Sammen med Geirangerfjorden i Møre og Romsdal, står Nærøyfjorden i Sogn på UNESCOs liste over verdens naturarv. Det er et kvalitetsstempel som forplikter oss til å ta vare på et spektakulært og helt unikt fjordlandskap.
Gigantisk øksehogg
“Fjord”. Dette ordet er et av svært få det norske språket har gitt til verdenssamfunnet. Selv om fjorder finnes andre steder i verden, er de norske fjordene unike. Fjordene på Grønland, i Chile og på New Zealand er ikke bebodde med vakkert kultur- og naturlandskap slik de norske fjordene er.
Dette landskapet tiltrekker seg turister fra hele verden, og Vestlandet har noen av de lengste fjordene på kloden.
Sognefjorden sies å være verdens lengste isfrie fjord. Den strekker seg 205 km inn i landet, fra Sognesjøen ytterst ved Nordsjøen, til Skjolden innerst i Lustrafjorden. På det dypeste er fjorden 1303 m dyp. Når vi vet at fjellene rundt fjorden når opp i 2400 m.o.h., snakker vi om et svært kraftig relieff.
Sognefjorden ligger der som et gigantisk hogg fra en kjempeøks, som om noen en gang prøvde å dele jorda i to. Den mer nøkterne beskrivelsen av prosessen gir breis gjennom flere istider skylda for det dramatiske landskapet.
Spektakulære Nærøyfjorden i Sogn, Vestland.
Inn i verdensarvområdet
Vi skal ta turen innover Sognefjorden, ca 150 km inn fra kysten. Her svinger Aurlandsfjorden sørover, inn mellom Fresvikbreen i vest, og det enorme fjellet Bleia i øst. Fjellene når opp i 1600-1700 m.o.h., tallene forteller om et storslagent landskap.
Etter en drøy mil møter fjorden den stupbratte klippen Beitelen, hvor fjorden deler seg. Mot sørøst fortsetter Aurlandsfjorden inn til Aurland og turistbygda Flåm. Mot sørøst svinger vi inn i noe av det mest spektakulære fjordlandskapet Norge kan oppvise.
Den 14. juli 2005 ble dette landskapet skrevet inn på UNESCOs liste over verdens naturarv, sammen med Geirangerfjorden. De to fjordene representerer det beste av vestnorsk fjordlandskap. Vi har kommet inn i Nærøyfjorden.
Bakka ved Nærøyfjorden i Sogn, Vestland.
Nærøyfjorden
Det er gode grunner til å innlemme Nærøyfjorden i verdensarven, det skjønner de fleste som får besøke dette mektige landskapet. Fra Beitelen skjærer fjorden seg 17,5 km inn til Gudvangen, ei lita og idyllisk fjordbygd.
Fjellene tårner seg opp på begge sider av fjorden, de høyeste når opp i over 1700 m.o.h. Noen av fjellene er ganske flate på toppen, spesielt på vestsiden av Nærøyfjorden. Det er et rest av et svært gammelt platålandskap, omtrent slik Norge så ut før istidene skapte den dramatiske fjordnaturen.
Navnet “Nærøy” er avledet fra gudenavnet Njord, som var guden for skipsfart, fruktbarhet og rikdom.
I de stupbratte fjellsidene langs fjorden henger flere imponerende fossefall. Ytterst velter Sagelvi utfor fjellveggene med Lægdafossen som høydepunkt, og lenger inn finner vi den vakre Odnesfossen. Innerst i fjorden er det Kjelfossen som er blikkfang, den er en av Norges høyeste med rundt 200 m fritt fall.
Området rundt fjorden byr på nær sagt uendelige muligheter for friluftsliv. Toppturer til Breiskrednosi, Vindeggi og Bakkanosi er høydepunkter, bokstavelig talt. Det er også en flott opplevelse å vandre den gamle postvegen mellom Styvi og Bleiklindi på den ellers veiløse østsida av fjorden. Mange velger også kajakk som fremkomstmiddel på Nærøyfjorden.
Rjoandefossen i Flåmsdalen.
Verdensarvparken
Nærøyfjorden verdsarvpark omfatter imidlertid mye mer enn bare fjorden. Nærøyfjorden landskapsvernområde ble opprettet i 2002. Det er et av Norges største med 576 km², og omfatter området fra Fresvikbreen i nordvest, til Flåmsdalen i sørøst.
Med andre ord inkluderer verdensarvparken alt fra høyfjell med isbreer og naken steinur, til idyllisk og frodig kulturlandskap nede ved fjordene.
