Skrelia vest for Lyngdal byr på et lettgått og særdeles vakkert turterreng. Fossende bekker over blankskurt fjell, idylliske vann og gamle kulturminner krydrer landskapet her ved Åptafjorden. Vi har gått en fin rundtur i området.
Fjellterreng ved havet
Skrelia ligger lengst vest i Lyngdal kommune. Vi befinner oss langt vest Agder, i det gamle Vest-Agder fylke. Med andre ord er vi der Sørlandet møter Vestlandet, noe landskapet vitner om. Fjellknausene er i ferd med å bli høyere og brattere, og helheten fremstår som litt mer dramatisk.
Skrelia ligger ganske avsides til på nordsiden av Åptafjorden, en nordvestgående arm av Lyngdalsfjorden. Gårdene som utgjør Skrelia har historie som går flere hundre år tilbake i tid. I dag er det imidlertid fritidsbebyggelse det er mest av ved Skrelia.
Det er ikke uten grunn, for det er et særdeles vakkert landskap her. Og ikke minst et flott turterreng. Skrelia ligger i et åpent heilandskap med nakne, blankskurte fjell. Spredt rundt i terrenget ligger flere idylliske vann. Flere fine fossefall preger også det naturskjønne området.
Høydeforskjellen fra fjorden og opp til Skrelia er bare rundt 200 meter, men til tross for den beskjedne høyden over havet, minner terrenget om landskap vi finner betydelig høyere opp. Jeg tar på meg turskoene, og går en runde for å oppleve hva “fjellterrenget” ved Skrelia har å by på.
Ved Lona nær Skrelia, Lyngdal.
Skrelifallan
For å komme til Skrelia, må du kjøre et stykke på til dels smal og svingete grusvei. Fra Lastad ved Lyngdalsfjorden er det omtrent åtte kilometer å kjøre frem til parkeringsplassen. Det er smalt, svingete og uoversiktlig flere steder langs veien, så kjør forsiktig.
Vel fremme kan du parkere på en fin, opparbeidet parkeringsplass. Dette er utgangspunktet for flere fine rundturer og ruter i området. Skreliveien fortsetter et kort stykke, og jeg følger den snaue 200 meter, før en merket sti tar av og fører meg gjennom et lite skogholt.
Etter en kort vandring er jeg fremme ved toppen av Skrelifallan. Her renner elva utfor svaberget, og rutsjer ned det glattskurte berget i et over 400 meter langt og 100 meter høyt fossefall.
Det er et spektakulært skue jeg har foran meg, og utsikten ned mot Åptafjorden og Lyngdalsfjorden er upåklagelig. Et lite tåkehav kommer drivende, og “skvalper” et øyeblikk helt opp til der jeg står. Det skaper noen fine fotomotiver sammen med morgensola som farger terrenget her og der.
Morgen ved Skrelifallan nær Skrelia, Lyngdal.
Rundt Sandvatnet
Ovenfor fossefallet er elva blankstille, terrenget speiler seg i Lona. Ruta jeg har valgt, fortsetter over elva på en pent oppmurt steinklopp. Stien tar meg videre over svaberg i et åpent landskap.
Noen fritidsboliger ligger spredt i terrenget, det er vel en snakk om en sju, åtte stykker. Terrenget er ikke plagsomt nedbygd ennå, men det bør ikke bli flere.
Stien fortsetter på vestsiden av Sandvatnet, og etter hvert rundt Rasvædvannet. Flyttblokker som ble etterlatt av den smeltende innlandsisen mot slutten av siste istid, ligger spredt i det åpne landskapet.
Ved bekk nær Rassvædvannet, Skrelia.
De idylliske vannene ligger som perler på en snor oppover langs vassdraget, med korte elveløp i mellom. Homsvatnet er størst, og ligger øverst i det lille vassdraget, på 261 m.o.h. Mellom Rasvædvannet og Homsvatnet danner elva flere fine fosser.
Min runde gikk ikke opp til det største vannet, for jeg valgte å gå en kortere variant som passerer Rassvæta. Her ligger tuftene etter en gård som en gang ga utkomme for noen hardføre sjeler.
Fossefall nær Skrelia, Lyngdal.
Rassvæta
Stien følger en markert og bratt fjellvegg på nordsiden av Sandvatnet, og omtrent midt på kommer jeg til et flatt parti med gressvoller. Her lå en gård hvor det bodde mennesker frem til 1950-tallet.
Navnet Rassvæta kan stamme fra en bekk eller et lite vann. Men i Oluf Ryghs bok “Norske Gardnavne” fra 1897 står det følgende: “Dette synes at være et skjemtende Navn, af Rass n. (oldn. rass m.) og Væta f.” Man kan jo lett forestille seg situasjonen som også kan være opphavet til gårdsnavnet.
Rassvæta, eller Rassvæda på den lokale dialekten, finnes i dokumenter nedtegnet i 1594. Da var det registrert at Auen Rassvæda skattet av en kvartgård. Han dukket sannsynligvis opp i en skatteliste fra 1600, da var navnet stavet “Odin Rasuede”.
Opp gjennom historien har gården naturlig nok skiftet oppsittere mange ganger. Men i 1960 var gården registrert som ubebodd. I dag er det bare noen lave steinmurer som vitner om at det en gang bodde mennesker her.
Gamle tufter ved Rassvæta nær Skrelia, Lyngdal.
Tilbake til Skrelia
Turen fortsetter langs fjellskåra, og runder sørver tilbake mot utgangspunktet. Høstfargene er dempet nå i slutten av oktober, men i myrene lyser det i brunt og oransje.
Stien krysser ei lita kløft på ei steinhelle som fungerer som bru, før den går i lett skrånende terreng nedover mot Skrelia. Det er fin utsikt mot Sandvatnet og Lona. Lenger ut mot havet skimter jeg Farsund og Lista.
Runden jeg gikk er ca fem kilometer lang, og den tok meg ca tre timer. Men det er inkludert alt av pauser og stopp med fotografering med både drone og speilreflekskamera på stativ. Noe som er tidkrevende. Gangtiden var nok under halvparten.
Landskapet her ved Skrelia er som sagt åpent og idyllisk, og ikke vanskelig å ta seg fram i. Turene her passer for naturglade i alle aldre, og man trenger ikke å ha toppform for å ha stor glede av en fottur her. For å si det med Vossafår: “Anbefalast tå ein globetrottar!”
På vei mot Skrelia, Lyngdal.
Kilder:
Oddleif Lian: Lyngdal I – Vestre del, gard og folk, Lyngdal kommune 1981.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 06.12.2024. Sist oppdatert 06.12.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
