Ofotfjorden er forlengelsen av den store Vestfjorden i Nordland. Den har flere forgreninger som ligger i nært regionsenteret Narvik. Området har et majestetisk fjell- og fjordlandskap, og vi utforsker de to fjordarmene Berisfjorden og Skjomen.
I Narviks fjordlandskap
Narvik kommune ligger innerst i Ofotfjorden, og dekker hele den indre delen av det store fjordsystemet. Fjorden deler seg i fire forgreninger: Herjangsfjorden, Rombaken, Beisfjorden og Skjomen.
Det er de to siste denne artikkelen og bildeserien handler om. Det var en ny dag på sommerens reise i Nord-Norge, og været viste seg fra godsida igjen. Tidlig på morgenen durte jeg avgårde fra overnattingsstedet i byen.
Beisfjord ved Beisfjorden.
Beisfjordgubben
Narvik ligger ved innløpet til Beisfjorden, med selve bykjernen på nordsiden. Her finner vi også endestasjon for Ofotbanen, med utskipingsanlegg for malm fra gruvene ved Kiruna i Sverige. Mange vet sikkert at E6 går gjennom byen, og veien krysser Beisfjorden mellom Ankenes og Fagernes på den 373 m lange Beisfjordbrua. Fjorden strekker seg fra Narvik ca 11 km i sørøstlig retning, inn til Beisfjord ved fjordbotnen.
Her innerst i Beisfjorden finner vi Beisfjordgubben, en spesiell fjellformasjon med tydelig form som hodet på en gammel mann. En stor, krokete nese gir karakter til figuren. Fjellformasjonen har vært en turistattraksjon i mange tiår, og figurert på postkort og reiselivsreklame like lenge.
I 1990 tippet steinblokka over, slik at nesa på gubben brakk. Men Beisfjordgubben hadde store symbolverdi for bygda, og den lokale sementfabrikken tok på seg å heise gubben på plass, og reparere skadene.
Ved Beisfjordgubben.
For å komme frem til Beisfjordgubben, kjører du til veis ende og helt frem til nettopp sementfabrikken. Den ligger på sørsida av fjordbotnen, og en grusvei du kan følge tar av bak fabrikkbygningene. Etter å ha passert bygningene kommer du til en liten parkeringsplass på venstre side av veien, herfra må du gå den siste kilometeren frem til Beisfjordgubben.
Gubben finner du i fjæra ca 1 km ute på sørsida av fjorden. Stien er tydelig og god i begynnelsen, men blir smalere og litt kronglete etter hvert. Det er imidlertid få problemer med å ta seg fram, og den spesielle fjellformasjonen er vel verdt et besøk.
Durmålsfjellet ruver over Skjomen.
Skjomen
Skjomen ligger sør for Beisfjorden, og er en betydelig lengre og større fjord. Den strekker seg 18 km inn til Elvegård, men den sørlige utløperen Sør-Skjomen legger på ytterligere 7 km slik at total lengde blir 25 km. Fra fjordbotnen gjenstår drøyt 8 km til riksgrensen mot Sverige, så her er Norge ganske smalt.
Smalt er det også ytterst i fjorden. Mens Skjomen stort sett er en ganske bred fjord, har den et smalt stykke ytterst, betegnende nok kalt Trong-Skjomen. Her er det bare rundt 500 m bredt, og E6 krysser fjorden på den 711 m lange Skjombrua fra 1972.
Brua var da landets lengste hengebru. Vindtrykket som oppstår ved kraftig sørøstlig vind, kan bli ganske hardt. Det er både lastebiler og campingvogner som har veltet eller blåst inn i rekkverket her. Det er antakelig en sterk opplevelse, da seilingshøyde på brua er 35 m.
Fyrlykt nær Aspelund ved Skjomen.
Vakkert fjordlandskap
Innenfor Trong-Skjomen vider fjorden seg ut. Men høye fjell med isbreer bidrar til et dramatisk og svært vakkert landskap. På den veiløse sørsiden ligger Frostisen, den 12. største breen på Norges fastland. Den dekker 25 km², og ligger som en hvit kappe på fjellplatået sør for Čáhppesčohkka og Reintind.
Førstnevnte rager hele 1724 m.o.h., og fjellsidene under Frostisen stuper bratte og glattskurte ned i Sør-Skjomen. Flere breelver fosser også ned liene her, så det mangler ikke naturdramatikk her. Mellom Sør-Skjomen og Skjomdalen reiser dessuten det store Durmålsfjellet seg med like glattskurte fjellvegger, og knivskarpe egger.
Idyll ved Aspevik, Skjomen.
Fjordidyll
Til tross for det voldsomme landskapet skorter det heller ikke på idyller langs fjorden. Ved Forselv på den veiløse vestsiden ligger et stort helleristningsfelt med over 100 figurer. Det bærer bud om bosetting siden steinalderen.
Men også idag bor det folk langs Skjomen i flere grender, og også hyttebebyggelse finner vi langs den vakre fjorden. Elvegård er den største bygda her inne, med skole og kirke. Men også ved Kongsbakk, Lengenes og Sandvika bor det folk, i tillegg til Skjombotn innerst i Sør-Skjomen.
Jeg kjørte bare inn til Elvegård på min tur i sommer, ettersom jeg hadde flere planer denne dagen. Det var en superfin opplevelse i det fine været, mens skydottene var i ferd med å løse seg opp rundt de høye fjelltoppene langs fjorden. Skjomen og Sør-Skjomen skal dermed utforskes videre ved en senere anledning.
Tåka løser seg opp rundt Frostisen ved Skjomen.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 03.10.2018. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
