Sommarøy ligger ved Kvaløya vest for Tromsø. Det lille fiskeværet er en flott kystperle med kritthvite sandstrender og turkisgrønt sjøvann mellom holmer og skjær. Men det er også et livskraftig samfunn som skaper store verdier.
Fiskevær
Sommarøy er et lite fiskevær lengst vest i Tromsø kommune i Troms fylke. Det bor drøyt 300 mennesker her ute, de fleste på Hillesøya og Store Sommarøya. De ligger like vest for den store Kvaløya, som er Norges femte største øy.
Øyene har veiforbindelse via to bruer med de lite overraskende navnene Sommarøybrua og Hillesøybrua. Det er fiske som er hovednæringsvei her ute, og torsk og sild blir høstet fra havet i store, men bærekraftige mengder. Fisket skaper store verdier for både lokalsamfunnet, regionen og til slutt nasjonen.
Men også reiselivet har stor betydning på Sommarøy. Et hotell med rorbuanlegg ligger på Hillesøya. Det idylliske landskapet trekker til seg turister fra fjern og nær, det er nesten sydhavsstemning ved Sommarøy når vindstille og skyfrie sommerdager velsigner landsdelen.
Hvite sandstrender med skjellsand omkranser viker og bukter med turkisgrønt sjøvann. Holmer og skjær ligger strødd rundt på alle kanter, særlig rundt Litle Sommarøy er idyllen nesten overjordisk vakker. Og rundt reiser mektige fjell seg mot horisonten i nær sagt alle himmelretninger.
I nord dominerer den bratte klippeøya Håja, som reiser seg bratt opp av havet. En av teoriene som forklarer utformingen av Ishavskatedralen i Tromsø, er et den er inspirert av nettopp Håja. Mot sør ser man over Malangen til Senjas forrevne tindeverden, mens mot nordøst dominerer fjellrekkene på Kvaløya.
TV-serie
Flere av menneskene som bor på Sommarøya kan man bli kjent med gjennom NRKs dokumentarserie “Yttersia”. Seks episoder ble laget i 2013, og følger samfunnet her et helt år. Det er uten tvil god reklame for denne naturperla på kysten her i nord. Serien er tilgjengelig på tv.nrk.no/serie/yttersia.
Jeg tok en liten runde på Sommarøy for to uker siden, i stille, overskyet vær. Men til tross for grå himmel er stedet vel verdt et besøk. Sandstrendene er like hvite, fjellene kanskje mer dramatiske (om ikke tåka dekker de helt), og blomsterengene minst like friske.
Det er også en egen ro over Sommarøy. Man glemmer liksom klokka for en stund når man rusler på skjellsanden som dekker de hvite strendene her ute. Måkeskrik og en fjern motordunk fra en fiskebåt er det eneste som bryter stillheten denne julidagen. Det er ingen andre mennesker å se, til tross for at det er fellesferie. Jeg tar livet med ro mens jeg prøver å fange litt av stemningen med kameraet.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 25.07.2016. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.