Fra hele verden kommer turister til Nord-Norge for å oppleve nordlyset. Med den gunstige beliggenheten langt mot nord, har man en unik posisjon for nordlysobservasjon. Men nå og da opptrer Aurora på en sørligere scene.
Polarlyset
Nordlys er den nordlige varianten av polarlyset, som oppstår rundt begge poler når energirike partikler fra sola treffer gasser i Jordas atmosfære. Atomer og molekyler i disse gassene blir tilført energi fra solpartiklene, og denne energien avgis i form av lys. Aurora borealis er det latinske navnet på nordlys, som opptrer på den nordlige halvkule. Det motsatte, sørlyset, har navnet aurora australis.
Polarlyset kan opptre i flere farger og former. Det er sammensetningen av gassene i atmosfæren og energinivået i partiklene fra sola som bestemmer dette. Av synlige farger vil grønt, rødt og blått oftest være dominerende. Intensiteten i lyset påvirkes av aktiviteten på sola.
Det er gjerne to typer solaktivitet som utløser nordlys. Den ene er eksplosjoner i såkalte solflekker. Dette er urolige områder på soloverflaten, og opptrer litt som vulkaner. Gigantiske utbrudd slynger bølger av plasma ut i rommet, i enorm hastighet. Hvis slike plasmabølger treffer jorda, kan det skape problemer for radiosamband, elektronikk, og i verste fall slå ut strømnettet. Men det kan også oppstå svært intenst nordlys.
Den andre typen solaktivitet er den mer jevne solvinden. Elektrisk ladede partikler strømmer fra sola hele tiden, men også denne strømmen varierer i styrke. På soloverflaten oppstår det man kaller koronahull, som er områder med svakere magnetfelt. Det fører til at flere partikler unnslipper sola, og vi får en kraftigere solvind. Dette kan også utløse ganske kraftig polarlys, og dette er lettere å forutse enn plasmabølger fra eksplosjoner. Koronahullene kan vi hele tiden observere, og se når de står vendt mot jorda.
Nordlysforskningens historie
Nordlyset har gjennom lang tid fascinert mennesket. Fire tusen år gamle kinesiske skrifter nevner noe som kan ha vært nordlys, det samme gjør Bibelen. Overtro ble ofte knyttet til det, gjerne i form av varsel om krig og ulykker. Aurora borealis betyr “morgenrøden i nord”, og stammer sannsynligvis fra Galileo Galilei.
De første vitenskapelige studier av nordlyset fant sted på 1600-tallet. Anders Celsius oppdaget i 1741 sammenhengen mellom magnetiske forstyrrelser og nordlys, og at solaktivitet påvirker når nordlys oppstår.
Anders Birkeland, en norsk fysiker, lanserte i 1886 den første fullstendige nordlysteorien. Her forklarte han at nordlys oppstår når elektrisk ladede partikler fra sola trekkes inn i jordas magnetfelt, hvor de får gasser i atmosfæren til å lyse opp. Birkeland forsket videre, og utvidet teorien frem til 1913. Hans arbeid ble den moderne nordlysforskningens innledning. Du kan lese mye mer om nordlysets fysikk og historie i Store norske leksikon.
Nordlys i Telemark
I dag har nordlysturismen blitt et viktig bidrag til reiselivsnæringen, særlig i Nord-Norge. Hoteller har fullt midt på vinteren, og mange småbedrifter som driver med guiding har gode tider.
Samtidig har bedre varslingstjenester for nordlys-aktivitet gjort det lettere å få oppleve det fargesprakende lysshowet. Selv bruker jeg nettsider som Spaceweather.com og Space Weather Prediciton Center. På mobiltelefonen har jeg også en app som kan fortelle om mulighetene for nordlys.
Her i Sør-Norge er det mer sjelden å se større nordlysaktivitet. Oftest opptrer det bare som et svakt skinn nær horisonten, uten at man kan ane noen blafrende former på himmelen. Men av og til kommer de store utbruddene på sola i vår retning, og da kan det eksplodere av nordlysaktivitet også i sør.
Det skjedde i slutten av februar, og heldigvis var det klarvær over det meste av vår landsdel. Da var det bare å komme seg ut, og finne et egnet sted uten for mye lysforurensing. Vi har et slikt sted ved Nomevatn, ikke langt fra der jeg bor på Ulefoss.
Jeg tok med sønnen min ut når klokka nærmet seg ti på kvelden, og vi fikk oppleve det flotteste nordlyset jeg så langt har sett i Sør-Norge. Det flimret i i fargesprakende bånd på nordhimmelen, og på et tidspunkt hadde vi det også rett over oss. Det var en flott opplevelse i kveldsmørket, og vi kan bare glede oss til neste gang.
Publisert 24.03.2023. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.