Utenfor Tønsberg i Vestfold ligger et naturreservat med edelløvskog som minner om forholdene vi finner lenger sør i Europa. Her finner vi alle de norske edelløvtrærne, i tillegg til en rik soppflora med sjeldne arter.
Blant skogens kjemper
Det er november, og vi tar en tur til et lite naturvernområde utenfor Tønsberg. Det er tåke i lufta, og ganske kjølig. Vi befinner oss ved Jarlsberg hovedgård nord for byen, og skal besøke Gullkronene naturreservat.
For å komme dit er det lettest å parkere bilen ved Ilene innerst i Byfjorden. Derfra går vi ca 500 m på grusvei, som halvveis krysser den trafikkerte Semslinna. Litt etter krysses også jernbanen, så vær varsom her.
Gullkronene ligger som to oaser eller øyer i et vidt og flatt kulturlandskap, med store åkre i alle retninger. De rike vekstforholdene her minner mye om de vi finner i sydligere strøk av Europa. Den frodigheten og variasjonen man finner i skogene ved Gullkronene, er sjelden i landet vårt.
Naturreservatet kan by på flotte naturopplevelser. I mai dekkes skogbunnen av tepper med hvitveis, mens november domineres av de nakne trekjempene som ruver over oss.
Høststemning i Gullkronene, Tønsberg.
Gammelt kulturlandskap
Gullkronene er en del av et svært gammelt og rikt kulturlandskap. Sem har aner tilbake til vikingtida, da den gamle kongsgården Sæheimr skal ha ligget her. De mange gravhaugene i området er vitnesbyrd om bosetting i jernalder og vikingtid. På den tida gikk Byfjorden nesten helt inn til Gullkronene, og den store gravhaugen Ratsebu Høi var godt synlig fra sjøen.
Skogen i Gullkronene har utviklet seg gjennom århundrers skjøtsel. Fra andre halvdel av 1600-tallet pleide man skogen i Gullkronene på en slik måte at eik med store dimensjoner ble fremelsket.
Tømmer fra skogen ble sendt til Danmark til bruk i skipsbygging. 350 år senere hentet man på ny ut storvokst eik i Gullkronene. I 2010 felte man treet som ble benyttet til kjølstokk i en ny, fullskala kopi av Osebergskipet.
Høststemning i Gullkronene, Tønsberg.
Rikt naturreservat
Gullkronene ble fredet som naturreservat i juni 1980. Formålet med fredningen er å ta vare på de to edelløvskogbestandene med en variasjon og frodighet som er sjelden for Norge. Det rike fuglelivet hører også naturlig med i fredningsformålet.
I Gullkronene finner vi alle de norske edelløvtrærne, som er ask, bøk, lind, eik, hassel, lønn, svartor og alm. Alle trinn i trærnes livssyklus kan observeres, det gjelder alt fra unge trær til råtne stammer liggende i skogbunnen. Dette gir et godt grunnlag for et stort mangfold av både plante- og dyrearter.
Mange av edelløvskogens fuglearter kan du være så heldig å se i Gullkronene. Her finnes både bøksanger, munk, hagesanger og gulsanger. Hullrugere som kaie, skogdue, spetter og meisefugler er også typiske i naturreservatet. Løvskogen er også rik på insekter, spesielt gjelder det arter som er knyttet til hule trær og død ved.
Svovelkjuke i Gullkronene naturreservat.
Sjelden sopp og viltvoksende humle
Ca 400 sopparter er funnet i Gullkronene. Mer enn halvparten av disse vokser på levende og døde trær, stubber og greiner. Rundt 60 av soppartene er sjeldne eller utrydningstruede. Området er velkjent blant botanikere, som har gjort undersøkelser og innsamlinger her helt fra 1880-årene.
Et eksempel på en meget sjelden sopp er Safrankjuke. Den vokser på grove og svært gamle eller døde eikestammer. Den ble første gang funnet i Norge i 1883, nettopp her i Gullkronene.
Så gikk det over hundre år før neste funn, i 1995. Den synlige delen av soppen vokser frem sommerstid, og tørker inn utover høsten. Inne i stammen kan den leve et skjult, mangeårig liv som en vev av fine tråder.
Lønnetre i Gullkronene, Tønsberg.
Planten humle ble brukt som smakstilsetning ved ølbrygging, og det ble derfor anlagt en humlegård i Lille Gullkrone i 1831. På den tida høstet man humle fra en lang rekke humlehager over hele landet, helt opp til Lofoten.
I dag er humlen viltvoksende i denne skogen, den setter sitt tydelige preg på svartorskogen i Store Gullkrone. Humlen visner om høsten, men den kan klatre høyt i trær og busker i løpet av en sesong. Veksten er målt helt opp til 18 cm i døgnet.
Skogen i Gullkronene er som nevnt utviklet gjennom målrettet skogskjøtsel opp gjennom århundrene. En aktiv skjøtsel må opprettholdes for å bevare skogens karakter og egenart. Viktige tiltak i dette er å la store, gamle trær vokse fritt, samtidig som man hindrer videre spredning av bøk.
Høststemning i Gullkronene, Tønsberg.
Novemberstemning
Vi besøkte Gullkronene en tåkete novemberdag. De nakne trekjempene ruvet over oss, mens irrgrønn mose kjempet mot oransje løv om å være det mest fargesterke innslaget på skogbunnen. Vi fulgte en sti inn i mellom de grå trestammene i Store Gullkrone, og tok noen avstikkere ut i terrenget her og der.
Tåkestemningen i skogen var helt spesiell denne dagen, og det var en flott naturopplevelse som ble oss til del. Det manglet heller ikke på fotomotivene i skogen.
Vi antar imidlertid at skogen gir et ganske annet inntrykk når hvitveisteppene lyser opp mellom trærne i mai, eller når løvtaket gir mer skygge en gang utpå sommeren. Vi kommer nok tilbake til Gullkronene da.
Skogsinteriør i Gullkronene, Tønsberg.
Kilde:
Gullkronene naturreservat, informasjonstavle – Fylkesmannen i Vestfold 2011.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 08.04.2021. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
