Ytterst på Sunnmørskysten finner vi Haramsøya, en av flere større øyer som til sammen utgjør Nordøyane. Øya ble landskjent gjennom store lokale protester mot vindkraftutbygging, men den har fortsatt mye flott kystnatur å vise frem.
Haramsøya
Haramsøya ligger ytterst på Sunnmørskysten, snaue to mil nord for Ålesund i Møre og Romsdal. Øya er drøyt 13 km² stor, og består av en langstrakt fjellrygg med en lavtliggende strandflate rundt det meste.
Bare i nordvest stuper bratte skrenter rett i havet. Mye av strandflaten er dyrket mark, spesielt på vestsiden. Men også på de flate delene av fjellryggen er det dyrkede arealer. Høyeste punkt er Mannen på 347 m.o.h.
Det bor snaut 600 mennesker på øya, som er en del av den tidligere Haram kommune. Den ble tvangssammenslått med Ålesund fra 2020, men løsrives og gjenoppstår som egen kommune i 2024.
Austnes er tettstedet på øya, og ligger på sørøstenden. Grenda Ulla med den idylliske Ullahammaren ligger på samme side, men lenger nord på Haramsøya. Helt ytterst mot Storhavet finner vi Ulla fyr.
Ved Ullahammaren på Haramsøya.
Haramsøya ble landskjent i 2020, da planene om vindkraftutbygging på øya ble kjent. Det var stor lokal motstand mot planene, og sivil ulydighet ble tatt i bruk i et forsøk på å stanse anleggsvirksomheten. Motstanderne tapte dessverre, og i dag står åtte 150 m høye vindturbiner på fjellet.
Kystlandskapet på Haramsøya er vakkert og frodig. Mennesker har bodd her i tusener av år, og det er funnet gravminner som dateres til bronsealder og jernalder. Den såkalte Haramsskatten ble avdekket på Arnfinngarden i 1968.
Under arbeid med en septiktank ble det funnet en grav fra eldre jernalder, og den inneholdt drikkebeger av glass, et stort romersk bronsefat og en stor mengde gullsmykker. Gullfunnet er det største fra 300-tallet i Nord-Europa.
Kveld ved Lepsøyrevet fyr med Lepsøybrua i bakgrunnen.
Nordøyveien
Haramsøya fikk fastlandsforbindelse i desember 2021. Da åpnet deler av Nordøyveien, som forbinder alle de større øyene her ute med fastlandet. Den 27. august i år åpnet hele strekningen. Prosjektet omfatter to bruer og molo over Lepsøyrevet, fra Skjeltene til Lepsøya. Mellom bruene tar ny vei av under Haramsfjorden, til Haramsøya.
Mellom Haramsøya og Flemsøya har det vært veiforbindelse i lang tid, via molo over Ullasundet og de grunne områdene ytterst i Longvafjorden. Fra Flemsøya går nå ny tunnel under Nogvafjorden til Fjørtofta, og derfra nok en tunnel under Fjørtoftfjorden til Harøya.
Veiprosjektet er et av de største på fylkesnivå i Norge noensinne, og hadde en kostnadsramme på 5,6 milliarder kroner (2021). Veien gir fastlandsforbindelse til ca 2700 mennesker, og sparer innbyggere og næringsliv for store transportkostnader. Veien erstatter to fergesamband og ett hurtigbåtsamband, og tok fem år å bygge.
Kveld ved Myskja på Haramsøya.
Bård i Haramsneset
På sørvestsiden av Haramsøya ligger Haramsneset, ikke langt fra gården som har gitt navn til øya og den tidligere kommunen. Navnet Haram stammer fra det norrøne navnet Harhamarr.
Neset stikker ut i Haramsfjorden, og peker ut mot Lepsøya i sørvest. På nordsiden av neset har bølgene fra storhavet skapt en gedigen, naturlig skulpturpark med huler, jettegryter og fjellformasjoner i rikt monn.
På Google Maps står navnet Kvalvikhålene, trolig etter Kvalvika som ligger på nordsiden av neset. Men det navnet finner jeg ingen andre steder.
Det er knyttet et gammelt sagn til formasjonene her ute. Sagnet forteller om Bård, som i urgammel tid bodde på Haramsneset. “Bård i Neset” ble han kalt. Han var svært sterk, grovbygd og stor av vekst som han var. Det fortelles også at Bård var svært klok og fremsynt.
Rullestein i jettegryte på Haramsneset, Haramsøya.
Ingen vet hva Bård levde av, men trolig fisket han utenfor Haramsneset. I tillegg dyrket han jorda, og hadde flere husdyr. Sagnet sier at han stadig gikk med ei rød topplue, og var lurvete kledt.
Mye av det Bård eide og merkene etter han har blitt omgjort til stein, og finnes som fjellformasjoner rundt hele Haramsneset. Et av merkene er en formasjon kalt “Trengsla”. Sagnet forteller at den oppsto en dag Bård hadde vært avgårde for å se til dyra sine.
Han ble overrasket av et fryktelig uvær med torden og regn, og la på sprang hjemover. Men han rakk ikke frem før regnet høljet. Noe av det verste Bård visste, var nettopp regn. Så han trengte seg like godt inn i fjellet for å unngå å bli våt. Avtrykket står fortsatt i fjellet på Haramsneset.
I Kyrkja på Haramsneset, Haramsøya.
Kirke og talerstol
Bård hadde også sin egen kirke, som han ofte besøkte. Det sies at han var en flink spillemann, og spilte mye fele på fritida. Ved fjære sjø gikk Bård til Kyrkja på nordsiden av Haramsneset, og stilte seg foran alterplassen.
