Reine på Moskenesøya. Dette er det erketypiske Lofot-landskapet med rødmalte rorbuer på øyer, holmer og skjær, med glattskurte og spisse tinder som en storslått bakgrunn. Men utenfor lokker enda flottere landskap. Bli med til yttersida.
Reine i Lofoten
Det gamle fiskeværet Reine ligger på Moskenesøya, den ytterste av Lofot-øyene med fastlandsforbindelse. Det vil si, bebyggelsen er fordelt på flere mindre øyer som Andøya, Sakrisøya og Olenilsøya. E10 passerer det lille tettstedet via flere bruer som binder holmene sammen med hovedøya, og det er drøyt 300 fastboende her.
Det har vært og er fortsatt fiske som er den viktigste næringsveien her ute. Allerede på 800-tallet var tørrfisk en viktig eksportvare fra Norge, og dette har gitt liv til mange fiskevær i Nord-Norge.
Siden Pietro Querini strandet på Røst i 1432 har Italia vært et av de aller viktigste eksportmarkedene. Reine fikk handelsprivilegier i 1743, og fortsatt står mange fiskehjeller rundt om i fiskeværet.
Idag har turisme også blitt en viktig inntektskilde for lokalbefolkningen. Lofoten tiltrekker seg titusener hver år, spesielt om sommeren. Reinebringen, et fjell like vest for Reine, har blitt et svært populært turmål de siste årene. Det er den storslagne utsikten mot det makeløse landskapet som trekker. Men det er mer enn Reinebringen som lokker.
Ved Reine i Lofoten.
Yttersida
Reine ligger på innersida av Moskenesøya. Selv om Vestfjorden ligger bred og åpen mot øst, er det nok lunere her enn på yttersida av øya. Der knuses bølgene fra storhavet mot de stupbratte fjellveggene, som dominerer vestsiden. Fjellene tar imot storm og uvær som hamrer løs fra vest og nord, og de former et barskt og i stor grad vanskelig tilgjengelig terreng.
I dag er det ingen som bor fast her ute, men i gamle dager var det flere små grender og enkelthus i de få beboelige vikene som finnes. Hell og Refsvika er gode eksempler på det. Vi skal imidlertid ta en enklere tur, til Bunes og den fantastiske Bunesstranda.
Rostad ved Kjerkfjorden, Moskenesøya. Seiltinden i bakgrunnen.
Kjerkfjorden
Fra Reine strekker Kjerkfjorden seg nordover, og deler nesten Moskenesøya i to. Fjorden har forgreninger mot vest i Forsfjorden og Bunesfjorden. Landskapet er svært dramatisk, og etter mitt syn er det noe av det flotteste Norge kan varte opp med.
De karakteristiske glattskurte tindene stuper i fjorden på begge sider, og langs sjøkanten finner vi flere små bebyggelser som Rostad, Kirkefjord, Vindstad, Bunesfjord og Tennes. De fleste husene er i bruk som fritidsboliger, men noen få fastboende finnes langs fjorden. Det er nok til å opprettholde en helårs offentlig båtrute på Kjerkfjorden.
Båtruta driftes av M/S “Fjordskyss” og M/S “Åhav”, som har daglige avganger fra Reine. I sommersesongen er det turistene som dominerer, og de siste årene har ruta blitt svært populær. Det er derfor lurt å være tidlig ute om man skal sikre seg plass i den travleste sesongen. Men det ser ut til at ekstraturer settes opp om trykket blir for stort.
Ved Vindstad, Moskenesøya.
Båttur til Vindstad
Den siste julidagen i år var vi på plass ved brygga i Reinevågen, og kjøpte billetter tur/retur Vindstad. “Vi” var min sønn Joakim, samboer Toril, og den samme, gamle undertegnede. Sommerdagen var skyfri og vindstille, en perfekt setting for turen vi skulle ut på.
Båtskyssen tok bare et kvarter, så kunne vi gå iland på den lange brygga ved Vindstad. Stedet ligger på neset mellom Forsfjorden og Bunesfjorden, de to korte forgreningene til Kjerkfjorden. Dette er et av de aller vakreste stedene jeg vet om, med grønt og krystallklart sjøvann som omgir den idylliske grenda. Bakenfor reiser den flotte Brynliskardtinden seg, og lenger bak ligger den 1029 m høye Hermannsdalstinden, den høyeste toppen i Vest-Lofoten.
