Finnmark er det eneste fylket jeg til nå ikke har besøkt vinterstid. Derfor var det på tide å gjøre noe med det. Turen går dermed nordover, og første mål er klippekysten langs Revsbotn i Måsøy.
Mot nord igjen
Tida flyr, og vi har kommet til midten av februar. Dagene er blitt merkbart lengre, og det begynner å klø mer i fotofingrene. Hva er vel da mer naturlig enn å ta turen nordover, hvor dagene fortsatt er kortere enn her sør? Det finnes vel flere, og kanskje motstridende, svar på det.
Min grunn er imidlertid ganske enkel: Finnmark er det eneste fylket jeg aldri har besøkt vinterstid. Det lave vinterlyset over det arktiske landskapet i nord frister dessuten mye mer enn eventuelle bekymringer for kulde, vind og generelt ubehag.
Skiferheller har blitt vasket opp på berget langs Revsbotn.
På tur til Revsbotn
Forrige helg bar det i vei, med fly til Alta. Det landet rundt kl. 11.30, og leiebil ble hentet ut umiddelbart. Planen var å kjøre til Revsbotn på Porsangerhalvøya før mørket falt på. Revsbotn er en 20 km lang fjordarm på vestsiden av halvøya, og langs nordsida her fant jeg mange flotte geologiske formasjoner sist sommer. Tanken på skumringslys i dette landskapet har ligget i bakhodet siden, så nå var det naturlig å utforske mulighetene.
Snøføyke på Sennalandet.
Tøffe værforhold
Bilturen gikk fra Alta og nordover langs E6 gjennom Kvalsund kommune. Her ligger det værharde og utsatte Sennalandet. Østavinden blåste hardt, og med kuldegrader i lufta ble det effekten isnende. Men det ble noen ganske fine bilder av viddelandskapet i snøyføyke og lav sol.
Jeg fryktet for ganske tøffe værforhold ved målet i Revsbotn, og da jeg kom fram var det ingen trøst å finne. Kulingen ulte mellom fjellformasjonene langs fjorden, og det var fryktelig kaldt. Men nå var jeg her, og måtte forsøke å gjøre det beste jeg kunne.
Jeg stoppet ved Skogvika, der havet har vasket opp en haug med løse skiferheller på berget. Et fenomen jeg bare har funnet her, og fikk fotografert ganske utførlig sist august. Men nå var lyset helt annerledes, og jeg forsøkte å fange vinterstemning og arktisk kystlandskap med kameraet. Vind med sjøsprøyt og snøføyke gjorde forholdene vanskelige, men ved å bruke kroppen som vindskjerm fikk jeg til noen brukbare bilder her denne gangen også.
Flotte former i berggrunnen ved Revsbotn.
Etter hvert flyttet jeg meg noen hundre meter vestover, til Teltvika. Her var det ly å finne bak en fjellformasjon, og fotoforholdene ble med ett noe lettere. I det synkende kveldslyset fant jeg fine motiver på de vakre, glattslipte svabergene mellom rullesteinene. Dette reddet på mange måter turen, og gjorde at resultatet ble verdt innsatsen med 13-14 mils kjøring fra Alta.
Til slutt hadde jeg fått det jeg kom for, og jeg tok fatt på returen over det værharde Sennalandet. Jeg kom meg trygt tilbake til Alta for overnatting, men et lite glimt fra den vindfulle returen kan du se i videoen under.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 19.02.2018. Sist oppdatert 28.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
