Valley Of Fire State Park er Nevadas eldste delstatspark, og den tar vare på et område med fargerike og utrolige sandsteinsformasjoner i et ellers typisk amerikansk ørkenlandskap. Jeg besøkte den mest kjente attraksjonen i området.
En flammende dal
Valley Of Fire State Park ligger en times kjøring nordøst for Las Vegas i delstaten Nevada, USA. Området ligger omgitt av typisk amerikansk ørkenlandskap, slik de fleste har sett det i en lang rekke western-filmer opp gjennom tidene.
I 1912 ble det bygget en ganske røff vei gjennom dette ørkenområdet, som ligger like vest for Moapa Valley og nordenden av Lake Mead. Veien var en del av Arrowhead Trail, som den gangen knyttet Los Angeles sammen med Salt Lake City.
Det sies at Valley Of Fire fikk navnet sitt av en tjenestemann i AAA, American Automobile Association. Det vil si den amerikanske versjonen av NAF. Mannen reiste på veien en gang på 1920-tallet, og passerte Valley Of Fire i solnedgang. Han skal ha sagt at det så ut som hele dalen sto i brann.
Valley Of Fire er i dag kjent langt utover USA’s grenser, på grunn av sin særegne geologi og unike landskap. Det er en enorm variasjon i fjellformasjoner og en svært fargerik berggrunn som skaper et spennende og meget vakkert naturområde.
Amerikanske nasjonalparker og naturreservater skiller seg fra norske ved at de fleste er betydelig mer tilrettelagt, både med bilveier, rasteplasser, toalettfasiliteter og besøkssentere. Valley Of Fire er ikke noe unntak, og besøkes hvert år av rundt 300 000 mennesker.
Historie
Valley Of Fire er Nevadas eldste “state park”, som kan oversettes til norsk med “delstatspark”. Det blir et nivå under nasjonalpark, og omfatter områder som er regionalt viktige å ta vare på.
Det er de mange utrolige og fargerike sandsteinsformasjonene som ga inspirasjon til navnet Valley Of Fire. Her finnes store og små klipper formet som kupler, finner eller tårn. Men det er også flatere områder med bart fjell der fargerike mønstre bølger frem og tilbake. Fargespekteret går fra intenst rødt eller rødbrunt, via lilla, oransje og gult, til beige eller nesten hvitt.
Et stort antall naturlige steinspenn, eller “natural arches” som det heter på engelsk, finnes også innenfor parkens grenser. Få av dem er særlig store, slik man kan finne dem i deler av Utah og Arizona, men mange er svært fotogene.
All denne geologiske prakten er formet i sandstein, nærmere bestemt fra aztec-formasjonen. Ulike lag av sandstein i det sørvestlige USA har navn etter urfolkegrupper eller steder knyttet til området.
Sandsteinslagene i Valley Of Fire ble avsatt i Jura-tiden, som varte fra ca 200 til 145 millioner år siden. De stammer fra et innlandshav som dekket området på den tiden. Siden har landet hevet seg, og overliggende lag er erodert vekk og avdekket landskapet vi ser i dag.
Mennesket kom til det sørlige Nevada så langt tilbake som for 11 000 år siden. I Valley Of Fire er det ikke funnet så gamle spor, men det finnes 2500 år gamle petroglyfer eller helleristningene etter basketmaker-kulturen (kurvmaker-kulturen). Navnet kommer fra de mange flettede kurvene som er funnet etter denne 3000-2000 år gamle kulturen.
Urbefolkning av paiuter levde i området da mormonere i 1865 slo seg ned i den sørlige delen av Moapa-dalen, øst for det som i dag er Valley Of Fire. De drev jordbruk og gruvedrift langs dalen, hvor det var tilgang på litt vann.
Omtrent samtidig som navnegiveren reiste gjennom området på 1920-tallet, ble myndighetene oppmerksomme på rekreasjonsmulighetene og de arkeologiske verdiene i dette området. Rundt 34 km² føderalt land i dalsenkningen som er den egentlige Valley of Fire, ble gitt til staten Nevada.
I 1933 bygde Civilian Conservation Corps de første fasilitetene og campingplassene i parken. Året etter ble Valley of Fire formelt åpnet som Nevadas første delstatspark.Siden da har parken vokst til sin nåværende størrelse på mer enn 160 km².
Natur og klima
Til tross for at Valley Of Fire ligger i ørkenområder, er det på ingen måte et dødt landskap som møter deg som besøkende. Her vokser et variert planteliv med vakre blomster, som igjen danner livsgrunnlagt for fugler, pattedyr og insekter.
Plantelivet domineres av creosote bush, burro bush og brittlebush. I tilleg vokser flere kaktus-arter som cholla og beavertail her. Blomstringen om våren kan være et spektakulært syn her ute i ørkenen. Blomster som desert marigold, indigo bush og desert mallow gir et fargesterkt inntrykk.
