Romsdalseggen har på kort tid blitt en av Norges mest populære turistattraksjoner. Det er en spektakulær vandring over smale fjellkammer med en imponerende utsikt. Vi har gått turen en strålende dag i slutten av september.
Spektakulære Romsdalen
Romsdalseggen. Navnet fører tankene mot bratte fjell og dramatikk. Mange tenker nok også på Besseggen i Jotunheimen, kanskje den aller mest kjente fotturruten vi har her i landet. Men vi skal til Nordvestlandet, nærmere bestemt til Rauma kommune i Møre og Romsdal.
Fjell- og fjordkommunen ligger omtrent midt i de indre strøkene av fylket, og har rundt 7500 innbyggere. Landskapet domineres av Romsdalsfjorden og den fantastiske Romsdalen. Når det kommer til naturrikdom, kan den fint sammenlignes med verdensberømte Yosemite Valley i California.
Romsdalen er omgitt av stupbratte fjell som tårner seg opp i kjente fjell som Vengetindan og Romsdalshorn, begge på østsiden av dalen.
På vestsiden finner vi den spektakulære tinderekka i Trolltindan, nesten 1800 m.o.h. Fjellene har den gigantiske Trollveggen under seg, og her finner vi Europas høyeste loddrette stup. Fra toppen av Trollryggen er det 1000 vertikale meter ned til steinura under, og den igjen er 600 m høy. Så det er enorme dimensjoner over fjellene her.
Romsdalen med Trolltindan i bakgrunnen.
Gjennom dalen renner elva som har gitt kommunen navn, Rauma. Den var tidligere kjent som en av Norges aller beste lakseelver, men som mange andre steder sliter man med lakseparasitten Gyrodactilus Salaris. Men elva er like grønn og vakker der den veksler mellom dundrende fosser og blankstille loner nedover dalen.
Det er ikke bare naturskapte attraksjoner i området. Isterdalen er en sidedal til Romsdalen, og her slynger Trollstigveien seg opp de bratte fjellsidene innerst i dalen. Veien mellom Romsdal og Valldal tok 20 år å bygge, og åpnet i 1936. Under tindene Bispen, Kongen og Dronninga stiger veien nesten 600 meter i 11 hårnålssvinger. Veien krysser Stigfossen på ei flott steinhvelvsbru.
Trollstigen i Isterdalen.
Småbyen Åndalsnes
Nederst i Romsdalen, der Rauma munner ut i Romsdalsfjorden, ligger småbyen Åndalsnes. Det bor ca 2500 mennesker på stedet, som ligger på et nes mellom Rauma og Isfjorden. Byen er et naturlig handels- og servicesenter for indre Romsdal, og et trafikknutepunkt.
Åndalsnes har stor turisttrafikk. Cruisehavna tar imot rundt 30 skipsanløp i året, og stedet er endestasjon for Raumabana. Likevel kommer nok de fleste turistene med bil. Mange kommer på E136 fra Dombås eller Ålesund, mens andre kommer via fv 63, bedre kjent som Trollstigveien.
Kveld ved Åndalsnes.
Åndalsnes markedsfører seg som “Norges tindehovedstad”. Byen er utvilsomt et senter for norsk fjellsport, og hvert år arrangeres Norsk Fjellfestival her. Norsk Tindesenter åpnet i 2016. Det huses i et praktbygg nede på kaia i Åndalsnes sentrum. Senterets utstillinger er basert på samlingene etter den kjente fjellklatreren Arne Randers Heen.
I 2021 åpnet Romsdalsgondolen, som tar deg fra Åndalsnes sentrum og opp til Nesaksla på ca 700 m.o.h. Det var et omdiskutert tiltak, men mange er godt fornøyde med gondolbanen som en enkel vei til fjells.
På Romsdalseggen med Romsdalsfjorden bak.
Romsdalseggen
Fjelleventyret på østsiden av Romsdalen startet i 2009. Da begynte den lokale reiselivsnæringen å markedsføre en fottur fra Vengedalen til Åndalsnes, via Mjølvafjellet og Nesaksla. Ruta er relativt krevende, men byr på full oversikt over “det dramatiske høydepunkt i norsk natur”, for å sitere dikteren Teodor Caspari.
Fra Vengedalssetra går turen opp i fjellet på vestsida av dalen, og opp på fjellryggen mellom Blånebba og Mjølvafjellet. Herfra går stien over det smale og eksponerte Halsaskaret. Det er lagt ut kjettinger ved de meste utsatte partiene. Det anbefales ikke å gå motsatt vei når trafikken er stor, da det kan være vanskelig å passere hverandre i dette partiet.
Fra Mjølvafjellet går turen videre over flere smalere partier, men det verste er over nå man står på Høgaksla. Derfra går det nedover mot Nesaksla, hvor man kan velge mellom gondoltur eller å gå Romsdalstrappa ned til Åndalsnes.
