Den gamle veien over Strynefjellet er en museumsopplevelse i seg selv. Den tar deg over hundre år tilbake i ingeniørkunstens historie, samtidig som den går gjennom et vakkert og dramatisk landskap. Høsten er spesielt flott.
Gamle Strynefjellsvei
“Fagre Stryn” er et kjent begrep. Bygda tilgger vakkert til innerst i Nordfjord, og kommunen med samme navn rommer berømte naturattraksjoner som Briksdalsbreen, Olden og Loen. Natur er det mye av i Stryn, men stedet er og har vært et trafikknutepunkt i lange tider.
Den viktigste ferdselsåren mellom nordlige deler av Østlandet og Nordfjord går over Strynefjellet, slik den har gjort i århundrer. Riksvei 15 åpnet som helårsvei over fjellet i 1977, med det som den gang var noen av våre lengste veitunneler. Men lenge før det gikk veien gjennom åpent lende i en annen trasé.
Kommer du fra Stryn, forsvinner riksvei 15 inn i fjellet ved Ospeli i Hjelledalen, der sørmunningen av Ospelitunnelen ligger. Men her kan du velge å kjøre den gamle veien over Strynefjellet, i alle fall så lenge veien ikke er vinterstengt.
Nær Hjelle ved Oppstrynsvatnet, Stryn.
Det vi i dag kaller Gamle Strynefjellsvei åpnet i 1894. Strekningen er 27 km lang, og går mellom Ospeli i Hjelledalen og Grotli i Skjåk. Veien var hovedferdselsåre mellom øst og vest i over 80 år. Men det har vært ferdselsårer over fjellet i uminnelige tider. Før kjøreveien kom, gikk den mest brukte ruta mellom Rauddalen i Skjåk og Sunndalen i Stryn.
Gamle Strynefjellsvei er i dag en del av Nasjonal verneplan for veier og bruer, og på grunn av dette er den en av få riksveier som har fått beholde grusdekket. Veien hadde riksveistatus helt frem til 2010, da den ble fylkesvei. Gamle Strynefjellsvei har også fått status som nasjonal turistvei.
Videsæterfossen i Videdalen, Stryn.
Ved Videsæter
Vi skal ta turen fra vest mot øst, og tar av fra riksvei 15 ved Ospeli. Det er slutten av september, og høstfargene dominerer vegetasjonen.
Det første som møter oss er 6 hårnsålssvinger opp den bratte lia mot Videsæter. Fra en av de øverste svingene har du flott utsikt mot den ca 40 m høye Videsæterfossen, eller Videfossen som den også kalles.
Videsæter Hotel, i dag Hotel Videseter, ligger på stupkanten like ovenfor Ospeli. Her har det vært fjellstue og hotelldrift siden 1903, da staten kjøpte et annet trehotell og satte det opp ved Strynefjellsvegen. Hotellet ble sterkt skadet i et snøras i 1961, og nytt betongbygg stod ferdig i 1964.
Ved siden av hotellet er det opparbeidet parkeringsplass og utsiktspunkt ved Videsæterfossen. Ver oppmerksom på at hotellet tar betalt for innkjøring og parkering ved hotellets plasser, så om du vil unngå gebyr, benytt offentlig parkering.
Ved Tystigen i Videdalen, Stryn.
Opp gjennom Videdalen
Ovenfor Videsæter blir dalen noe slakere, og den vider seg ut. Noe navnet antakelig peker mot. Elva Videdøla går i flotte fosser og stryk, og høstfargene i terrenget er intense. Forskjellige arter av busker, lyng og løvtrær blandes i et nydelig fargespill. Utsikten vestover mot Hjelledalen er storslått.
Veien stiger ganske slakt oppover det meste av dalføret, og krysser elva. Når vi nærmer oss Tystigen øverst i dalen blir det litt brattere. Her kommer 5 hårnålssvinger, og veien krysser elva igjen.
Oppe ved Tystigen ligger Stryn Sommerski. Alpinsenteret på Tystigbreen ble åpnet i 1972, og har stolheis som går opp til ca 1300 m.o.h. Før 2013 gikk breheisen opp til nesten 1600 m.o.h., men breen har de siste årene smeltet vekk, og heisen er tatt ned permanent.
Ved Vassvendtjønnin på Strynefjellet, Skjåk.
Vannskille
Veien fortsetter fra Tystigen og innover dalføret mellom Langvasseggi (1651 m.o.h) og Raudeggi (1938 m.o.h.). Her går veien gjennom et vakkert fjellterreng. Flere steder går den på gamle, flotte tørrmurer, med stabbesteiner på sidene.
Her ligger en rekke vakre fjellvann på rekke og rad. De er alle påvirket av breelver, og de har en fantastisk turkisfarge når bresmelting pågår. Vi passerer Langvatnet før vi når veiens høyeste punkt på 1139 m.o.h. Her ved Vassvendtjønnin finner vi en liten kuriositet. Fra fjellsiden i sør kommer elva fra Raudeggbreen fossende ned fra fjellet. Den deler seg slik at noe av vannet renner vestover mot Langvatnet og Stryn, mens resten havner østover mot Skjåk og Gudbrandsdalen.
Fra Vassvendtjønnin faller veien slakt nedover Mårådalen. Vi kjører langs det turkisfargede Heillstuguvatnet, før veien dukker ned i fjellbjørkeskogen mot Grotli.
Gamle Strynefjellsveg nær Vassvendtjønnin.
Høstfarger
Mot slutten av september er høstfargene vanligvis på sitt mest intense i dette området. Langs ruta vokser vier, dvergbjørk, blokkebær og rypebær i en herlig miks. Et nydelig lappeteppe i gult, rødt, orange og grønt dekker terrenget i både Videdalen og Mårådalen. Lenger oppe i fjellet er det mer stein og blokkmark, men også her lyser fargerik lyng opp et ellers øde landskap.
Det turkise brevannet hjelper også godt på fargeblandingen, og det er ikke vanskelig å finne flotte fotomotiver langs Gamle Strynefjellsveg når høstfargene er slik. Det ble en herlig fototur for mitt vedkommende, og jeg kommer nok til å velge denne ruta flere ganger når jeg skal over Strynefjellet.
Gamle Strynefjellsveg i Mårådalen, Skjåk.
Kilder:
Fylkesvei 258, Wikipedia (hentet 15.12.2021).
Ottar Starheim – Videsæter Hotel, Allkunne 2017.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 05.12.2017. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