Dette landskapet rommer mye spennende kulturhistorie, i tillegg til den spektakulære naturen. Du kan lese mer om verdensarvparken på naeroyfjorden.no, og om landskapsvernområdet på nasjonalparkstyre.no. Vi skal konsentrere oss om rosinen i pølsa nå, selve Nærøyfjorden.
Idylliske Bakka ved Nærøyfjorden i Sogn, Vestland.
Idyllen Bakka
Fjellsidene langs Nærøyfjorden er som nevnt bratte, og gir ikke plass til mye bebyggelse. Men noen få grender klorer seg fast. Dyrdal og Styvi ligger ca midtveis i fjorden, og er veiløse. Disse grendene er for det meste fraflyttet, selv om en enkelt person holder stand i Dyrdal.
Lenger inn ligger Bakka, som har veiforbindelse til Gudvangen. I Bakka bor det fremdeles fastboende, og grenda har et idyllisk og godt bevart bygningsmiljø fra 1800-tallet.
Best kjent er nok den hvitmalte kirka, som er et lite landemerke i Nærøyfjorden. Den ble tegnet av arkitekt Christian Henrik Grosch, som også stod for mye av byutviklingen i Christiania. Bakka kirke ble vigslet i 1859.
Bakka ved Nærøyfjorden i Sogn, Vestland.
Gudvangen
Innerst i Nærøyfjorden ligger Gudvangen. Den lille bygda ligger nå langs E16, som er hovedveien mellom Østlandet og Vestlandet. Bygda ligger ved den vestlige enden av den 11 km lange Gudvangatunnelen, Norges nest lengste veitunnel.
Men Gudvangen har vært en del av hovedsambandet mellom øst og vest siden 1647. Da etablerte den danske stattholderen i Norge, Hannibal Sehested, postrute mellom Christiania og Bergen. Ruten gikk fra Oslo til Valdres, over Filefjell til Lærdal, og videre inn langs Nærøyfjorden til Gudvangen. Derfra gikk vegen oppover Nærøydalen, og videre til Voss og Bergen.
Gudvangen var også et hektisk fergested før tunnelene til Aurland ble ferdige 1991. Det gikk fergeavganger til både Revsnes, Kaupanger og Aurland. Nå er det mest rene fjordcruise som tilbys på Nærøyfjorden, og turisme er hovedaktivitet på stedet.
Gudvangen innerst i Nærøyfjorden, Sogn, Vestland.
Nærøydalen
Fra Gudvangen fortsetter Nærøydalen som en forlengelse av Nærøyfjorden. Dalen er ca 10 km lang, og ender ved den bratte Stalheimskleiva. Den var en gang Norges bratteste riksveistrekning med maksimal stigning på 1:20. Veien ble bygget i årene 1844-45, og går i 13 hårnålssvinger opp Stalheimsberget, mellom de imponerende fossefallene Sivlefossen og Stalheimsfossen.
På toppen ligger Stalheim Hotel, med storslått utsikt mot Nærøydalen. Det første hotellet åpnet her i 1885, men flere branner og påfølgende gjenreisinger har ført til at dagens hotell er det fjerde i rekken. Det ble bygget i 1960, og utvidet i 1966.
Stalheim med Stalheim Hotel, Voss, Vestland.
Min tur
Den flotte pinseturen i månedsskiftet mai/juni 2020 ble avsluttet med nok et besøk ved Nærøyfjorden og i Nærøydalen. Jeg har fotografert mange ganger langs fjorden, men nå har droneteknologien åpnet mange muligheter for nye vinkler og perspektiver til landskapsbildene. Dermed fant jeg det naturlig å ta turen enda en gang.
Bakka er en juvel langs Nærøyfjorden, og grenda ble midtpunkt for mange av inntrykkene jeg fikk fotografert denne gangen. Men også en liten, men spektakulær foss like ved Gudvangen fanget oppmerksomheten.
Stalheimskleiva og Stalheim fikk også besøk av luftens baron, og med det var fire dagers rundtur på Vestlandet på det nærmeste over for denne gangen. Men det blir neppe siste gangen jeg besøker dette fjordlandskapet igjen.
Stalheimskleiva ved Nærøydalen.
Kilder:
Tom Dybwad – “Nærøyfjorden – Verdsarv”, Selja Forlag 2006.
Bakka, Nærøyfjorden Verdsarvpark – naeroyfjorden.no.
Stalheimskleiva, Lokalhistoriewiki.no.
Stalheim turisthotell, Lokalhistoriewiki.no.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 22.08.2020. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
