Den ytterste delen av Østerøya ved Sandefjord bærer det spesielle navnet Yxney. Men halvøya er spesiell på flere måter. Sjømerket Tønsberg Tønne byr på flott utsikt mot Skagerrak, og like ved ligger et geologisk eventyrland.
Østerøya
Østerøya er en av to halvøyer som stikker ut mot Skagerrak fra Sandefjord i Vestfold. Som navnet antyder er halvøya den østligste av de to, og ikke overraskende har den andre navnet Vesterøya. Den besøkte for ikke så lenge siden i artikkelen “Refleksjoner på Vesterøya“. Nå skal vi konsentrere oss om den andre.
Østerøya er drøyt 9 km lang, fra Lahelle til Ertsvikodden helt ytterst. I vest skiller Mefjorden halvøya fra nevnte Vesterøya, og i øst ligger Tønsbergfjorden. De indre delene av halvøya er preget av boligfelter, men når man kommer lenger utover overtar kulturlandskap med jorder og mer spredt bebyggelse. En del hytter finnes også, særlig på østsiden.
Halvøya er full av fornminner som peker tilbake på en lang historie. Gravrøyser, gamle steingjerder og kullmiler taler sitt tydelige språk: Her har mennesker funnet utkomme i uminnelige tider. I dag finner vi verneverdig kulturlandskap ved Hafallen, som ligger ganske langt inne på Østerøya. Gamle beiter og frodige strandenger medfører store biologiske verdier.
Morgen ved jettegrytene på Yxney.
Yxney
Historisk var Yxney navnet på en samling øyer som i tidens løp har “vokst sammen”, og blitt til Østerøya. I dag brukes Yxney om den søndre, eller ytterste delen av halvøya. Dette er et av de største områdene uten bebyggelse langs hele Vestfoldkysten, og det rommer mye variert og spennende natur.
Her finnes edelløvskoger, kalkskoger, sumpskoger og gamle eiketrær. Og langs kystlinja ligger særdeles flotte svaberg, som vi snart skal komme tilbake til.
Vestsida av Yxney er delvis privateid, og var tidligere utilgjengelig for allmenheten. Dette har vært gjenstand for en ganske heftig debatt opp gjennom årene, men kommunen har forhandlet frem en avtale som sikrer tilgang til deler av arealet. Bl.a. kan man nå benytte den flotte og vestvendte sandstranda i Engevika.
Bilvei går frem til Tallakshavn, og herfra går en fint opparbeidet sti langs østsiden av Yxney. Den passerer Nordre Trubervika, som også har ei nydelig sandstrand. Det er det også i Strandvika, litt lenger sør. Derfra går stien gjennom svartor-sumpskogen ved Strandvika naturreservat, før du kommer til en kort avstikker mot et kjent utsiktspunkt. .
Ved jettegrytene på Yxney.
Tønsberg tønne
På Tønneberget står en stor og lett gjenkjennelig varde. Den er rundt 4,5 m høy, og er malt vertikalt i sort og hvitt. Dette er Tønsberg Tønne, og det har vært sjømerke her i over 900 år. Det er nevnt så tidlig som i Sverres Saga fra 1200-tallet som Tunna, eller Tønna om du vil. Navnet kommer av at sjømerket på avstand så ut som en tønne.
God merking var viktig for å trygge innseilingen til Tønsberg. Utenfor Tønneberget ligger de farlige Tønneskjæra, og flere andre grunner som er skumle for sjøfarende. Flere forlis har funnet sted i disse farvannene. I 1907 forliste “Union” av Skien her, og hele mannskapet på åtte omkom.
I mai 1960 gjorde både skipper og los på M/S “Bjørgvin” feil i navigasjonen, og grunnstøtte. Til alt hell var det ingen liv som gikk tapt den gangen.
Morgen ved Tønsberg Tønne, Østerøya.
Utsikten fra Tønneberget er formidabel mot Tønsbergfjorden, Tjøme og Ytre Oslofjord. Stedet er et kjent og kjært turmål for både lokalbefolkning og tilreisende friluftsglade mennesker.
Stien vi fulgte før avstikkeren til Tønneberget, fortsetter mot Ertsvika, enda ei flott sandstrand. Herfra kan du ta deg ut til Ertsvikodden, men stien ut dit er ikke så tydelig. Men motsatt vei går fin sti over til Engevika, og en tverrsti tar deg tilbake til Strandvika. En flott runde i vakker kystnatur.
Morgen ved jettegrytene på Yxney.
Morgen ved jettegrytene
Vi skal imidlertid dvele en stund ved et virkelig spektakulært naturfenomen, spesielt for geologiinteresserte. Rett nord for Tønsberg Tønne ligger noen av de flotteste jettegrytene i hele regionen. I bratte svaberg ned mot sjøkanten har istidens erosjon utformet flere store jettegryter, de største med diameter på 7-10 m.
I tillegg til flere mindre gryter, er det også flotte skuringsformer i de rødbrune svabergene. Enorme krefter av is, vann og stein har vært i arbeid her over lang tid, kanskje gjennom flere istider.
Jeg ble oppmerksom på disse jettegrytene høsten 2020, og har siden returnert flere ganger. Det er et sant eldorado for en geologiinteressert naturfotograf, og variasjonen i motiver er stor på et lite område.
Som fotograf er jeg spesielt glad i morgenlyset, som passer som hånd i hanske her på den østvendte kystlinja. Når sola kryper over horisonten en klarværsmorgen, får svabergene en glød som få andre steder.
Jettegrytene på Yxney.
For å komme til jettegrytene på Yxney må du ta deg ut i skogen mot øst, der den plankebelagte delen av stien slutter ved Strandvika naturreservat. Det går ingen sti ut til jettegrytene, men det er ikke så mange meterne du må base gjennom skogen. Etter hvert er det dessuten antydning til tråkk når du nærmer deg svabergene.
Når du kommer ut på bergene, er det bare å følge de noen meter sørover, og du får fin utsikt mot jettegrytene under deg. I bakgrunnen trer Tønsberg Tønne tydelig frem.
Om du vil ta deg ned til grytene i berget, kan dette kanskje oppleves som litt kronglete, i alle fall for noen. Turen ned innebærer både klyving og krabbing forbi et fremspring i fjellet. Om svabergene er glatte, må du ikke finne på å forsøke dette uten sikring. Det kan fort ende med et hardt og kaldt møte med sjøen.
Men dersom det er tørt, vil de fleste klare å komme ned uten for store vansker. Da venter et kvartærgeologisk eventyrland få andre steder kan vise til. God fornøyelse!
Morgenlys i jettegrytene på Yxney.
Kilder:
Tom Schandy, Tom Helgesen: Naturperler i Vestfold, Forlaget Tom & Tom 2012.
Se flere bilder fra jettegrytene
Publisert 11.04.2022. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
