De vidstrakte myrkjølene og de runde fjellhøene mellom Østerdalen og Mjøsa kalles Hedmarksvidda. Her dominerer lange og rolige linjene, det er et “tålmodig” landskap. Du ser langt om du besøker en fjelltopp i dette området.
Østnorsk viddelandskap
Hedmarksvidda ligger for det meste, som navnet hinter tydelig til, i Hedmark fylke. Det er mest vanlig å bruke betegnelsen om skog- og fjellområdene mellom Østerdalen og Mjøsa. Da menes fortrinnsvis de arealene som ligger innenfor Hedmarkskommunene Ringsaker, Hamar, Løten, Elverum og Åmot.
Men Hedmarksvidda har ingen klar begrensning nordover. Det er mange som bruker navnet om fjellområder på østsiden av Gudbrandsdalen (Øyer og Lillehammer), i tillegg til deler av Stor-Elvdal i Østerdalen. Det er nettopp det jeg legger til grunn i denne artikkelen, og bruker Birkebeinervegen som nordlig avgrensning. Da holdes områdene i Oppland utenfor vår definisjon.
På Hovdsjøfjellet, Hedmarksvidda.
Lange linjer
Vår definisjon av Hedmarksvidda dekker rundt 950 km². Det meste er skog, myr og fjellterreng mellom 600 og 1000 m.o.h. Høyeste punkt er Storbekkfjellet i den nordligste delen av området, toppen av fjellet når 1123 m.o.h. Vidda ligger nær flere byer og tettbebygde strøk, som Hamar og Elverum.
Det er heller ikke spesielt langt til Oslo-regionen, og særlig sørlige deler av fjellområdet har mye hyttebebyggelse. Landskapet er ikke spesielt kupert eller dramatisk, det er lange og rolige linjer som dominerer. Myr og fjellgranskog dekker store deler av området, i tillegg til selve snaufjellet.
Mange merkede stier danner et godt utbygd nett over mye av Hedmarksvidda. F.eks. går Rondanestien mellom Oslo og Hjerkinn tvers over den. Mye av vidda er også vernet i Hemmeldalen naturreservat, et av landets største med sine 250 km². Det ble opprettet i 2006.
Fra Hovdsjøfjellet mot Fløyet, Hedmarksvidda.
Hovdsjøfjellet
Jeg studerte mellom 1989 og 1994 ved Hedmark Distriktshøgskole, nå Høgskolen i Hedmark, på Rena i Østerdalen. I løpet av disse årene brukte jeg ofte fjellområdene vest for dalen til friluftsliv, både sommer og vinter.
Et par mil nord for Rena ligger Opphus. I fjellet på vestsiden av dalen her finner vi Strandsætra og Opphussætra. De gamle setervollene ligger i vakkert til i vesthellinga under Hovdsjøfjellet på 957 m.o.h. Jeg tok turen til denne toppen flere ganger i løpet av studietida, men siden da har jeg ikke vært der. Før nå i høst.
Ved Strandsætra, Hedmarksvidda.
På tur
En søndag tidlig i oktober tok jeg med min datter og min søster på tur til nettopp Hovdsjøfjellet. Ingen av dem hadde vært der før, og siden toppen er lett å nå, ble den et passende turmål for dagen.
Det går privat bomvei fra rv 3 i Østerdalen opp til Opphussætra på ca 800 m.o.h. Herfra er det en enkel fottur til toppen, som kan vise til et imponerende panorama mot alle himmelretninger.
Mot vest dominerer Hedmarksvidda med myrflyer og langstrakt snaufjell, mens Østerdalen stryker forbi på østsiden av fjellet. Vi kan skimte Storsølnkletten og Tron ved Alvdal, Sølen i Rendalen, og Trysilfjellet i det fjerne.
Raskiftet ser vi også godt, med den dominerende og sjenerende innlandsparken av svære vindmøller. Etter min mening et uforsvarlig naturinngrep for den relativt beskjedne energimengden som produseres. Men turen til Hovdsjøfjellet er lettgått, og gir i alle fall belønning som overgår innsatsen.
Flott utsikt fra Hovdsjøfjellet mot Hedmarksvidda.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 19.12.2018. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
