København skulle være kjent for de fleste nordmenn som Danmarks hovedstad og største by. Byen har en lang rekke historiske landemerker, men også nyere arkitektur er severdigheter. Vi besøkte den indre bykjernen en tidlig novembermorgen.
Hovedstaden
Som kjent er København den største byen i Danmark, og landets hovedstad. Den ligger på øyene Sjælland og Amager, i sørenden av Øresund, som skiller Danmark fra Sverige. København by har rundt 1,35 millioner innbyggere, mens det bor ca 2,1 millioner i region Hovedstaden. Dette området omfatter 18 omegnskommuner, i tillegg til Københavns kommune, den sentrale delen av byen.
Københavns historie begynner rundt år 800. Da lå det en mindre fiskelandsby der byens sentrum ligger i dag. Fra 1300-tallet ble byen Danmarks rikeste og mest betydningsfulle, en status den har hatt siden.
I dag bor nesten en fjerdedel av Danmarks befolkning i Københavns byområde. Etter at det gikk trått økonomisk på slutten av forrige århundre, har byen på 2000-tallet opplevd stor fremgang både økonomisk og kulturelt. København huser flere store virksomheter og kulturinstitusjoner som A.P. Møller-Mærsk, Carlsberg, Parken, Nationalmuseet og Operaen.
Flere av Danmarks sentrale institusjoner som Folketinget, kongehuset, høyesterett og den statlige sentraladministrasjonen ligger i København. Det gjør byen til nasjonens kulturelle og økonomiske senter. Videre er byen et viktig trafikknutepunkt med Danmarks største lufthavn og jernbanestasjon, i tillegg til å være en av Nordens største havner.
Morgen ved Frederiksholms Kanal, København.
København er også en del av Øresundsregionen, som inkluderer svenske Malmö. Rundt seks millioner mennesker har sitt hjem her, og regionen er blant de fremste europeiske sentra for innovasjon, bioteknologi og andre kompetansekrevende næringer. Øresundsbrua sto ferdig i 2000, og har knyttet Malmö og København tettere sammen.
Danmarks hovedstad har et stort antall severdigheter innen kunst, kultur og arkitektur. Vi har kun tatt en liten vandring i den sentrale bykjernen en stille novembermorgen. Det mangler derfor mye for at dette blir en komplett byvandringsguide. Det er heller ment som en liten inspirasjonspille for videre utforsking av København.
Morgen ved Amalienborg, København.
Amalienborg
Vår første stopp er Amalienborg, et slottsanlegg som er hovedresidens for den danske kongefamilien. Rundt en åttekantet plass er det bygget fire nesten like paléer. Anlegget regnes som et hovedverk i dansk bygningskunst, og det representerer noe av det ypperste av Danmarks rokokko-arkitektur.
Navnet Amalienborg kommer fra lystslottet dronning Sophie Amalie fikk oppført i årene 1667-73. Bygningen var ikke så stor, og bygget som en italiensk villa i barokk stil. Det var en erstatning for landeiendommen Dronningens Enghave utenfor Vesterport, som ble ødelagt av svenskene under beleiringen av København i 1658-60. Dronningen var svært glad i dette stedet, og hun døde her i 1685. Bare fire år etter brant det ned til grunnen.
I årene som fulgte dukket det opp nye planer for området, kong Christian V hadde en drøm om et nytt og stort slott her, som erstatning for det gamle Københavns slott. Men finansieringen manglet, og da kongen døde i 1699, ble disse planene skrinlagt.
Den nye kongen, Christian VI, hadde ikke særlig interesse for Amalienborg-området. Flere adelsmenn hadde luftet tanker om å utnytte tomten til bebyggelse, men det skjedde lite før Frederik V ble kronet. Da ville man markere kongeslektens 300-årsjubileum på tronen ved å anlegge en helt ny bydel: Frederiksstaden.
Marmorkirken, København.
Det skulle oppføres et monumentalt kvarter med en ny og praktfull kirke, Frederiks kirke, bedre kjent som Marmorkirken. Gatene i den nye bydelen skulle møtes i en sentral plass med fire likt utformede paléer, reist av private byggherrer. Byggingen startet i 1750, og det er disse paléene som er våre dagers Amalienborg.
Paléene ble etter hvert kjøpt og overtatt av den danske kongefamilien. Christian VII’s palé er den sørvestlige bygningen, og brukes i dag som gjeste- og representasjonskvarterer. Christian VIII’s palé ligger nordvest for plassen, og huser De Danske Kongers Kronologiske Samling.
Frederik VIII’s palé er det nordøstlige paléet, og huser nå kong Frederik X av Danmark. Det sørøstlige Christian IX palé er den tidligere dronning Margrethe sin residens. Hun abdiserte i januar 2024.
Morgen ved Nyhavn, København.
Stille morgen ved Nyhavn
Fra Amalienborg går vi rundt 500 meter mot sørvest, og kommer til et ikonisk bygningsmiljø i København. Dette er Nyhavn, en kanal som ble anlagt mellom havna og Kongens Nytorv i årene 1671-73.
Kanalen er ca 400 meter lang, og omgitt av fargerike husrekker på begge sider. Mange av disse bygningene er i dag fredet, og danner et unikt og populært miljø i hovedstaden. Den eldste bygningen er Nyhavn 9, og stammer fra 1681.
Opprinnelig var Nyhavn et område for håndverk og handel, men utover på 1800- og 1900-tallet vokste det frem hoteller, kneiper og andre fasiliteter for sjøfolk. Innerst i havna står et anker fra 1857. Det er reist som et minnesmerke over omkomne danske sjøfolk under andre verdenskrig.