Fugler med fast tilhold i Valley Of Fire inkluderer ravn, husfink, salviespurv og roadrunner. Mange kjenner den siste som tegnefilmfiguren som jages av Per Ulv. Mange trekkfugler passerer også gjennom området.
De fleste ørkendyr er aktive om natta, og besøkende i Valley Of Fire ser sjelden noe til de. Mange øgler og slangearter er vanlige i parken. Coyote, amerikansk ørkenrev, flekkete skunk, svarthalet eselhare og antilopeekorn.
Valley Of Fire ligger i den nordøstlige delen av Mojave-ørkenen. Klimaet er mildt om vinteren, temperaturen varierer gjerne mellom 0 og 25 grader. Om sommeren kan det bli svært varmt. Vanlig dagtemperatur kan ligge rundt 40 grader, mens det også hender den kryper opp mot 50.
Ørkenen er ikke bare varm, men også tørr. Gjennomsnittlig årlig nedbør er rundt 100 mm. Til sammenligning har Norge omtrent 14 ganger så mye.
Å ferdes i slike områder om sommeren er krevende, og mye vann må medbringes selv på korte turer. Mange av stiene i delstatsparken holdes stengt fra mai til september pga av mange tidligere nødsituasjoner og redningsoppdrag. De beste månedene for å besøke Valley Of Fire er derfor oktober til april.
Ut på tur
Sammen med barndomskamerat Thor hadde jeg reist til USA i begynnelsen av april. Planen var å ta en 14 dagers rundtur i statene California, Nevada, Arizona, Utah, Colorado og New Mexico. Vi landet i Las Vegas, og det ble start- og endepunkt for vår reise.
Thor må sies å være et ekte B-menneske, og er følgelig ikke glad i å stå opp tidlig. Jeg er vel heller ikke superglad i det, men fotointeressen gjør at jeg overkommer ubehaget når det flotte morgenlyset kan benyttes til å heve et fotomotiv noen hakk. Det kan det som kjent ganske ofte.
Dette var tilfelle på den første morgenen på USA-reisen vår. Jeg hadde planen klar. Mens kameraten ble igjen på motellrommet, kjørte jeg grytidlig fra Las Vegas til Valley Of Fire.
Valley Of Fire er åpen fra soloppgang til solnedgang, og jeg var naturligvis fremme da dagen grydde. Jeg betalte inngangsavgiften i en tradisjonell bomkasse ved den vestre innkjøringen til parken, og fortsatte østover på Valley Of Fire highway. Den går gjennom den tidligere nevnte dalsenkningen som er parknavnets opphav.
Fire Wave
Hovedmålet for turen var den mest kjente attraksjonen i området, Fire Wave. Jeg tok av hovedveien, og kjørte Mouse’s Tank Road til parkeringsplassen der stien begynner. Der var jeg fremme litt før soloppgang. Det er ikke stort mer enn 800 m å gå til fjellformasjonen, så jeg brukte ikke mange minuttene ned til den.
Fire Wave er, som navnet antyder, en bølgende formasjon i fjellet der hvite og røde lag med sandstein skaper lange striper som understreker formene. Det er et naturens kunstverk av ypperste klasse, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor dette er den mest besøkte attraksjonen i Valley Of Fire.
Det er bare et par andre personer til stede når jeg ankommer, men de forsvinner etter hvert, og jeg kan fotografere stedet alene. Jeg utnytter lyset som best jeg kan, før jeg trekker oppover den samme dalsenkningen jeg kom ned.
Det er april, og ørkenen blomstrer i det varmere været som følger årstiden. Jeg finner dune primrose, brittlebush og beavertail kaktus med fargesprakende blomster.
Elephant Rock
Jeg må etter hvert tilbake til Las Vegas for å hente kameraten, så jeg returnerer til bilen som er parkert ved Fire Wave Trailhead. På den andre siden av veien ligger White Domes, et område med svært fargerike fjellformasjoner. Jeg fotograferer litt her også.
Før jeg forlater Valley Of Fire, rekker jeg en tur til fjellfjormasjonen Elephant Rock. Det er et flott naturlig steinspenn nær den østre inngangen til delstatsparken. Det er ikke så vanskelig å se likheten med en elefant.
I dette området er sandsteinen for det meste rødlig, og fargevariasjonene er mindre enn i de sentrale delene av verneområdet. Men det er allikevel et slående vakkert ørkenlandskap. Det er dessuten overgrodd med blomstrende brittlebush, en plante med gule, prestekragelignende blomster.
Med det er mitt første besøk i Valley Of Fire over. Nå venter en lang rundtur som er planlagt gjennom seks stater i det amerikanske sørvest. Men jeg kommer helt sikkert tilbake hit til Nevada-ørkenen på neste USA-tur.
Kilder:
Valley Of Fire, Nevada State Parks (hentet 28.02.2024).
Valley Of Fire State Park, Travel Nevada (hentet 28.02.2024).
Dune Primsrose, Calscape (hentet 02.03.2024).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 20.04.2017. Sist oppdatert 28.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.