Til tross for at turen over Romsdalseggen neppe er for alle, har ruta blitt et fyrtårn i den lokale reiselivssatsingen. Over 30000 mennesker går nå turen i sommersesongen.
På vei opp Romsdaltrappa, Romsdalen.
Romsdalstrappa
Det er en hverdag i slutten av september jeg besøker Rauma, og turisttrafikken er særdeles liten. Derfor kan jeg trygt starte på Åndalsnes, og gå “motstrøms” på turen over Romsdalseggen. Bussen som kunne tatt meg til Vengedalen går kun i sommersesongen.
Stien starter ved Gamle Romsdalsveg i sentrum, like ved rundkjøringen mot fylkesvei 64. Her er en parkeringsplass, men den blir nok fort full i den travleste sommersesongen. Det er imidlertid helt tomt i det jeg begynner vandringen rundt kl 8 om morgenen denne septemberdagen.
Det har vært sti opp til Nebba og videre opp mot fjellet i lange tider. Men nå er den opparbeidet med stålramper i det første partiet, og de tar meg opp til Nebba, ca 100 m.o.h. Mange benytter denne ruta til trimturer i hverdagen.
Det stiger etter hvert brattere oppover mot Nesaksla, og i 2014 åpnet Romsdalstrappa. De etter hvert kjente sherpaene fra Nepal har vært på ferde her også, og laget flotte steintrapper i terrenget.
På Rampestreken med Åndalsnes i bakgrunnen.
Rampestreken
På ca 560 m.o.h. finner vi Rampestreken, en smal utsiktsplattform i stål som “skyter” 26 m vannrett ut fra den bratte fjellsida. Den gir en spektakulær og luftig utsikt mot Romsdalen, Romsdalsfjorden og Åndalsnes. Ytterst er det noen meter med grindstål, som gir en følelse av å sveve over skogen i fjellsida.
Rampestreken har blitt et svært populært turmål, og det er ofte kø for å komme ut på plattformen i høysesongen. Ønske om skrytebilder til diverse sosiale medier får ta mye av skylda for det.
Jeg kom opp til Rampestreken etter rundt 1,5 timers rolig gange fra starten, og til min glede fant jeg plattformen helt folketom. Det var et nydelig vær som velsignet Romsdalen denne dagen, og jeg hadde all verdens tid til å fotografere med både drone og speilrefleks. Jeg fikk dermed tatt mine Insta-vennlige bilder jeg også.
Romsdalsgondolen ved Åndalsnes.
Gondolbane og restaurant
Etter rundt 150 høydemeter og en halvtimes gange fra utsiktsplattformen, er jeg oppe ved restauranten og gondolbanen på Nesaksla. Her får man et enda mer imponerende rundskue enn nede på Rampestreken.
Jeg ser ned på Åndalsnes og utover Romsdalsfjorden mot nordvest. Dreier jeg blikket 90 grader sørover, åpner utsynet mot Isterdalen og Romsdalen seg. Trolltindene og Romsdalshorn dominerer synsfeltet.
Romsdalsgondolen åpnet i mai 2021, og tar besøkende fra Åndalsnes sentrum og hit opp til Nesaksla på drøyt 700 m.o.h. Pendelbanen er Norges lengste med 1676 m, og en tur opp eller ned tar ca 5 minutter.
Gondolbanen er et mye omdiskutert tiltak, særlig friluftsinteresserte var imot byggingen. Mange mener den ødelegger turen over Romsdalseggen, og ruta fikk ikke status som nasjonal turiststi på grunn av gondolen. Utbyggerene regner med minst 110000 passasjerer årlig.
På Nesaksla med Isfjorden bak.
Videre mot Romsdalseggen
Jeg fortsetter på stien videre oppover Nesaksla. Like ovenfor restauranten åpner også utsikten seg mot Isfjorden i nordøst. Dermed har man et 270 graders panorama med utsikt til fjord og fjell.
Høstfargene preger fjellterrenget, og under en skyfri himmel fortsetter jeg på den tydelige stien. Det er varmt i lufta, spesielt til å være i slutten av september. Det var 19 varmegrader da jeg startet turen nede på Åndalsnes. Det er ikke stort kaldere her oppe.
Turen stiger jevnt oppover mot Høgaksla på 981 m.o.h. Fra varden her oppe går selve Romsdalseggen sørover. En smal fjellkam skiller Romsdalen fra lia ned mot Vikabotn og Isfjorden. Mange med stor høydeskrekk stopper her, det kan oppleves litt utsatt de første meterne ut på eggen.
Det smale partiet her er ca 750 m langt, og ingen kjettinger eller andre hjelpemidler er montert her. Jeg tror de fleste tar seg greit over fjellkammen, jeg opplever den ikke som spesielt smal. Det er en makeløs vandring i det fine høstværet. De intense rødfargene i rypebærlyngen dekorerer bakken langs stien på nydelig vis.
