Til tross for at høye fjelltopper mangler, er kystkommunen Flatanger i Trøndelag kjent som et klatreparadis. Nær gården Strøm ved Glasøyfjorden finnes flere populære klatrefelt, med den gigantiske havgrotta Hanshallaren som selve rosinen i pølsa.
Kystlandskap
Flatanger er en kommune på Namdalskysten i Trøndelag. Kommunen er hjem for omtrent 1100 mennesker, med Lauvsnes som administrasjonssenter og største tettsted. Ellers er bosettingen temmelig spredt, med små fiskevær, grender og gårder i lune viker og små daler.
Flatanger er en del av et kupert kystlandskap med øyer, holmer og skjær som strekker seg fra Fosen-halvøya i sør til Helgelandskysten i nord. Geologien her har skapt en høy konsentrasjon av et spektakulært fenomen: De store havgrottene.
Istidsfenomen
Havgrottene vi ser langs norskekysten oppstod mot slutten av og etter siste istid. De er såkalte korrosjonsgrotter, som skapes i kystnære klipper som følge av havbølgenes voldsomme kraft. Gjerne i kombinasjon med flo og fjære.
Vannet trenger inn i naturlige sprekker, og bryter løs og fører med seg stein ut i sjøen. Kjente eksempler er hullet i Torghatten på Helgelandskysten, og Harbakhola på Fosen. Sistnevnte har plass til Nidarosdomen under hvelvingen.
Hanshallaren
En av de største havgrottene på Namdalskysten er Hanshallaren. Den ligger noen få kilometer vest for Lauvsnes i Flatanger, ved gården Strøm. Gården er vakkert plassert ved Glasøyfjorden, med en flott skjærgård rett utenfor. Herfra går merket sti til den store grotta, som ligger ca 130-150 m.o.h. i en vestvendt fjellvegg.
Det er ca 1 km å gå opp til målet, i småkupert terreng. Hanshallaren er en enorm hule med en stor og perfekt buet hvelving. Jeg har ikke funnet noen eksakte mål på den, men gjetter på rundt 100 meters bredde, 30-40 m høyde, og sikkert 60 m dybde. Hula er et imponerende skue, og vel verdt besøket for alle natur- og geologi-interesserte.
Fjellklatrernes lekegrind
Hanshallaren er ikke bare et populært turmål for glade vandrere. Stedet tiltrekker seg også fjellklatrere fra hele verden, og det er ikke uten grunn. Det store overhenget skaper noen av verdens vanskeligste klatreruter, og det frister mange av de aller beste.
Fjellet er fast og for det meste uten gress eller mose. Store deler av veggen er også regnsikker, og sammen med den flotte beliggenheten er det gode muligheter for å utvikle stedet til en internasjonal klatredestinasjon. Det er noe flere i det lokale klatremiljøet ønsker å gjøre.
Forholdet til grunneier ved Strøm gård er særdeles godt, og ved gården er det parkering og overnattingsmuligheter. Flatanger og Hanshallaren ligger ganske langt mot nord, og selv om midnattsola ikke når helt hit, er det temmelig lyst døgnet rundt om sommeren.
Min tur
På min tur sørover gjennom Trøndelag svippet jeg en tur utom Flatanger, med Hanshallaren som mål. Jeg parkerte naturlig nok ved Strøm, “vippset” betaling til grunneier, og la i vei på den korte turen opp til hula.
Det tar snaue tjue minutter å gå opp. Terrenget er som nevnt småkupert og noen steder litt bratt mot slutten, men de færreste vil ha problemer med å ta seg fram her. Da jeg kom fram, var et trettitalls klatrere i aksjon, men jeg møtte også noen turgåere som bare var ute for å oppleve den fine naturen.
Jeg forsøkte det beste jeg kunne å få til bilder som formidlet Hanshallarens enorme dimensjoner, og jeg måtte ty til panorama-montasjer av flere eksponeringer for å få til noe som nærmet seg. Jeg fotograferte også noen av de spreke fjellklatrerne oppe i de overhengende fjellveggene, de er akrobater i ordets rette betydning. Det ble en avstikker vel verdt den ekstra tiden det tok.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 18.10.2018. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.