Like ved Norges vestligste fastlandspunkt på Vardetangen finner vi Krossøyna, lengst nord i Austrheim kommune på Vestlandet. Her ligger et av de best bevarte sjøbruksmiljøene langs hele Vestlandskysten. Her var det godt skjermet mot uvær.
Krossøyna
Lengst nord i Austrheim kommune, i Vestland fylke, ligger Krossøyna. Eller bare Krossøy, som det også skrives. Vi er i øyriket som kalles Rongevær, omtrent midt på Vestlandskysten. Det er en drøy times kjøring sørover til Bergen.
Krossøyna ligger der Fensfjorden, Fedjefjorden og Rongeværsleia møtes. Det kan være opphavet til øyas navn, men det finnes også andre teorier. For eksempel brukte man i gamle dager kors som seilingsmerker, og det kan tenkes at det har stått et slikt kors på Krossøyna.
Før kirkebygningenes tid ble det satt på steinkors på steder der det ble holdt messe. Gammel tradisjon skal ha det til at det fantes et slikt steinkors på Krossøyna en gang langt tilbake i tida.
Krossøyna i Austrheim, Vestland.
På øya ligger hus og innmark på østsida av øya, her er det mest skjermet mot vestavind og sjøsprøyt fra storhavet. Gårdstunene ligger litt unna sjøkanten og naustene, mens et velkonstruert steingjerde skiller innmark fra utmark. Fra bolighusene går stier til uthus og naustklynga ved sjøen.
Det er utvilsomt fisket som har vært hovednæring på Krossøyna. Jordbruket har vært tilpasset daglig husholdning.
Krossøyna fikk fastlandsforbindelse i 1995, før det var det båttransport som gjaldt for fastboende og tilreisende her ute. I dag er det fire gårdsbruk med fast bosetting på øya.
Sjøbod i Gamlehamna på Krossøyna.
Fredet sjøbruksmiljø i Gamlehamna
I ei lita vik på østsiden av Krossøyna ligger Gamlehamna, et av de best bevarte sjøbruksmiljøene på hele Vestlandskysten. Havna ligger skjermet mot øst av noen småholmer, så her var det særdeles gode havneforhold.
Det står ti hus i Gamlehamna. Det er fire naust, fire sjøboder, og to torvhus. Naustene var først og fremst lagringsplass for båter og fiskeredskap. På framsida var det laget såkalte lunner hvor båter ble dratt opp for å unngå at de ble vanntrukne og dermed tyngre å ro.
I Gamlehamna på Krossøyna.
Sjøbodene var hovedsakelig arbeidsplass og lagringsplass for fisk. Her ble fisken sløyet, saltet og lagret i tønner og kasser. Man kunne legge til med båt ved bodene, slik at det ble mulig å bruke taljer og andre løftemekanismer for heise tyngre last rett inn.
Torvhusene ble brukt til lagring av torv som ble tatt ut på øya Lyngoksen i mai eller juni. Torv var det mest brukte brenselet her ute i det treløse kystlandskapet.
Ved Gamlehamna på Krossøyna.
Lunner, kaier, hoper og grunnmurer er laget i naturstein, lagt med omhu, stein på stein. Husene er satt opp som grindbygg, de fleste ble bygget på slutten av 1800-tallet. Men deler av bygningene kan godt være eldre. I disse kyststøkene har grindbygging lange tradisjoner, i alle fall tilbake til vikingtida, men kanskje enda lenger. Krossøyna og øyene har historisk vært skogløse i lang tid, og tømmer ble derfor fraktet ut hit fra Masfjorden, inne i fjordstrøkene. Det ble byttet mot fisk og fiske-produkter.
Kulturlandskap og bygninger utgjør en sjeldent harmonisk helhet på Krossøyna, og dette sjøbruksmiljøet har høy nasjonal verneverdi. Det er et minne om tida da fisket var livsgrunnlaget på øya, om liv og arbeid i gamle dager, og sammenhengen mellom mennesker og naturressurser. Et besøk kan varmt anbefales. God tur!
Ved Gamlehamna på Krossøyna.
Kilder:
Nils Georg Brekke, Aud Karin Skagen: Krossøy, Grind 2013.
Informasjonstavle, Hordaland Fylkeskommune 2008.
Se flere bilder fra Gamlehamna
Publisert 21.01.2023. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
