Andre verdenskrig satte spor over hele Norge, i både historie, folkeminne og landskap. Vi skal til Hareid på Sunnmøre, hvor okkupasjonen kom tett på folket fra våren 1941. Da etablerte tyskerne et festningsanlegg på Kvitneset.
Hareidlandet
Hareidlandet er ei øy på Sunnmøre, og ligger rett sørvest for Ålesund. Den har en 25. plass på lista over Norges største øyer med sine 165 km². Øya deles av kommunene Ulstein på vestsiden, og Hareid på østsiden.
Tilsammen bor omtrent 13500 mennesker på Hareidlandet. Av disse bor drøyt 5000 i Hareid kommune. Kommunesenteret med samme navn ligger ved Sulafjorden, og har fergeforbindelse til Sula og Sulesund, med videre vei til Ålesund og fastlandet.
Fra Hareid går også vei til Brandal, et lite tettsted lenger nord på øya. Og følger vi veien enda litt lengre langs Sulafjorden, ender vi på Kvitneset.
Morgenstemning på Kvitneset, Hareid.
Kvitneset
Der Sulafjorden møter Breisundet, ligger Kvitneset. Det er nordøstspissen av Hareidlandet, og byr på panoramautsikt mot Godøya og Sula på den andre siden. Ser vi innover fjorden mot sørøst, reiser Sunnmørsalpane seg i blånende tinder.
Rundt neset ligger fine, glattskurte svaberg vasket av sjøsprøyt og bølger gjennom årtusener. Jettegryter og stripete strukturer lager dekor i berggrunnen, og over strandsonen reiser bratte fjell seg.
Grøthornet strekker seg til 570 m.o.h. rett bak neset, mens Skolma når 635 m.o.h. litt lenger vest. Men Kvitneset har mer av interesse. Under andre verdenskrig anla tyskerne et festningsverk er ute.
Kanonstilling på Kvitneset, Hareid.
Festningsanlegget
Den tyske okkupasjonen av Norge i 1940-45 gjorde at krigen kom tett på det norske folk, og satte spor i både folkeminne og landskap. Slik var det også i Hareid, hvor tyskerne anla et festningsverk på Kvitneset.
Det var et ganske omfattende byggverk, og inkluderte bla.a. 9 kanonstillinger, 19 skytestillinger, 3 lyskasterstillinger, 19 brakker, 4 bunkere og mye annet. Arbeidet startet våren 1941, og på det meste var det 140 mann i arbeid her.
Mange nordmenn fikk arbeid med festningsverket, arbeidsledigheten var høy på Sunnmøre før okkupasjonen. Over 50 personer ble dømt for entreprenørskap for okkupasjonsmakta i rettsoppgjøret etter krigen.
I skytestilling på Kvitneset, Hareid.
Fra 1942 ble russiske krigsfanger brukt som arbeidskraft på Kvitneset. Det ble anlagt en fangeleir med 4 brakker rett sør for festningsverket, hvor det bodde inntil 105 fanger under anleggsperioden. En av fangene døde, og er gravlagt i Hareid.
Organisatorisk var festningen Hærkystbatteri 34/976 Kvitnes under Artillerigruppe Ålesund. Den var en del av Festung Norwegen, og med det en del av Atlantikwall (Atlanterhavsvollen) som strakte seg langs store deler av den europeiske kysten mot Atlanterhavet, fra Nordkapp til Biscaya. Slike festningsverk er ofte monumentale og godt synlige kulturminner, og de er viktige som komplimenter til andre kilder og annen kunnskap om andre verdenskrig.
I skytestilling på Kvitneset, Hareid.
Kilde: Kulturminneplan for Hareid kommune, Rådgjevande Arkeologar ANS 2016.
Publisert 30.04.2019. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