Turkisgrønt sjøvann omgir Vindstad i Lofoten.
Den første gangen jeg besøkte Vindstad og Bunesfjorden, var i august 1996. Det var fortsatt skoleferie, og båtruta var innstilt. Jeg fikk heldigvis ordnet privat skyss, og hadde hele området for meg selv. Den turen gjorde et uutslettelig inntrykk, det samme gjorde vinterbesøket i mars 2011. Også da var jeg alene her ute.
Nå i 2019 var det adskillig flere som ville oppleve herligheten, så vi tok det med ro, og lot følget vandre innover den korte grusveien som går fra Vindstad og innover langs Bunesfjorden. Jeg fisket istedet opp dronen jeg hadde med, og fotograferte det fantastiske landskapet fra lufta.
Ved Bunesfjorden, Moskenesøya i Lofoten.
Langs Bunesfjorden
Så tok også vi fatt på den snaut to kilometer lange grusveien. Turen går innover langs vestsiden av Bunesfjorden, men samtidig bærer det utover mot yttersida av Moskenesøya. Innerst i fjorden ligger den lille grenda Bunesfjord.
Det er vanskelig å tenke seg et mer fredelig og idyllisk sted, selv om fjellet bak grenda heter Helvetestinden. Den kvasse tinden når forøvrig 602 m.o.h., og er et flott turmål for alle uten for stor høydeskrekk.
Fra grenda går en sti forbi en gravlund, og opp på Einangen, det smale og 60 meter høye eidet som skiller Bunesfjorden fra Bunesstranda og storhavet utenfor. Her går også grensen for den aller nyeste nasjonalparken i Norge, Lofotodden nasjonalpark. Herfra må dronen forbli i sekken, dersom du ikke har fått tillatelse fra nasjonalparkstyret til å fly den.
Ved Bunesstranda, Lofoten.
Bunesstranda
Einangen gir fin utsikt tilbake mot Bunesfjorden, og ikke minst mot den store Bunesstranda i motsatt retning. Sandstranda dekker nesten en halv kvadratkilometer, og er 800 m lang ved ute ved havkanten. I tillegg er det nesten 700 m fra innerst til ytterst.
Mot øst står Helvetestinden med en kjempefjellvegg rett opp fra sandslettene, og på motsatt side reiser Storskiva seg 848 m over havflata. Dette kan uten tvil kalles Lofotens indrefilet.
Vi ruslet ned på stranda, og krysset den på vei ut til Bunes i vestenden. Selv om vi kom sammen med et femtitalls turister i båten, var det vanskelig å få øye på særlig mange av dem på den svære sandstranda.
Noen hadde sikkert tatt turen opp til Helvetestinden, allikevel hadde jeg ventet et mer folksomt preg over denne turen. I alle fall sammenlignet med tidligere besøk.
Men det føltes overraskende fredelig ute ved strandkanten, og vi fant oss en lun krok i sola. Samboeren min kastet seg til og med i vannet, som ventelig var temmelig iskaldt. Mens Joakim nøyde seg med litt vassing. Selv var jeg altfor pysete, og prøvde etter beste evne å ta inn den storslåtte naturen. Også gjennom kameralinsa.
Ved Bunes på Moskenesøya.
Perfekt
Det nydelige været skapte en perfekt ramme for turen vår i det beste Lofoten kan by på. Vi tilbrakte et par timer ute ved Bunes, før vi rolig vandret tilbake mot Bunesfjorden og Vindstad. Vi tok oss god tid, dette er ikke stedet for stress og jag. Allikevel rakk vi en ekstrarute med båten, og kom oss tilbake en time før den planlagte returen.
Det ble nok en kjempeopplevelse i denne naturen, som jeg mistenker at jeg aldri kommer til å gå lei av. Et nytt besøk på Helvetestinden står på lista, og kanskje en tur når høstfargene gløder i lyng og gress. Jeg gleder meg allerede.
Helvetestinden reiser seg bak Bunesstranda, Lofoten.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 01.10.2019. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
