Turister kommer fra hele verden for å oppleve nordlyset. Med landets gunstige beliggenhet langt mot nord, har Norge en unik posisjon for de som ønsker å se Aurora danse på nattehimmelen over snøhvite fjell.
Polarlyset
Nordlys er den nordlige varianten av polarlyset, som oppstår rundt begge poler når energirike partikler fra sola treffer gasser i Jordas atmosfære. Atomer og molekyler i disse gassene blir tilført energi fra solpartiklene, og denne energien avgis i form av lys.
Aurora borealis er det latinske navnet på nordlys, som opptrer på den nordlige halvkule. Det motsatte, sørlyset, har navnet aurora australis.
Polarlyset kan opptre i flere farger og former. Det er sammensetningen av gassene i atmosfæren og energinivået i partiklene fra sola som bestemmer dette. Av synlige farger vil grønt, rødt og blått oftest være dominerende. Intensiteten i lyset påvirkes av aktiviteten på sola.
Nordlys ved Yttersand, Lofoten.
Det er gjerne to typer solaktivitet som utløser nordlys. Den ene er eksplosjoner i såkalte solflekker. Dette er urolige områder på soloverflaten, og opptrer litt som vulkaner. Gigantiske utbrudd slynger bølger av plasma ut i rommet, i enorm hastighet.
Hvis slike plasmabølger treffer jorda, kan det skape problemer for radiosamband, elektronikk, og i verste fall slå ut strømnettet. Men det kan også oppstå svært intenst nordlys.
Den andre typen solaktivitet er den mer jevne solvinden. Elektrisk ladede partikler strømmer fra sola hele tiden, men også denne strømmen varierer i styrke. På soloverflaten oppstår det man kaller koronahull, som er områder med svakere magnetfelt. Det fører til at flere partikler unnslipper sola, og vi får en kraftigere solvind.
Dette kan også utløse ganske kraftig polarlys, og dette er lettere å forutse enn plasmabølger fra eksplosjoner. Koronahullene kan vi hele tiden observere, og se når de står vendt mot jorda. Det er denne typen aktivitet du kan se resultatet av på bildene i denne artikkelen.
Nordlys ved Sandelva på Moskenesøya, Lofoten.
Nordlysets historie
Nordlyset har gjennom lang tid fascinert mennesket. Fire tusen år gamle kinesiske skrifter nevner noe som kan ha vært nordlys, det samme gjør Bibelen. Overtro ble ofte knyttet til det, gjerne i form av varsel om krig og ulykker. Aurora borealis betyr “morgenrøden i nord”, og stammer sannsynligvis fra Galileo Galilei.
De første vitenskapelige studier av nordlyset fant sted på 1600-tallet. Anders Celsius oppdaget i 1741 sammenhengen mellom magnetiske forstyrrelser og nordlys, og at solaktivitet påvirker når nordlys oppstår.
Anders Birkeland, en norsk fysiker, lanserte i 1886 den første fullstendige nordlysteorien. Her forklarte han at nordlys oppstår når elektrisk ladede partikler fra sola trekkes inn i jordas magnetfelt, hvor de får gasser i atmosfæren til å lyse opp.
Birkeland forsket videre, og utvidet teorien frem til 1913. Hans arbeid ble den moderne nordlysforskningens innledning. Du kan lese mye mer om nordlysets fysikk og historie i Store norske leksikon.
Nordlys over Skagsanden, Lofoten.
Nordlysturisme
I dag har nordlysturismen blitt et viktig bidrag til reiselivsnæringen i Nord-Norge. Hoteller har fullt midt på vinteren, og mange småbedrifter som driver med guiding har gode tider. Samtidig har bedre varslingstjenester for nordlys-aktivitet gjort det lettere å få oppleve det fargesprakende lysshowet.
Selv bruker jeg nettsider som Spaceweather.com og Space Weather Prediciton Center. På mobiltelefonen har jeg også en app som kan fortelle om mulighetene for nordlys.
Nordlys på Flakstadøya, Lofoten.
Min nordlysopplevelse
Som jeg skrev i forrige artikkel, hadde jeg kommet frem til Leknes på Vestvågøya i Lofoten. Nordlys-varslene tydet på gode muligheter, og ikke minst: Det var klarvær over Lofot-øyene.
Jeg tok derfor turen videre utover langs E10, og tok en avstikker til Yttersand på nordspissen av Moskenesøya. Ved veis ende var det en snuplass med god utsikt mot Vareidsundet og fjellene på Flakstadøya. Da jeg kom fram, lå fine buer med grønt nordlys over himmelen.
