Brånakollane naturreservat byr på en usedvanlig velutviklet og tilnærmet urørt bøkeskogsnatur. Flere sjeldne sopparter finner livsvilkår her, og skogen gir ly til mange fuglearter. Skogsområdet ligger kronglete til, men med litt innsats kommer man frem.
Svært verneverdig bøkeskog
Mellom Lågendalen og Hagnes i Larvik kommune finner vi Brånakollane naturreservat. Området ble vernet allerede i 1980, mens et utvidet areal fikk vernestatus i 2017. Verneområdet dekker i dag et areal på 392 dekar.
Naturreservatet ligger på toppen av et område med små koller rundt 200 m.o.h. Høyeste punkt ligger nord i reservatet, og har høyden 227 m.o.h. Små dalsøkk og koller med til dels tett skog preger området.
I fagmiljøet hevdes det at noe lignende Brånakollene ikke finnes i norsk bøkeskognatur. Bøkeskogen er velutviklet og tilnærmet urørt, og dermed svært verneverdig.
I verneforskriften beskrives verneformålet slik: “Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av edelløvskog, herunder en velutviklet og tilnærmet urørt bøkeskog, samt forekomster av rik eikeskog, rik sumpskog og annen bøkeskog. Videre er formålet å verne et område som inneholder truede og sjeldne arter og naturtyper. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle disse.”
Mosegrodd bøkeskog i Brånakollane naturreservat.
Lenge siden siste hogst
I naturreservatets kjerneområde har det ikke vært hogst siden 1910. Det gir Brånakollane et urskogpreg som skiller reservatet ganske tydelig fra mer parkskogaktige bøkeskoger på
Vestfoldraet.
Stier og tråkk i dette området er det stort sett bare dyr som holder ved like. Fra høyeste punkt som ligger nord i reservatet, er det fin utsikt over store deler av søndre Vestfold og ut mot Oslofjorden. Om vinteren blir området rundt toppen hardt beitet av elg, slik at ny skog ikke klarer å etablere seg. Toppen rager dessuten over det øvrige trekronetaket i området, noe som bidrar til fri utsikt.
Biofaglig sett består edelløvskogen på Brånakollane av smylebøkeskog og myskebøkeskog. I den sørvestre delen finnes små innslag av svartorsumpskog, gråorheggeskog og gråoraskeskog. Her er det også funnet alm-lindeskogsamfunn med alm og ask i tresjiktet.
Knivkjuke i Brånakollane naturreservat.
Ellers forekommer innslag av gran-sumpskog, blåbærgranskog, i tillegg til tørre rabber med gran, osp og sommereik. Tresjiktet domineres av bøk og eik, men så og si alle arter av ville løvtrær i Norge vokser i reservatet.
Feltsjiktet er variert med myske og tannrot som karakterarter for de rikeste partiene. Her inngår også maiblom, hengeaks og liljekonvall. På fuktigere mark kommer småbregner inn.
Av andre arter kan nevnes barlind, lind, trollbær, vårerteknapp og fingerrstarr.
I den nordre delen av verneområdet er bøkeskogen yngre og trærne har langt mindre dimensjoner enn i kjerneområdet av reservatet. Dette skyldes hogst under andre verdenskrig for å skaffe ved til byene Sandefjord og Larvik.
Mosegrodd eik i Brånakollane naturreservat.
Rikt fugle- og insektliv
Gammel skog som dette gir livsmuligheter til en rekke fuglearter og en stor mengde insekter. Alle Norges spettefugler er over tid registrert som hekkefugl i eller i umiddelbar nærhet av reservatet. Brånakollene var et av de siste sikre stedene hvor hvitryggspett hekket i Vestfold. Hakkespetthull i varierende størrelser gjør at mange andre hullrugere holder til i reservatet.
Av rovfugl er det særlig hønsehauk og musvåk som har hatt reirplass i reservatet eller de nærmeste omgivelsene.
Verneområdet har et svært rikt insektliv knyttet til gamle trær og død ved. Mangfoldet av billearter er stort.
Røyksopp i Brånakollane naturreservat.
Høstopplevelser på Brånakollane
Å komme seg opp til naturreservatet på Brånakollane krever litt innsats. Fra nord er det lettest å følge Engeneveien fra Engane, mens fra sør går skogsbilvei fra Fjæregrenda. I begge tilfeller er det snakk om private veier hvor du ikke uten videre kan benytte motorkjøretøy. Men sykkel og apostlenes hester står du naturligvis fritt til å benytte.
Nærmest reservatgrensa med bil kommer du ved Husrønningen, som ligger øst for Brånakollane. Herfra må du imidlertid krysse en eng som benyttes til fórproduksjon, så om våren og sommeren er dette alternativet ikke å anbefale. Jeg tviler på at hverken bonden eller dyrene hans setter pris på at du tråkker i salaten.
Likevel var det denne ruta jeg valgte da jeg besøkte Brånakollane i midten av september. Dyrkingsperioden ved Husrønningen over, og dessuten gikk et tydelig traktorspor tvers over enga. Jeg fulgte dette opp til skogkanten på den andre siden.
Porselenshatt i Brånakollane naturreservat.
Fra dette utgangspunktet kom jeg rett opp til noen av de rikere områdene i reservatet etter bare 600 meters vandring. Men vokste tett skogen er tett her, og det var noen bratte og kronglete skrenter å forsere. Sånn sett er det kanskje enklere å bruke sykkel på de nevnte skogsbilveiene, selv om turen blir betydelig lengre.
Opp på kollene vokste mosegrodd bøk og eik i skjønn forening, og det var litt som å dykke ned i en egen verden under løvkronetaket i skogen. Den vakre og svært fotogene soppen porselenshatt vokste i rikt monn på gamle og døde bøketrær.
Jeg er ikke fagnerd på biologifeltet, så jeg fotograferte det jeg fant mest iøynefallende og estetisk. Sjeldne arter av sopp og planter er dessuten mer utfordrende å finne for en ufaglært, så det brukte jeg ikke tid på.
Jeg fant imidlertid store mengder hjortelusflue og mygg. Eller rettere sagt: De fant meg i stort antall. Det ble naturligvis en del kløe de neste dagene, så det er kanskje best å anbefale denne turen til vår eller tidlig sommer.
Silkekjuke i Brånakollane naturreservat.
Kilder:
Natur i Vestfold – veiviser til naturvernområdene og Færder nasjonalpark, Skagerrak Forlag / Fylkesmannen i Vestfold 2014.
Naturbase faktaark – Brånakollane naturreservat, Miljødirektoratet (hentet 21.11.2023).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 01.12.2023. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