Her spilte han det beste han kunne. Ved mer høytidelige handlinger, gikk han inn en sidegang. Her ville han ha fred og ro, og stod i dyp meditasjon.
I dag er Kyrkja dekket av rullestein på gulvet. De samme steinene har glattslipt sideveggene ved hjelp av bølgenes kraft, og “kirkerommet” glitrer når veggene er våte. I taket slippes lys inn gjennom en smal sprekk i hele Kyrkjas lengde, og midt på går en sidegang på skrå ut til venstre.
For å komme inn i den må du vasse, eller vente på helt fjære sjø. Det er en spesiell opplevelse å komme inn i denne hula. Når bølgene beveger på rullesteinene oppstår en helt spesiell lyd.
I Kyrkja på Haramsneset, Haramsøya.
Et steinkast fra Kyrkja hadde Bård sin egen talerstol. Sagnet forteller at han var en flink taler, og holdt lange prekener for seg sjøl for å øve seg i talekunst. På ei fremstående hylle noen meter over sjøen talte han til småbølgene i finvær, men han tok frem grovrøsten når stormen veltet store bølger mot Haramsneset.
Bård hadde også en egen smørkinne. Den vises i dag som ei halvannen meter bred og to meter høy jettegryte, litt vest for Kyrkja og “talerstolen”. For en del år tilbake falt et stort stykke ut av siden i gryta, men den er fortsatt mulig å beundre.
Sagnet sier at Bård hadde både kuer og geiter, og det var har han kinnet smøret sitt. Den gamle gråsprengte på Haramsneset eide også tre store griser. Trynet til to av dem vises fortsatt i berget på neset.
Fjellformasjon på Haramsneset, Haramsøya.
Da Bård var blitt ganske gammel, ville han besøke brødrene sine, som holdt til på utsiden av Lepsøya. Bård skjøv den gamle båten sin fra land, og la i vei over fjorden. Han ble godt mottatt av brødrene på den andre siden, og det ble servert rømmegrøt av beste kvalitet. Bård var ikke den som sa nei takk til god mat.
På hjemveien gikk det imidlertid ikke så bra med Bård, han fikk en skikkelig “magesjau”. Det var så vidt han fikk berget seg i land hjemme på Haramsneset. Ei lang, gulhvit stripe i berget kalles den dag i dag for “skjetå hass Bård”. Slik kan det gå…
Etter dette ble Bård stadig dårligere. Like før han døde, krøp han selv opp i kista som han hadde klar, slik skikken var i gammel tid. Der sovna han inn, og der hviler han i sjøen på sørsida av Haramsneset.
Lokket på kista er synlig ved fjære sjø. Ikke lenge etter at Bård var gått bort, kom onde vetter og skapte alt som var igjen etter han til stein. Det sier i alle fall det gamle sagnet.
Sommerkveld på Haramsneset, Haramsøya.
På tur rundt Haramsneset
Enten du tror på gamle sagn eller geologisk vitenskap, vil du finne en eventyrlig verden av flotte fjellformasjoner på Haramsneset. De fineste ligger på nordsida av neset, mot Kvalvika. Her finner du Kyrkja, som etter hvert har blitt en attraksjon her ute. Men det fører også med seg noen praktiske utfordringer.
På Haramsneset ligger flere gårder, og det meste av neset er dyrket mark og beite for storfe. Dyra er store, og slett ikke til å spøke med, så derfor må man ferdes her ute med varsomhet. Det er ikke parkering ved gårdene, så det beste er å finne plass til bilen ved småbåthavna i Florvågen. Den ligger på sørsida av neset.
Fra havna kan du følge fjæra rundt hele neset, det er den beste veien til Kyrkja. Det er omtrent en kilometer å gå om du følger denne ruta. Da får du flott utsikt mot Lepsøya og Haramsfjorden på kjøpet. Så unngår du å tråkke ned verdifullt dyrefor, og du spares sannsynligvis for å blir tråkket ned selv av store og irriterte kyr.
Sommerkveld på Haramsneset, Haramsøya.
Kyrkja er best tilgjengelig ved fjære sjø. Det fikk jeg erfare da jeg troppet opp mens havnivået var på topp. Moderate bølger sveipet gjennom hele hula, så det var ikke mulig å ta seg inn i den uten å bade skikkelig. Det kan dessuten være skummelt med mye drag i sjøen.
Jeg ventet noen timer, og fant andre fotomotiv på Haramsøya. Men da jeg returnerte utpå kvelden hadde sjøen sunket, og bølgene roet seg betraktelig. Men det var ikke helt fjære sjø, så den omtalte sidegangen kom jeg meg ikke frem til denne gangen.
Det gjorde imidlertid ikke så mye, for kvelden ble velsignet med en storslagen solnedgang. Sollyset varmet de glattslipte og vakkert skulpturerte bergveggene i Kyrkja, og de andre flotte naturkunstverkene her ute.
Jeg ble på neset til sola duppet ned under horisonten i vest. Det var en skjellsettende opplevelse av kystnaturen på Haramsneset, og jeg dukker nok opp igjen en gang da springfjæra har senket havet maksimalt. Til da får eventuelle lesere klare seg med inntrykkene fra denne turen.
Sommerkveld på Haramsneset, Haramsøya.
Kilder:
Segna om Bård i Haramsneset, lepsøy.info (hentet 29.08.2022).
Haramsøya, Wikipedia (hentet 29.08.2022).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 17.09.2022. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
