I 1901 ble det startet gruvedrift på Lindvikskollen ved Kragerø. Det var mineralet rutil som var grunnlaget for bergverket, som ligger ved Kilsfjorden. Gruvene er forlengst nedlagt, men de er i dag et spennende kulturminne.
Gruvehistorie i Kragerø-området
Området rundt Kragerø på Telemarkskysten har en lang og innholdsrik bergverkshistorie. Det er hevdet at det startet så tidlig som i 1609, da Anders Henrichsen skal ha grunnlagt en smeltehytte for jern ved gården Mørland ved Sannidal. Det er imidlertid mye som tyder på at det er feil i historiske kilder, og at Henrichsen opererte i Moss.
Det var allikevel et jernverk med masovn ved Mørland på midten av 1600-tallet, men det ble nedlagt i 1665. I dag finnes ingen fysiske spor etter det. Men store jerngruver var i drift på Langøy, og her er det flust med kulturminner etter driften.
Skinnegang i rutilgruvene på Lindvikskollen.
Bergverk med kvarts har en lang historie i Kragerø. I nærmere 200 år har det vært drevet en lang rekke steinbrudd der dette mineralet har blitt utvunnet. Det er fortsatt kvartsdrift ved Snekkevik innerst i Kilsfjorden.
Feltspat er et annet mineral det har vært drift på i Kragerø. Allerede på midten av 1880-årene var det gruvedrift ved Sjåen, der den såkalte Bjørnegruva var i drift med inntil 100 mann i toppåret 1890. Feltspat og kvarts brukes i produksjon av glass og porselen.
Spor av taubane ved rutilgruvene på Lindvikskollen.
Med utsikt mot Kilsfjorden
Like vest for Kragerø by ligger noen bratte, men lave koller med en interessant bergverkshistorie. Rundt 1900 ble det funnet store mengder rutil i berggrunnen her.
Rutil er et mineral kjemisk sammensatt av titan og oksygen, og det brukes til å fremstille ren titandioksid (TiO²). Det er et hvitt pulver som bl.a. gir hvit farge til alt fra maling til iskrem. Rutil brukes også i elektroder til sveiseapparater.
I 1901 ble det startet gruvedrift etter rutil ved Lindvikskollen. Her ble det tatt ut ca 1000 tonn rutilmalm hvert år. Malmen ble sendt på taubane ned til lasteplass ved sjøen, og med båt gikk steinen videre til vaskeriet i Risør.
I rutilgruvene på Lindvikskollen, Kragerø.
Det var båtene Hermanda, Tyssfjord, Pilen og Finch som sto for malmtransporten. Sistnevnte båt var bygget av jern i Nederland, og den var på rundt 180 til 200 tonn.
Selve gruvene ligger oppe mot toppen av Lindvikskollen, med fin utsikt mot Kilsfjorden. Store steintipper ned mot fjorden røper hvor overskuddsmaterialet ble dumpet i lia ned mot fjorden.
Men det var ikke bare rutil som fanget interesse på Lindvikskollen. I 1903 var geologen Amund Helland på besøk, og her fant han et helt nytt mineral. Det fikk navnet hellanditt, etter oppdageren. Senere er mineralet funnet i både India og Canada.
I rutilgruvene på Lindvikskollen, Kragerø.
I Dovregubbens Hall
Gruvedriften på Lindvikskollen opphørte i 1957. Men sporene etter virksomheten er fortsatt tydelige. Hovedgruva kalles ofte Dovregubbens hall på folkemunne, og den er den største gruva i Kragerø-området. Rundt den ligger flere mindre gruver og steinbrudd.
Gruva er en åpen gruve, der det er store åpninger loddrett opp. Det slipper lys ned til bunnen, og man trenger derfor ikke lykt for å gå inn i griva. Flere såkalte bergfester, noen slags horisontale søyler, ble satt igjen av gruvearbeiderne for å hindre at gruva raste sammen.
Rutilgruva på Lindvikskollen er dyp. Det er hele 36 meter fra toppen til bunnen. Den letteste veien inn er fra toppen av steintippen over Kilsfjorden. Her ligger rester av skinnegangen som fraktet malm ut til taubanen, og det er bare å følge den inn i fjellet.
Spor av skinnegang i rutilgruvene på Lindvikskollen, Kragerø.
Et steinras har gjort åpningen noe mindre siden gruva var i drift, men det er langt fra trangt i åpningen. Et annet ras har gått litt inne i gruvegangen, men dette er også lett å gå over. Det vitner imidlertid om at det kan være en risiko ved å bevege seg inn i slike gamle gruver. All ferdsel skjer på eget ansvar.
Den nesten opprustede skinnegangen leder helt inn til bunnen av gruva. Det er et mektig rom her inne, med de nevnte søylene som støtter sideveggene gjensidig. Med lyset fra oven blir stemningen omtrent som i en stor katedral, og det er et magisk lys for den som liker å fotografere slike steder.
Rutilgruva på Lindvikskollen er et flott kulturminne. Om du ikke tar sjansen på å bevege deg inn i gruva, er det mange rester av driften å finne på utsiden. Blant annet kan man se rester av taubanen som fraktet malmen ned til fjorden. Gamle murer og steintrapper finner også.
I rutilgruvene på Lindvikskollen, Kragerø.
Gruvene er lett tilgjengelige, og de ligger langs en merket sti som går fra Rørvik over Storkollen og Lindvikskollen, og frem til Sjåen. Det er bare halvannen kilometer fra Kragerø sentrum til Storkollen, og to kilometer til Lindvikskollen. Nærmeste parkeringsmulighet er ved Sjådammen. Herfra er det bare noen hundre meter opp til toppen av Lindvikskollen.
Er du som meg interessert i bergverkshistorie, er gruvene på Lindvikskollen et sted jeg kan anbefale å besøke. Det er et enkelt tilgjengelig gruveeksempel, og vel verdt turen. Men vær varsom!
I rutilgruvene på Lindvikskollen, Kragerø.
Kilder:
Hege Baugstø Lier – Rutilgruvene på Sjåen (1901-1957), Visit Kragerø (hentet 22.03.2025).
Per Johnny Thoresen – Bli med til Lindvikskollen, Dovregubbens hall i Kragerø, Kragerø Blad Vestmar 2020 (hentet 22.03.2025).
Ingeborg Fløystad – Mørland Jernverk, Fortuna 2014.
Morten Rugtveit – Bergverksdrift og mineraler, Mortens tursider (hentet 29.03.2025).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 29.03.2025. Sist oppdatert 29.03.2025.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
