Oslo sentrum består for det meste av bymessig bebyggelse med bygninger i mur, betong og glass. Men i bydelen St. Hanshaugen får vi et glimt av hvordan Oslo så ut for over hundre år siden.
På St. Hanshaugen
St. Hanshaugen Ullevål utgjør bydel 3 i Norges hovedstad Oslo. Bydelen ligger mellom Trefoldighetskirken i sør og Ullevål stadion i nord, og mellom Blindern i vest og Iladalen i øst.
Denne bydelen ligger på overgangen mellom det man ofte kaller “østkanten” og “vestkanten”, og den er derfor mer sammensatt i bolig – og befolkningsstruktur enn andre sentrumsbydeler.
I bydelen finnes boligområder som er nesten 200 år gamle, og vi finner også Gamle Aker kirke her. Den er Oslos eldste bygning. Likevel stammer dagens utforming av St. Hanshaugen Ullevål for det meste fra slutten av 1800-talelt og fra mellomkrigstida.
Ved Damstredet, Oslo.
Damstredet
Bergfjerdingen var et av de eldste forstadsområdene i Oslo, og vokste frem fordi vanlige folk ikke hadde råd til å bygge hus inne i selve byen. Det kan godt ha bodd småkårsfolk i hytter og skur her helt siden middelalderen, men den første henvisningen til navnet finner vi i 1767.
Hundre år senere bodde 500 mennesker i Bergfjerdingen, under temmelig trange kår. Det kunne være opptil 18 beboere i noen av de små husene.
I dette området finner vi Damstredet, en idyllisk og bratt gatestump mellom Akersveien og Fredensborgveien. Bebyggelsen her består stort sett av lave trehus som har sin opprinnelse fra perioden mellom 1810 og 1860, og Damstredet er en av få gater i Oslo hvor den opprinnelige forstadsbebyggelsen er bevart gjennom hele gata.
Trapper nær Damstredet, Oslo.
Mange kunstnere har opp gjennom tidene hatt tilhold her. Den nygifte Henrik Wergeland flyttet med brud og hest til nr. 1 i 1839, og vi finner fortsatt “Veslebrunens stall” ved gata, oppkalt etter Wergelands hest.
Men det var billedhoggeren Ole Meyer som oppførte gården i 1756, mens barnebarnet med samme navn reiste en ny bygning i 1838. Wergeland tilbrakte to av sine mest produktive år i Damstredet, før han flyttet til statens kunstnerbolig Grotten i 1841.
I skråningen bak Solberg klatrer små husklynger opp fra Fredensborgveien. De har tilkomst via snirklete trapper, og utgjør et malerisk og flott trehusmiljø. Damstredet ligger like ovenfor, og har navnet sitt etter Billedhuggerdammen. Dammen lå på den åpne plassen der Damstredet møter Akersveien frem til 1852. Den er nå gjenskapt i en stor fontene.
Ved Telthusbakken, Oslo.
Telthusbakken
Området ved Telthusbakken ble tidligere kalt Øvre Bergfjerdingen. Rundt 1800 kjøpte konsul Westye Egeberg “Telthuusløkkens grunn” av private eiere, og ti år senere bygget og drev han gårdsbruk på stedet.
På hele 1800-tallet var utsikten fra Telthusbakken dominert av et stort jorde, med beitedyr og høysåter om sommeren. Vinterstid akte barna fra fjøset på gården og ned til Maridalsveien, hvor de havnet inn på tomta til teglverket som lå her.
På 1500-tallet gikk en av hovedveien i landet gjennom Telthusgaten, som gata het på den tida. Her gikk den eldgamle ferdselsveien fra Oslo over Ringerike til Vestlandet. Navnet Telthusbakken kommer av et militært magasin, et såkalt «telthus», som ble reist ved kirkegårdsmuren til Gamle Aker kirke i 1755.
Magasinet stod på toppen av kneika, og ble revet på begynnelsen av 1800-tallet. Så sent som i 1795 fantes det kun en enslig hytte i bakken, og ett hus nederst, som senere ble revet. Men smått om senn ble det bygget flere hytter.
Gammel brannhydrant ved Telthusbakken, Oslo.
Utover på 1800-tallet reiste arbeidere og håndverkere sine små hus i Telthusbakken. Mange av dem var innflyttere, og de hadde tatt med seg huset sitt fra landet for å sette det opp igjen her ved utkanten av Oslo.
De levde under fattigslige kår hvor sykdom var utbredt. Under koleraepidemien i 1833 var over halvparten av de 90 beboerne i Telthusbakken angrepet av sykdommen.
Strøket fortsatte å tiltrekke seg fattige, og i 1865 bodde hele 231 mennesker her. Hver jul delte Westye Egeberg ut sengehalm og tønnevis med spekesild.
Her ved Telthusbakken gikk et skille mellom fattig og rik i Oslo. Fra Maridalsveien og opp til bakketoppen var gata dominert av fattigfolk, mens området fra toppen og ned Akersbakken var vestkant og villastrøk.
Kjærlighetsstien går fra Telthusbakken til Fredensborgveien, Oslo.
Gateidyll og parsellhage
På sørsiden av Telthusbakken ligger Egebergløkken parsellhage. Det tradisjonsrike hagekollektivet fra 1916 utgjør en grønn og uvurderlig lunge i dette strøket.
Den romantiske Kjærlighetsstien gikk fra Telthusbakken langs parsellene, og ned til Maridalsveien. Den stakk ut fra Telthusbakken nr. 25, og hadde sin ende ved en liten gård som het Hukebak. Det er sikkert det rette navnet på stien også, men Kjærlighetsstien er fortsatt i bruk.
Telthusbakken er en av de mest idylliske og maleriske gatene som er bevart i Oslo. De små husene skinner i ny maling og flotte farger, og de har hver sin karakter og egenart.
Vi vandrer langs nydelige småhager med klatreroser, hele bakken er sommerstid innrammet av et nydelig blomsterflor. Det er ikke minst fordi gata har den iherdig oppdyrkede og svært frodige parsellhagen som nærmeste nabo. En rusletur kan trygt anbefales både i Damstredet og Telthusbakken.
Postkasse ved Fredensborgveien, Oslo.
Kilde:
Eva Ramm, Erling Lae og Ørnulf Olsen – St. Hanshaugen Ullevål – streiftog i bydelens nedre del, Oslo kommune 1995.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 19.10.2020. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
