Ved Bjørvika i Oslo har det i løpet av de siste tiårene reist seg en rekke signalbygg. Området har blitt en utstilling for moderne arkitektur og byrom. Vi har besøkt Norges Manhattan en stille sommerkveld.
Historiske Bjørvika
Bjørvika er i dag et byområde i Oslo som skulle være kjent for mange. Det utgjør i dag den nordøstlige delen av byens havneområde, men var opprinnelig ei bukt som strakte seg helt opp til der Grønlandsleiret nå ligger. Ei mindre bukt gikk opp fra Akershus festning til den nåværende bankplassen.
Det har vært liv og røre i Bjørvika i svært lang tid. I 1161 falt kong Inge i kamp mot Håkon Herdebrei på isen i bukta, og bøndene kjempet mot kong Sverre i 1200. På 1700-tallet var det flere uroligheter. Karl XII beleiret Akershus Festning i april 1716, men danskene kom etter hvert til unnsetning, og svenskene måtte trekke seg tilbake.
Arkeologiske utgravninger på 1990-tallet avdekket ikke mindre enn fem skipsvrak fra middelalderen, det eldste stammet fra 1300-tallet.
Kveld ved Operaen i Bjørvika, Oslo.
Den innerste delen av Bjørvika, der Jernbanetorget og Oslo Sentralstasjon ligger i dag, ble opp gjennom århundrene gradvis fylt med avfall fra bordtomtene langs stranda. Landhevningen har også påvirket strandlinjen i Bjørvika.
Fra slutten av 1800-tallet ble det anlagt store havneanlegg i vika, noe som fortsatt er i virksomhet på vestsiden, der det er fergeterminaler. På østsiden ble havneanleggene på Sørenga nedlagt, og erstattet med boliger.
Fra Ekeberg mot Bjørvika, Oslo.
E18 og Bjørvikaprosjektet
Rundt tusenårskiftet vedtar Oslo bystyre at den såkalte Fjordbyvisjonen skal realiseres. En viktig del av byutviklingsprosjektet var E18 Bjørvikaprosjektet, i regi av Statens Vegvesen. Prosjektet skulle sørge for å legge om biltrafikken, slik at Bjørvika kunne utvikles og bygges som en bydel i Oslo.
Fjorden og byen var adskilt i hele Bjørvika frem til 2010-tallet, da E18 fulgte strandkanten fra utløpet av Ekebergtunnelen i øst, til Festningstunnelen i vest. I tillegg kom jernbanelinjer og havnebygg.
Den første delen av prosjektet innebar å binde sammen de nevnte tunnelene, og en senketunnel ble bygget under Bjørvika. Den nye tunnelen ble 4,5 km lang, og fikk navnet Operatunnelen. Den åpnet høsten 2010.
I 2011 ble Nordenga bru over sentralbaneområdet ferdigstilt, og året etter rev man det såkalte Bispelokket, den store trafikkmaskinen innerst i Bjørvika. Dermed kunne de nye bygatene påbegynnes, og det store veiprosjektet ble ferdigstilt i 2015.
Kveld ved Operaen i Bjørvika, Oslo.
Operahuset
Den mest kjente bygningen i det moderne Bjørvika er utvilsomt Operahuset, eller bare Operaen som den oftest kalles. Bygningen huser Den Norske Opera & Ballett, som er Norges nasjonalscene for nettopp opera og ballett.
Bygningen er tegnet av Snøhetta AS, etter at de vant en arkitektkonkurranse i 2000. I 2003 begynte grunnarbeidene i havnebassenget ved Bjørvika, og rundt årsskiftet 2007-2008 var bygget ferdig. Den første forestillingen gikk av stabelen 12. april 2008.
Operaen i Bjørvika er det første operahuset bygget i Norge. Det har to saler: Hovedscenen med 1350 sitteplasser, og Scene 2 med inntil 400 seter. Det er imidlertid 1100 rom totalt i bygget, og det legges til rette for mindre konserter andre steder i det store huset.
Operahuset har en samlet gulvflate på 38500 m², og er kledt i lys marmor fra Italia, og granitt fra Rennebu i Trøndelag. Bygget har blitt et landemerke i Oslo, og en av byens største turistattraksjoner. Mye fordi huset er bygget slik at publikum kan gå opp på taket og nyte utsikten mot fjorden og deler av byen.
Kveld ved Barcode-rekka i Bjørvika, Oslo.
Barcode-rekka
Mellom jernbanesporene ved Oslo S og den nye Dronning Eufemias gate, er det reist en rekke høyhus med kontorer og leiligheter. Rekka kalles oftest for Barcode, som betyr strekkode. Det hinter til bygningenes form, som er av ulik bredde og med ulike mellomrom. Et annet navn på husrekka er Operakvarteret.
Til tross for mellomrommene, kan byggene oppfattes som en mur sett fra gitte vinkler. Det har gjort at prosjektet har medført kontroverser.
Lengst vest står PwC-bygget, som ble oppført i 2008 for revisjons- og rådgivningsfirmaet PricewaterhouseCoopers. Det er et 12 etasjers glassbygg tegnet av arkitektene a-lab, MVDRV (nederlandsk) og DARK Arkitekter.
KLP-bygget er neste i rekka, tegnet av Solheim + Jacobsen Arkitekter og bygget i 2010. Dette er et kombinert bolig- og kontorbygg. Det har 8 til 18 etasjer med to lameller, adskilt av en glassplate, og det er det nest høyeste bygget i Barcode-rekka med sine 64 meter.
