Troms kan by på flotte fjordlandskap, som i stor grad preges av store, brede fjorder mellom høyreiste fjell. Landskapet fremstår som mer åpent enn f.eks. på Vestlandet. Vi besøker to store fjordsystemer sør for Tromsø.
Alternativ innfallsport
Kommer du i bil langs E6 i Troms, og har Tromsø som mål, er raskeste vei til byen via E8 på østsiden av Balsfjorden. Veien går langs fjorder, fjell og daler, og er en fin innfallsport til Nordens Paris.
Men det finnes en alternativ vei, og den viser deg enda mer av det gedigne naturlandskapet i Midt-Troms. Du vil trenger litt mer tid, men man bør ikke ha det for travelt på reiser i Nord-Norge. Vi tar først en liten, generell kikk på de to fjordene og landskapet vi skal besøke.
På Holmenes ved Balsfjorden. Piggtinden i bakgrunnen.
Malangen
Malangen skjærer seg inn fra storhavet i vest, først som et sund mellom Senja og Kvaløya. På innsida av øyene går Gisundet sørover innenfor Norges nest største øy, Senja. Østover strekker Straumsfjorden seg mot Balsfjorden og Tromsø. Malangen holder kursen sørøstover, inn i et åpent fjell- og fjordlandskap på Troms’ fastland.
Fjorden deler seg i tre mindre fjordarmer innerst. Målselvfjorden ligger lengst vest, der den store Målselva møter havet. I midten ligger Aursfjorden, og lengst øst finner vi Nordfjorden. Malangen er ca 62 km lang fra Hekkingen fyr og inn til Nordfjordbotn.
Nær Mestervik ved Nordfjorden, Malangen.
Balsfjorden
Den andre store fjorden i Midt-Troms er Balsfjorden. Den går sørover fra Tromsø og Tromsøya, inn mellom store og høyreiste fjell. I vest, på halvøya mellom Malangen og Balsfjorden, dominerer Bentsjordtindan, Sletttinden og Kvannfjellet. Litt lenger inn ser vi den karakteristiske Fugltinden.
Øst for fjorden reiser de mektige Lyngsalpan seg. Jiehkkevárri er Troms’ høyeste fjell med 1834 m.o.h., og kan sammen med flere av stortoppene i dette fjellområdet ses fra store deler av Balsfjorden. Helt innerst i fjorden ligger trafikknutepunktet Nordkjosbotn, hvor E6 og E8 møtes. Her er den 1405 m høye Store Russetiden et kjent landemerke på sørsiden av fjorden.
Jiehkkevárri er Lyngsalpans høyeste fjell.
På tur mellom storfjordene
Så til vår alternative vei mot Tromsø. Vi kom langs E6 sørfra, og der veien møter Balsfjorden, tok vi av på fv 858 mot Storsteinnes. Her fikk vi umiddelbart et vidt og storslått panorama mot fjorden. På motsatt side dominerte som ventet Lyngsalpan, med Piggtinden og Jiehkkevárri som naturlige blikkfang.
Sola skinte fra skyfri himmel, slik den hadde gjort siden vi forlot Østlandet to dager i forveien. Vi fortsatte på fylkesveien langs vestsiden av Balsfjorden, og tok først en avstikker til idylliske Tennes. Her var det mange fine fotomotiv å finne, i et grønt og frodig kulturlandskap langs fjorden, stadig med vidt utsyn mot Lyngsalpan.
Nær Skjåvikøyra ved Nordfjorden, Malangen.
Idyll langs fjorden
Ved Skjæret går fylkesvei 858 over til Nordfjordbotn innerst i Malangen, og fortsetter på østsiden av den. Fjorden er vid og åpen, og landskapet er i likhet med det foregående, grønt og frodig. Men fjellene dekorerer synsranden også her, om enn på litt lenger avstand.
Fotomotiv var ingen mangelvare langs Malangen heller, vi stoppet flere steder ved fjorden. Bl.a. tok vi en liten avstikker til Nordbyneset, et gammelt handelssted fra priviliegiehandelens tid. På 1800-tallet var fjorden hovedferdselsvei, og handelsstedene oppstod naturlig der folk fra ulike områder møttes.
Nordbyneset ved Malangen.
Fylkesvei 858 snodde seg videre over Malangseidet, og tilbake til Balsfjorden. Veien passerer flere koselige grender og gårder på vestsiden av fjorden, før den runder Balsnesodden og ender ved den relativt nye Ryatunnelen under Straumsfjorden.
Tunnelen ble åpnet i 2011, og erstattet det tidligere fergesambandet mellom Vikran og Larseng. Derfra bærer det strake veien langs østsiden av Kvaløya til Tromsø. Kvaløya er Norges femte største øy, og rommer mye vakker natur. Det blir det mer om i neste innlegg.
Nær Kuvika ved Balsfjorden.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 06.09.2019. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
