Der Sørlandet møter Vestlandet, der ligger Hidra. Østover er kysten, i alle fall delvis, beskyttet av skjærgård. Vestover er det brutalt slutt på det. I dette skjæringspunktet ligger øya vi skal besøke, den “siste” sørlandsøya.
Øya i skjæringspunktet
Vestover strekker kysten seg med en høy og bratt fjellvegg ut mot Nordsjøen, uten beskyttende holmer eller øyer utenfor. De nådeløse bølgene hamrer rett mot bergveggene her ute når stormen raser. Østover blir kystlandskapet mer gjestmildt, og etter hvert ligner det mer og mer på det idylliske vi forbinder med Sørlandet.
I dette skjæringspunktet ligger øya Hidra, men kan den kalles “den siste sørlandsøya”? Tja, tanken var om du reiser langs kysten fra Kristiansand til Stavanger, er Hidra den siste øya du passerer mens du fortsatt er på Sørlandet. Så slik sett er betegnelsen innafor.
Ved Kirkehamn på Hidra.
Hidra hører i alle fall til Flekkefjord kommune, og den dekker et areal på drøyt 20 km². Den var den største øya i det tidligere Vest-Agder fylke, og det er det drøyt 300 m brede Hidrasundet som skiller Hidra fra fastlandet. Topografien er kupert, og høyeste punkt er Langelandsfjellet på 291 m.o.h.
Det bor litt over 500 mennesker på Hidra, men mange har også fritidsbolig her, så folketallet øker nok noe i feriesesongene. Fastlandsforbindelsen er ferga mellom Lauvnes og Kvellandstrand inne på fastlandet. Dit kommer man langs fylkesvei 469, som tar av fv 44 like vest for Flekkefjord by.
De viktigste næringene på Hidra er lakseoppdrett og fiske og det finnes fiskemottak og foredlingsindustri i Kirkehamn. Øya har også fått noe mer turisme de senere årene.
Ved Kirkehamn på Hidra.
Vakre Kirkehamn
Kirkehamn er en gammel uthavn, og det største tettstedet på Hidra. Det ligger lengst vest på øya, og har som nevnt både fiskemottak og fiskeforedling. I tillegg er det bobilcamping og nærbutikk her. Kirkehamn er et særdeles idyllisk og vakkert sted, med hvit trehusbebyggelse rundt den lille vågen.
På et nes ved nordsiden av havna finner vi Hidra kirke. Den hvitmalte bygningen sto ferdig i 1854, og den åttekantet og korsformet. Kirka er dermed en mellomting mellom en langkirke og en korskirke. Den har 700 plasser, og er således blant de større kirkene i denne regionen.
Det har trolig vært en steinkirke i Kirkehamn allerede fra 1060. Kirka lå tidligere under Sokndal i Dalane, men etter svartedauden mistet antakelig øya rett til egen prest. Det var ofte avlyste messer på grunn av den lange og vanskelige veien fra Sokndal.
Ved Kirkehamn på Hidra.
På Hågåsen like bak havna bygget tyskerne et temmelig omfattende artillerianlegg, på grunn av Hidras strategiske beliggenhet. Hitterøy Kystfort hadde over hundre soldater utstasjonert, og det vokste frem en hel liten by oppe på åsen. Her var det kommandantbolig, offisers- og mannskapsforlegninger, lasarett, messe, ammunisjonslager, kanonstillinger og luftskyts.
Det ble skutt mot britiske fly fra fortet under krigen, men dette ble aldri gjengjeldt med bombing. I dag er Hågåsen et svært populært turområde, og den 157 meter høye åsen er et fantastisk utsiktspunkt.
Ved Hidrasund på Hidra.
Delt i to ved Hidrasund
Navnet Hidra stammer fra flertallsformen Hitrar, av norrønt Hitr. Det kan bety ‘den splittede’ eller ‘oppskårne’, som kan peke på at øya nesten er delt i to av Rasvågen og det korte dalsøkket innenfor, som fører over til Hidrasundet.
Gjennom dette dalsøkket er det bygget en smal kanal. Eidekanalen gjør at den østre og vestre delen av øya er skilt fra hverandre av vann, men allikevel forbundet via bruer. Småbåter kan tryggere komme seg inn i Hidrasundet gjennom kanalen enn å seile på utsiden av øya.
På begge sider av kanalen ligger gammel trehusbebyggelse, og dette stedet har navnet Hidrasund. Det er en ekte sørlandsperle i et begynnende vestlandslandskap.
Trange gater i Rasvåg på Hidra.
Hvitmalte trehus i Rasvåg
Rasvåg ligger på den østre delen av Hidra, og er i likhet med Kirkehamn en gammel uthavn. Havna i Rasvåg ligger godt beskyttet bak en dobbel skjærgård. Innseilingen til det ytre havnebassenget er ganske enkel, og herfra kunne gamle dagers seilskuter varpe seg inn til det indre bassenget. Varping betyr å dra skutene inn ved hjelp av tau og landfaste påler.
Hvitmalt trehusbebyggelse er det dominerende også i Rasvåg. Den gamle bebyggelsen omkranser Veisevågen på østsiden av Rasvågen, og i tillegg er flere holmer tett bebygd. Gunnersholmen var en gang Norges tettest befolkede øy. Ikke bare sto husene tett, barnekullene i dem var ofte store.
Ved Rasvåg på Hidra.
På en liten holme inne i vågen ligger en gammel slipp, hvor man fra gammelt av har kjølhalt og reparert seilskuter. Den ser ut til å være i bruk fortsatt, en mindre fiskebåt lå oppe på slippen da vi besøkte Rasvåg denne høsten.
Den gamle skolestua i Rasvåg er tatt i bruk som museum. Det har fått navnet «Fedrenes minne», og er en original samling som forteller om øyas lange historie.
I dag er mange av husene i Rasvåg tatt i bruk som fritidsboliger, og de strår tomme om vinteren. Til tross for dette lever nærbutikken her i beste velgående. I 2017 feiret den vesle butikken 100 års drift i de samme lokalene.
Ved Rasvåg på Hidra.
Kilder:
Rune Nylund Larsen: Uthavnene på Sørlandet, Galleri Nylund Larsen 2017.
Geir Thorsnæs, Per Roger Lauritzen: Hidra, Store Norske Leksikon (hentet 3.11.2023).
Hidra, Wikipedia (hentet 3.11.2023)
Kystfortet Hitterøy, Lister Friluftsråd (hentet 6.11.2023).
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 07.11.2023. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
