Vi er på vintertur i Finnmark, og reiser vestover i fylket. Turen går fra Alta mot Øksfjord, men vi tar en liten avstikker til Nord-Troms. Det er mye flott vinterlandskap å oppleve på denne strekningen.
Videre på vinterturen
Etter isfotograferingen i Alta, bar det ut på E6. Jeg svingte vestover, og fulgte veien utover langs Altafjorden. Målet var Sørøya, men før jeg kom så langt, var det ett og annet langs veien jeg hadde lyst til å utforske. Været var overskyet, og vinden fra Finnmarksvidda trakk fortsatt utover Altafjorden. Til tross for det ble første stopp ute på Isnestoften, et utsatt nes der Altafjorden møter Langfjorden.
Valtoften og Langnesholmen ved Isnestoften, Alta.
Isnestoften
Den lille grenda Isnestoften ligger ytterst på Langnes, eller Lákkonjárga på nordsamisk. De rundt 70 fastboende kan se den brede Altafjorden på østsiden av neset, mens Langfjorden strekker seg sørvestover på fra den andre siden. Utenfor neset ligger Langnesholmen, som henger sammen med fastlandet langs den smal tangen som kalles Valtoften. Men det er bare på lavvann.
Arkeologiske utgravninger har avslørt at Isnestoften har hatt sammenhengende bosetting siden eldre steinalder, som betyr at det har vært mennesker her i minst 6000 år. Det er funnet helleristninger og hustufter fra både eldre og yngre steinalder, og 3000 år gamle spor av korndyrking. Samiske hustufter og avfallsdynger fra 1600-taller er også registrert.
Jeg gikk opp på Storhaugen, som gir fint overblikk over området. Det var kaldt i den sure vinden som kom feiende utover fjorden, så jeg passet på å holde meg i le. Oppe på den 69 m høye haugen fikk jeg fikk fin utsikt mot neset med Langnesholmen utenfor. Det turkisgrønne sjøvannet kompletterte en vinterblå fargepalett i forblåste landskapet her ute.
Ved Jøkelfjorden, Kvænangen.
Avstikker til Jøkelfjorden
Turen gikk videre langs den tre mil lange Langfjorden, E6 følger hele sørsiden av fjorden fra Isnestoften til Langfjordbotn. Derfra er det bare få kilometer over Alteidet, så er vi plutselig i Nord.troms, nærmere bestemt i Kvænangen kommune. Den har navn etter den snaut 70 km lange fjorden som ligger lengst nord i Troms.
En kort avstikker fra Alteidet finner vi Jøkelfjorden, en vakker fjordarm av Kvænangen. Den skjærer seg 15 km inn mot Øksfjordjøkelen, en rundt 40 km² stor platåbre på fylkesgrensa mellom våre to nordligste fylker. Fjorden er omgitt av høye fjell, og innerst velter Isfjordjøkelen seg ned mot fjordbotnen. Jeg fotograferte flere steder langs fjorden, og fikk festet fine vinterbilder på minnebrikken også her.
På Finneset ved Øksfjorden.
Vinterlandskap langs Øksfjorden
Ferden fortsatte tilbake til Langfjorden på Finnmarkssiden av fylkesgrensa, men nå fulgte jeg veien på motsatt side av fjorden. Her går fylkesvei 882 via Tappeluft til Øksfjord i Loppa kommune. Veien går i et storslagent landskap langs Øksfjorden. I likhet med Jøkelfjorden er det også her høye fjell med breer på toppen.
Det er fint utsyn mot Øksfjordjøkelen, som har Finnmarks høyeste punkt på 1191 m.o.h. Det er nå fast fjell som stikker frem fra breen, etter at toppen var dekket av is inntil for få år siden. Langs Øksfjorden er det mange fine steder for landskapsfoto, og jeg benyttet en svært lang ventetid på fergeavgangen så godt jeg kunne frem til mørket falt på.
Vinterkveld på Ystneset ved Øksfjord.
Se flere bilder fra denne turen
Publisert 25.02.2018. Sist oppdatert 24.03.2024.
Tekst og foto: Vidar Moløkken.