Kveld ved Stasjonsallmenningen i Bjørvika, Oslo.
Videre følger “Isfjellet”, nok en kontorbygning. Den er tegnet av Snøhetta, og oppført for Deloitte i 2013. Bygget har 12-16 etasjer.
Visma-bygget er det høyeste huset i Barcode med 67 meter, og kalles også B11. Tegnet av DARK Arkitekter består det av tre sammenhengende på 17, 13 og 13 etasjer. Det ble ferdigstilt i 2013.
MAD-bygget er det minste i Barcode-rekka med bare 7,5 m bredde. Det er oppkalt etter arkitektene MAD. Den har 15 etasjer, og sto ferdig i 2013.
DNB’s hovedkontor siden 2013 er tegnet i et samarbeid mellom MDRV, a-lab og DARK Arkitekter. Det består av tre bygninger, oppført mellom 2012 og 2014. Vest-bygget er høyest med 63 meter.
Det siste bygget i rekka er B 13-feltet, som omfatter 4 bygninger med kontorer og leiligheter. The Wedge (Kilen på norsk) er en av bygningene, og den er formet som en kile med mellom fem og ti meters innvendig bredde. Feltet bøe oppført i 2015-2016.
Kveld ved Munchmuseet i Bjørvika, Oslo.
MUNCH Museum
Fra Barcode-rekka strekker Stasjonsallmenningen seg ned mot Bispevika, med sine nye boligblokker med kanaler i mellom. Det er nesten som et lite Venezia i Oslo. Utenfor ligger det nye Munchmuseet, eller MUNCH Museum som er det offisielle navnet.
Museet huser som kjent Edvard Munchs verdensberømte kunst, og det nye museet sto ferdig våren 2021. Det er tegnet av det spanske arkitektkontoret estudio Herreros, og har nok skapt minst like mye kontrovers som Barcode-rekka.
Vinnerutkastet ble tegnet allerede i 2009, men en lang prosess med uenighet om hvor det nye museet skulle ligge forsinket prosessen. Først i 2013 vedtok Oslo bystyre at museet skulle flyttes til Bjørvika.
Bygningen består av et 13 etasjer høyt tårn, som er omkranset av et podium på tre etasjer. Tanken er et museets hovedfunksjoner skal være plassert i høyden.
Byggets ytre fasader er kledd med aluminiumsplater. Dette er gjort for å speile både naturlig og kunstig lys, slik at bygningen endrer karakter ut fra perspektiv og tid på døgnet.
Kveld ved Deichman Bjørvika, Oslo.
Deichmann Bjørvika
Deichman er hele Oslo kommunes folkebibliotek. Det ble grunnlagt i 1785, og er Norges eldste og største i sitt slag. Det består i dag av 22 biblioteker over hele Oslo, men hovedbiblioteket ligger i dag i Bjørvika.
Navnet har biblioteket etter Carl Deichman. Han var en forretningsmann og kanselliråd som levde på 1700-tallet. Han var også en ivrig boksamler, og han delte datidens tro på at kunnskap og opplysning kunne bringe frem det beste i alle mennsker.
Deichman hadde i løpet av livet samlet over 6000 bøker, og i 1780 testamenterte han hele samlingen til Christiania by. Han ville at byen skulle få sitt første offentlige bibliotek. Det åpnet som nevnt bare fem år senere.
Kveld ved Deichman Bjørvika, Oslo.
Dagens nye hovedbibliotek i Bjørvika ble tegnet av Lund Hagem Arkitekter, i samarbeid med Atelier Oslo. Byggingen startet i 2013, og det nye bygget åpnet dørene i juni 2020, etter en liten utsettelse på grunn av koronapandemien.
Vest for Deichman Bjørvika er det anlagt en åpen plass med et vannspeil. Den har fått navnet Anne-Cath. Vestlys Plass, og er finner vi også granittskulpturen “Skapning fra Iddefjord” av kunstneren Martin Puryear.
Kveld ved Christian Frederiks plass, Oslo.
Christian Frederiks plass
Christian Frederiks plass er plassen på sørsiden av Jernbanetorget og Østbanehallen. Plassen har navn etter den dansk-norske kronprinsen som var norsk konge en kort periode fra 17. mai til 10. oktober 1814.
Navnet ble gitt til plassen fordi mesteparten hadde hørt til hagen foran Paléet, Norges første kongebolig i nyere tid. Christian Frederik var også den første kongen som bodde der.
På plassen ligger den store fontenen med skulpturgruppen “Solen og Jorden”, laget i stein og bronse av kunstneren Ørnulf Bast. Den ble satt opp i 1986, men fontenen har vært tørrlagt på grunn av lekkasjer i flere år frem til dette ble utbedret. Vannet ble skrudd på igjen i 2023 til glede for Oslos innbyggere og besøkende.
Kveld på Stasjonsallmenningen, Oslo.
Kilder:
Knut Are Tvedt: Bjørvika, Store Norske Leksikon (hentet 05.06.2024).
E18 Bjørvikaprosjektet, Wikipedia (hentet 08.06.2024).
Trond Olav Svendsen: Den Norske Opera & Ballett, Store Norske Leksikon (hentet 08.06.2024).
Knut Are Tvedt: Barcode, Store Norske Leksikon (hentet 08.06.2024).
Annette Faltin: MUNCH Museum, Store Norske Leksikon (hentet 08.06.2024).
Christian Frederiks plass, Wikipedia (hentet 04.06.2024).
Se flere kveldsbilder fra Bjørvika
Publisert 08.06.2024. Sist oppdatert 08.06.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