Ved Åkesvarden på Mjølvafjellet.
På Mjølvafjellet
Vel over Romsdalseggen, kommer jeg til et stiskille. Hovedruta går opp mot Mjølvafjellet, mens en sti går ned nordyggen på det samme fjellet. Den tar deg ned til Jamnåbotn, hvor du kan omgå den mest luftige delen av ruta.
Jeg fortsetter imidlertid på hovedstien, og kommer etter hvert opp på kanten av Mjølvafjellet. Stien tar meg fram til Åkesvarden, 1140 m.o.h. En to meter høy og firkantet varde står helt ute på stupkanten. Navnet kommer fra gården Åk, som ligger ved Rauma nede i dalen, ganske nøyakting 1100 stupbratte høydemeter under.
Fra varden er det et spektakulært skue som møter vandreren. Nå ser vi lengre oppover Romsdalen, hvor Romsdalshorn og Trollveggen danner en gigantisk portal. Lengre øst ruver den sagtakkede tinderekka i Vengetindan, mens Isterdalen fyller flanken mot vest. Hvis denne utsikten ikke tar pusten fra deg, er det ingenting som gjør det.
På eggen ved Halsaskaret, Romsdalen.
Vendepunkt ved Halsaskaret
Vandringen fortsetter i et veldig steinete terreng. Ur og blokkmark dominerer fullstendig, og det er lite vegetasjon å se. Her er ikke stien så tydelig, så i tåke blir det viktig å følge merkingen på denne strekningen.
I den blanke høstværet gir jeg beng i det, og trekker opp mot den høyeste delen av fjellryggen. Den følger jeg til toppen av Mjølvafjellet, 1215 m.o.h.
Toppen av Mjølvafjellet er et flatt platå med god plass. Det står også her en stor steinvarde, men det er utsikten som drar til seg all oppmerksomhet.
Panoramaet som møter meg må være noe av det ypperste norsk fjellnatur kan varte opp med. Romsdalshorn og Trolltindan har jeg allerede nevnt, det samme med Vengetindan og Isterdalen. Videre vestover blinker det i Romsdalsfjorden, og jeg kan ane storhavet utenfor Romsdalskysten.
Gjuratind i varm kveldssol.
Snur jeg meg 180 grader, ser jeg fjellrekka på motsatt side av Isfjorden. Der ligger Klauva, Kyrkjetaket og Kjøvskartinden på rekke og rad. Lenger øst ser jeg mot Eikesdalsfjella, hvor den umiskjennelige profilen av Gjuratind er midtpunkt.
Mjølvafjellet er det høyeste punktet på turen over Romsdalseggen. Fra toppen går den videre ruta ned til Halsaskaret. Her er eggen på sitt smaleste og mest utsatte, og et skilt varsler om “enveiskjøring”.
På min tur har jeg ikke sett et eneste menneske siden jeg forlot Høgaksla, så det hadde ikke vært noe problem å gå videre. Men dagene i slutten av september er korte, så jeg innser at jeg ikke vil rekke tilbake før det blir mørkt om jeg fortsetter.
Rypebærlyng på Romsdalseggen.
Derfor blir toppen av Halsaskaret denne turens vendepunkt. Jeg bruker litt tid på å fotografere det spektakulære landskapet, og slapper av en kort stund før jeg starter på returen. Klokka har passert 16.30 da jeg vandrer steinura tilbake over Mjølvafjellet.
Jeg passerer Åkesvarden igjen, og kommer ned på Romsdalseggen. Her bruker jeg litt mer tid til fotografering. Den dekorative rypebær-lyngen gjør underverker i kveldssola.
Så går jeg i mine egne fotospor tilbake ned fra Høgaksla til Nesaksla. Sola går ned i det jeg når ned til gondolbanens øvre stasjon. Jeg velger den enkle veien ned til Åndalsnes, det har vært en lang dag på tur med mange høydemeter. Det fristet lite å gå Romsdalstrappa ned igjen uten lykt i mørket.
Romsdalseggen leverte i alle fall varene fra øverste hylle denne dagen. En blankstille septemberdag av dette kaliberet får man ikke oppleve hvert skuddår engang. Men jeg kommer tilbake, for jeg vil gjerne gå hele ruta. Kanskje en solrik junidag hadde vært noe?
Kveldssol på Nesaksla, Romsdalen.
Kilder:
Åndalsnes, Wikipedia (hentet 2.12.2021).
Iver Gjelstenli – Utsikten som tar pusten fra turistene, rbnett.no 2014 (hentet 6.12.2021).
Romsdalsgondolen, Wikipedia (hentet 6.12.2021).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 08.12.2021. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
