Sjøgata er en av Mosjøens mest kjente severdigheter. Den lange rekka av trehus og brygger fra 1800-tallet var truet av riving på 1970-tallet, men noen ville det annerledes. Det er byens innbyggere glade for nå.
“Riv alt sammen”
Mosjøen ligger i Vefsn kommune, langt sør i Nordland fylke. Den 1929 km2 store kommunen har rundt 13000 innbyggere, og snaue 10000 av disse bor i byen der det 16 mil lange Vefsna-vassdraget munner ut i Vefsnfjorden. Elva er uten større naturinngrep, og en av Norges beste sjøørretelver. For øvrig er landskapet preget av vakkker skogs- og fjellnatur. E6 går gjennom byen, og det er kort vei ut til den vakre Helgelandskysten. Men det er Sjøgata som er Mosjøens perle.
“Riv alt sammen” var oppsummeringen i Vefsn kommunes reguleringsplan for 1970. Behovet for parkeringsplasser i sentrum av Mosjøen var viktigst å tilfredsstille, mente mange den gangen. Men slik gikk det ikke, og Sjøgata kan i dag vise frem Nord-Norges lengste rekke av trehus og -brygger fra 1800-tallet. Gata er nå antakelig byens mest kjente severdighet, og her finnes i dag boliger, restauranter, gallerier, museer og ulike småbutikker i skjønn forening.
Ved Sjøgata, Mosjøen.
Det gamle trehusmiljøet har sin opprinnelse fra 1866. Da ble det etablert et stort sagbruk i Mosjøen, og en Klondyke-lignende stemning oppstod. Byen ble en møteplass for engelske plankebaroner, samiske tømmerfløtere, svenske fjellbønder og skreddere med impulser fra det store utlandet. Et handelssentrum var etablert ved utløpet av Vefsna.
Men det varte ikke evig. Ved andre verdenskrigs slutt var Sjøgata en forfallen bydel. Mange innbyggere så på den som en stor skamplett for byen, og det var et lite populært strøk å bo i. Fattigdom og fyll ble forbundet med området ved Vefsnas utløp i fjorden.
Ved Sjøgata, Mosjøen.
En levende del av Mosjøen
Rivingsplanen fra 1970 møtte heldigvis motstand. Beboere og mange andre interesserte mobiliserte mot riving, de så tvert imot verdien i å ta vare på det gamle trehusmiljøet. 1975 var Europarådets arkitekturvernår, og det ga økt publisitet om det som skjedde i Mosjøen. Dette førte til økte bevilgninger for å bevare Sjøgatas bymiljø.
Arkitekter, fargespesialister og Riksantikvaren ble viktige støttespillere i bevaringsarbeidet. Til og med daværende kronprinsesse Sonja engasjerte seg. Målet var at Sjøgata skulle bli en levende del av Mosjøens sentrum, ikke bare et friluftsmuseum.
Ildsjeler, som medlemmene i Lydiabryggas Venner, bidro til at den gamle og falleferdige trehusbebyggelsen ikke ble revet. Derimot satte de i gang et stort arbeid med å restaurere gamle brygger og sjøhus til sin opprinnelige stil. Det ble lagt vekt på riktig bruk av gamle byggeteknikker, redskaper, farger og andre detaljer. Betydelige offentlige midler ble bevilget til det omfattende arbeidet.
Lydiabrygga ved Sjøgata, Mosjøen.
Ett av målene i bevaringsarbeidet var å ta i bruk det største bygget som kultur- , miljøhus og kafé, det som i dag heter Kulturverkstedet. Det gamle handelshuset ble oppført i 1862 av handelsmannen Jacob C. Jacobsen. I sin tid var bygget Mosjøens største og fineste forretningsgård.
Arbeidet med å bevare handelshuset startet i 1981, og tre år senere stod det praktfulle flerbrukshuset ferdig. I dag er Kulturverkstedet et kjent og kjært samlingspunkt i Mosjøen.
Sjøgata har blitt Mosjøens fremste turistattraksjon, og bevaringsprosjektet må anses som en stor suksess. Mye av det historiske bymiljøet er nå fredet, og brukes aktivt av både lokalbefolkning, turister og næringsliv. I 2004 ble Sjøgata-miljøet tildelt Olavsrosa, Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke.
Ved Sjøgata, Mosjøen.
Opplev Sjøgata
De engelske plankebaronene har forlengst forsvunnet, men mange av de gamle naustene, bryggene, forretningsgårdene og boligene står fortsatt ved elvebredden der de ble reist for over 150 år siden. Med uthus, skur og rare tilbygg som klorer seg fast, gjør de Sjøgata til en levende og sjarmerende del av Mosjøens sentrum.
Sjøgata har et pulserende miljø med handel, servering, overnatting, gallerier, kunstutstillinger, antikviteter, museum og gjestehavner. Helt vanlige Mosjøværinger bor i mange av husene langs gata, og de er vant til at turister ferdes gjennom hagen deres og kanskje titter inn vinduet.
Gammel bensinstasjon ved Sjøgata, Mosjøen.
Innbyggerne i Mosjøen er stolte av den gamle bydelen, og de viser den gjerne fram til besøkende. Så ta deg en rusletur mellom de gamle sjøhusene og bryggene fra 1800-tallet, og ta inn detaljene og fargebruken i bygningene. Besøk gjerne kremmerne og håndverkerne som holder til i gata, og ikke minst: Gå på kafé, slik vefsningene gjør, særlig på formiddagen. Latter og prat sitter løst, og blandes med klirring fra kaffekopper mens alle verdens problemer finner en «løsning».
Trenger du overnatting, mangler det heller ikke på tilbud. Det gamle, ærverdige Fru Haugans Hotel ligger lengst sør i Sjøgata. Hotellet har vært drevet i over 200 år, og er Nord-Norges eldste. Det er omgitt av en stor og flott hage med egen gjestehavn.
Fasade i Sjøgata, Mosjøen.
Flere gjestehus tilbyr også overnatting i Sjøgata. Husene har navn etter tidligere beboere, som f.eks. «Ola Oktoberbrygga», «Aabakkengården», Stallen og Svenskloftet. De er koselige og historisk riktig innredet, men har allikevel fasiliteter som trengs for at gjester skal trives. I disse husene kan du nyte morgenkaffen ved kjøkkenvinduet, omtrent som på 1800-tallet.
Helgeland Museum har sin egen brygge i Sjøgata, her vises spennende utstillinger gjennom hele året. Den faste utstillingen «Historien om en by» viser historien om det fargerike livet i Sjøgata og Mosjøen, Helgelands eldste by.
Et humoristisk innslag er Kontoret for håpløse oppfinnelser. Her utvikles de mest ubrukelige hverdagsting for alle og enhver. Og nettopp alle og enhver kan finne glede og inspirasjon med et besøk i Sjøgata, Mosjøens perle. God tur!
Ved Sjøgata, Mosjøen.
Kilder:
Vefsn, Wikipedia (hentet 08.11.2022).
Historiske Sjøgata, Visit Helgeland (hentet 08.11.2022).
Publisert 20.11.2022. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