Den kjente dikteren Hans Christian (HC) Andersen (1805-1875) bodde i fire ulike hus ved Nyhavn gjennom en stor del av livet. En av dem var nummer 20.
Utover 1970-tallet endret Nyhavn igjen karakter. I dag er det boliger, kontorer og restauranter som dominerer det gamle kvarteret. Nyhavn er svært populært blant de mange turistene som hvert år besøker København. Men jeg var ute tidlig en søndag morgen, og da var det dørgende stille blant de fargesprakende husene langs Nyhavn.
Hotel d’Angleterre ved Kongens Nytorv, København.
Kongens Nytorv
Like innenfor Nyhavn ligger som nevnt Kongens Nytorv. Det ble grunnlagt i 1670 av Christian V, samme år som han arvet tronen. Forbilde for det nye torget var Place Vendôme i Paris. Ved å anlegge det nye, brolagte torget fikk kongen flyttet Københavns sentrum fra Gammeltorv, som var en gammel og sølete middelalderplass.
Kongen bestemte at grunneierne fikk bebygge torget, men bare med fornemme hus. I årene som fulgte skjøt det opp en rekke paléer rundt torget. Det første var Gyldenløves palé (det nåværende Charlottenborg), oppført i årene 1672-83 av Ulrik Fredrik Gyldenløve. Deretter fulgte Thotts palé fra 1683, oppført av Niels Juel. I dag huser det den franske ambassaden.
På 1600-tallet foretok militæret sine avstraffelser på Kongens Nytorv. Tre galger stod oppstilt på torget, samt andre torturredskaper. På Kongens Nytorv kunne man se dødsdømte desertører spille terning på trommen om hvem som skulle henges, mens de andre slapp unna. Senere flyttet militæret avstraffelsene ut til Kastellet.
Mange fredete og staselige bygninger omgir fortsatt Kongens Nytorv. På vestsiden ligger bl.a. Hotel d’Angleterre fra 1874, og varehuset Magasin du Nord bygget i 1893-94. Her lå tidligere Hotel du Nord. Det Kongelige Teater ble oppført i 1872-73, og ligger på sørsiden av torget.
Morgen ved Frederiksholms Kanal, København.
Frederiksholms Kanal
Vi vandrer videre mot sørvest. Etter noen hundre meter kommer vi til Slotsholmen. Den er omgitt av Slotsholmkanalen, som i den vestlige delen har navnet Frederiksholms kanal. Denne delen av kanalen strekker seg fra Stormbroen og ned til havna. På veien krysses kanalen av Marmorbroen, Prinsebroen og Bryghusbroen.
Gatene på hver side av kanalen bærer også navnet Frederiksholms Kanal. Her ligger Nasjonalmuseet, selv om hovedinngangen ligger i Ny Vestergade. Vi finner også Kunnskapsdepartementet, Kirkedepartementet og Samferdsels-, bygnings og boligdepartementet langs gatene ved kanalen.
Fram til 1660-årene var området der kanalen og Frederiksholm-kvarteret nå ligger et sårbart sted i byens festningsverk. Det var grunt, og svenskene utnyttet dette da de angrep under Stormingen av København i 1659.
For å kunne beskytte Slotsholmen bedre, som på den tiden var hjemsted for både Københavns slott og marinen, ble vollene rundt utvidet og det ble plass til et nytt kvartal, Frederiksholm. Frederiksholms kanal ble gravd ut i 1681.
Rette linjer ved Den Sorte Diamant, København.
Den Sorte Diamant
På Slotsholmen finner vi også Det Kongelige Bibliotek, som sammen med Statsbiblioteket i Århus utgjør Danmarks nasjonalbibliotek. Biblioteket har røtter tilbake til Det Kongelige Bibliotek grunnlagt av Frederik III i 1661–1663, og Universitetsbiblioteket som ble grunnlagt allerede i 1482.
Bibliotekets samlinger inneholder i dag mellom 30 og 40 millioner bøker, tidsskrifter, trykk, fotografier, pamfletter, brosjyrer og annet materiale.
Den Sorte Diamant, eller bare Diamanten, er bibliotekets nyeste tilbygg. Det ligger ned mot vannkanten mot havna, og er tegnet av arkitektfirmaet Schmidt Hammer Lassen. Det åpnet for publikum 15. september 1999.
Bygningen er et moderne landemerke i København, og har 450 lokaler og 800 dører. Fasaden består av 2500 m² sort granitt fra Zimbabwe, tilskåret og polert i Nord-Italia.
Det er først og fremst publikumsfunksjoner som dominerer innholdet i Den Sorte Diamant. . Med utgangspunkt i bibliotekets samlinger er det regelmessige kulturhistoriske utstillinger i Søjlesalen og Montanasalen, og flere andre utstillinger finner sted i andre deler av bygningen.
Morgen ved Nyhavn, København.
Kilder:
Roger Pihl – København, Store Norske Leksikon 2023.
Amalienborg, Wikipedia (hentet 23.02.2024).
Nyhavn, Wikipedia (hentet 23.02.2024).
Kongens Nytorv, Wikipedia (hentet 27.02.2024).
Frederiksholms Kanal, Wikipedia (hentet 23.02.2024).
Det Kongelige Bibliotek, Wikipedia (hentet 23.02.2024).
Den Sorte Diamant, Wikipedia (hentet 23.02.2024).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 27.02.2024. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.