens store naturlige underverker. Kraftig erosjon har ført til en labyrint av kløfter, tårn, vegger og spir, som i større eller mindre grad opptrer langs hele ryggen. Det er en strekning på over to mil i rett linje, men måler man rundt alle kriker og kroker øker lengden dramatisk.
Fjellformasjonene går gjennom flere ulike lag sandstein med forskjellig farge, fra rødbrunt til gult og oransje. Lysere, nesten hvite lag finnes også innimellom. Det er flotte attraksjoner over hele området, ikke minst ved selve “tittelkuttet”, Bryce Canyon.
Thor’s Hammer i Agua Canyon, Bryce Canyon NP.
Zion
Halvannen times kjøring lenger sør finner vi Zion National Park. Den verner et mektig naturområde med ekstemt dype kløfter og canyons, med Zion Canyon som den største av dem alle. Den er vanvittig dyp og trang, med loddrette fjellvegger som reiser seg mange hundre meter opp på begge sider.
Fargene i berggrunnen varierer sterkt med de ulike typene sandstein som ligger fordelt i horinsontale lag, slik de gjør over det meste av det sørlige Utah og nordlige Arizona. Zion er et sant naturens mesterverk, og både den og Bryce Canyon nasjonalparker besøkes årlig av hundretusener av turister.
Strukturrike fjellvegger i Zion Canyon.
Lang dags ferd mot natt
Vår tur fra Salt Lake City til Bryce Canyon innebar å kjøre en strekning på nesten 450 km, men på gode motorveier gikk det relativt fort. Været var strålende da vi kom frem, men høyden over havet ga ganske kald luft på formiddagen.
Vi tok for oss hele veistrekningen som går langs den sentrale fjellryggen i nasjonalparken, fra Rainbow Point til Bryce Point. Vi fikk med oss de fleste utsiktspunktene på ruta, og det var en stor opplevelse for alle sammen. Det var ingen av oss som hadde vært her før.
Senere har jeg besøkt Bryce Canyon ved flere anledninger, senest to ganger i 2017. Da ble det en fottur i snøvær ned blant fjellformasjonene, og en fargesprakende soloppgang oppe på kanten.
Ikke overraskende hadde ingen av oss vært i Zion National Park heller. Det ble nok en stor opplevelse, for der var temperaturen adskillig høyere, over 20 grader. Med andre ord var det sommertemperatur nede i Zion Canyon, det skyldtes at dalbunnen her ligger nesten 2000 m lavere enn Bryce Canyons høyeste punkt.
Vi rakk en kort spasertur fra den innerste parkeringen og innover mot The Narrows, men det begynte å li mot kveld. Returen til Salt Lake City var lang, så det ble en lang dags ferd mot natt før vi var tilbake. Men det var vel verdt den lange turen.
Court Of The Patriarchs i Zion Canyon, Zion National Park.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 24.04.2018. Sist oppdatert 23.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