De varierte litt i intensitet, men lå stort sett i ro. Jeg fotograferte litt ved snuplassen, før jeg flyttet meg en kilometer tilbake. Her havnet jeg ved en nydelig elvesving i Sandelva, like ved Medvoll. Nordlyset speilet seg fint i vannflaten på den lille elva.
Nordlys over Skagsanden, Lofoten.
Skagsanden
Nordlysbuene holdt seg stort sett i ro, så etter bare noen minutter hadde jeg det jeg trengte. Jeg forflyttet meg over til Flakstadøya, og stoppet først ved Skagsanden. Denne lange sandstranda rett ved Flakstad kirke har mange fotomotiver å by på, også på dagtid.
Sanda her viser kompliserte og vakre mønstre, som følge av tidevannets og bølgenes stadige vasking. Men nå var blikket vendt mot himmelen, og der skjedde det store ting samtidig med at jeg gikk ut på stranda.
Det var ikke tid til å lete etter spennende forgrunn, nordlyskaskadene eksploderte rett over hodet mitt. Du verden for et syn! Det ble lyst som på en middels overskyet dag et øyeblikk, og landskapet lå fullstendig badet i grønt.
Så roet det seg litt ned igjen, men kraftige buer av grønt lå fremdeles over hele himmelhvelvingen. Det ga bedre tid til å komponere brukbare bilder, jeg brukte sandmønstre og noen store steiner som ligger ute på stranda som forgrunn. Det ble en storartet natur- og fotoopplevelse. Men etter hvert følte jeg at Skagsanden hadde gitt nok for kvelden, og turen fortsatte innover mot Flakstadpollen.
Nordlys over Stortinden, Lofoten.
Nordlys over kvasse tinder
Innerst i Flakstadpollen på Flakstadøya ligger den lille grenda Bø. Like bortenfor husene renner den vesle Molelva, og danner en liten foss rett ned i en kulp. Dette motivet har jeg fotografert flere ganger siden mitt første Lofoten-besøk i 1996. Det er ordentlig vakkert med den ruvende Stortinden over fossen og kulpen. Hvorfor ikke prøve å fange nordlyset i det samme motivet?
Det er en liten parkeringsplass ved veien like ved, så jeg stilte bilen der, trakk på meg Forsvarets fotposer, og vasset ut i snøen med kurs for Molelva. Med det samme jeg var framme, brøt det ut en ny storm av nordlys.
Denne gangen kom det med flere rette stråler, og flere farger mellom grønt og lilla. Det blafret skikkelig over Stortinden en kort stund, men akkurat nok til at jeg fikk til noen bilder jeg kunne være fornøyd med.
Nordlys på Flakstadøya, Lofoten.
En liten bommert
Jeg fortsatte rundt Flakstadpollen, og tok av på den lille veistubben mot Nusfjord. Her er en rett veistrekning som peker mot Stjerntinden i det som nå har blitt et klassisk fotomotiv. Men i mørket valgte jeg feil rettstrekning.
Jeg stoppet ved den første, men skulle kjørt noen hundre meter til, rundt en slak sving. Det ble en aldri så liten tabbe som jeg gnisser litt tenner over nå. Jeg så feilen da jeg kom at av bilen, men da var en ny bølge av nordlys i emning, og det var bare å prøve og få med seg det som skjedde.
Supert nordlys bølget over fjellene, og på et tidspunkt laget det en spiral på himmelen, rett over Stjerntinden. Hadde jeg stått på den riktige rettstrekningen, hadde bildet blitt perfekt. I stedet havnet spiralen litt utenfor høyre bildekant. Slike detaljer må jeg innrømme kan ergre en fotosjel noe. Men, det er lite å gjøre med i etterkant. Bedre lykke neste gang.
Nordlys ved Flakstadpollen, Lofoten.
Dempet avslutning
Etter hvert dempet nordlyset seg litt, og jeg flyttet meg tilbake til Flakstadpollen. Ved Trauan fant jeg nok et fint motiv, ved ei lita sandstrand. Et lite utbrudd til fikk plass på minnebrikken, før jeg kjørte tilbake til Vestvågøya.
Nordlyset var en del svakere nå, med et mer slørete uttrykk på himmelen. Noe som følger et typisk utviklingsmønster. Men jeg hadde ikke helt lyst til å gi meg enda.
Jeg tok derfor turen til Utakleiv, en klassiker på vestsiden av øya. Her klarte jeg å tyne ut enda noen bilder av Aurora borealis, før det var på tide å komme seg i seng. Neste dag ventet mer mørketidslys.
Nordlys ved Utakleiv på Vestvågøya, Lofoten.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 06.02.2019. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
